HJERTEVARMT OG SÅRT OM KJÆRLIGHET

 

Egentlig er jeg litt skeptisk til å lese bøker utgitt på «eget forlag» men når jeg la ut et bilde av bøker jeg skulle lese i forbindelse med pridemonth inne på instagram ble jeg kontaktet av forfatteren som spurte om jeg ville lese hennes bok også. Følger kontoen hennes  så jeg har fått med meg denne boken og trodd det var en sakprosa-bok eller noe uten at jeg har undersøkt dette nærmere. Når jeg leste hva boken handlet om var det ingen tvil, denne måtte jeg bare lese! Noe jeg slett ikke angrer på for denne skjønne fortellingen ville jeg ikke vært foruten og samtidig er det kjekt å lese noe av lokale forfattere for dette er nemlig en såkalt kortreist roman.

 

Forsvarlig behandling er en fortelling om det å forelske seg og som vi vet så kommer ikke denne forelskelsen like beleilig alltid. Det er kanskje ikke «time or place» å bli forelsket når en ligger skadet på et sykehus liksom.
Noen ganger er det også slik at man av ulike grunner tror at man ikke er verd å elske i det hele tatt og setter spørsmålstegn ved folks interesse for oss. Dette er noe av det denne romanen tar opp og det er  Eilif og Vegards fortelling hvor vi får begge guttenes persektiv underveis.

Eilif er i midten av tjueårene og jobber i barnehage. En dag faller han fra et tre og brekker foten og blir kjørt i ambulanse til akuttmottaket på Haukeland sykehus. På mottaket møter han den jevngamle sykepleieren Vegard som er den første som tar hånd om han, og like etterpå får Eilif er skikkelig angstanfall som Vegard hjelper han gjennom. Et ganske så heftig førstemøte kan man si.

Det kommer vel ikke som en overraskelse at dette er et «kjærlighet ved første blikk» møte vi blir vitne til. Begge ser ut til å lyse opp hver gang den andre er i nærheten, og siden Vegard tilfeldigvis har vakter på ortopedisk avdeling når Eilif blir innlagt der så sier det seg selv at de ser en god del til hverandre. Eneste aberet er at Elise er der hele tiden og prater hull i hodet på folk og passer på at Eilif får det han trenger. Jeg bare nevner det, en mer irriterene kjerring skal du lete lenge etter og det er ikke bare meg som syntes det. Tipper Vegard er helt enig med meg!

 

Fingertuppene hans blir liggende i håndflaten hans, de brenner, sender avgårde svermer med noe som svever og hopper, noe som treffer ham rett i magen. Alt er egentlig fremdeles der hvor det enkelt lar seg bortforklare. Alt som har skjedd til nå kan være et uhell, en misforståelse, noe velment og uskyldig som ikke betyr noe. Eller det kan være noe mer, hvis de vil at det skal være noe mer. Han ser ned på hendene deres, ser på Vegards hånd som så vidt er borti hans egen. Krøller forsiktig sine egne fingre oppover, stryker dem fjærlett og varsomt mot den myke huden på Vegards hånd. Det er helt stille i rommet, de holder pusten begge to, flytter bare så vidt ørsmå bevegelser fingertuppene sine mot den andres hud.

S.62

 

I likhet med romanen Håkon var ikke dette en «komme ut av skapet»- fortelling og strengt tatt så har vi vel pensjonert det berømte skapet etterhvert, det burde i hvert fall det. Og med tanke på at begge gutta er i midten av tjueårene så var det heller ingen «forelsket for første gang»- fortelling. Legning var et ikke-tema for her er det den gryende forelskelsen og kjærligheten som står i fokus. Det ble en del litt småkleine episoder som når crushet skal hjelpe Eilif i dusjen etter at han har lagt i flere døgn og svettet i en sykehusseng. Ikke akkurat sånn man tenker at man skal bli kjent liksom. Det ble med andre ord ikke alltid like enkelt for noen av dem å skille hvor grensen mellom pasient/sykepleier og Eilif/Vegard gikk.

Men heller ikke disse to skal dette gå helt uproblematisk for, de har begge sin bagasje de bærer med seg. Det er ikke bare Eilif som sliter med angsten sin, selv Vegard som er så rolig og avbalansert når han er på jobb har sine ting å stri med. Og de sekvensene som omhandler dette er veldig såre og jeg fikk vondt av dem begge to. Her fikk forfatteren godt frem sårbarheten og den usikkerheten som rådet hos dem.
Livet er jo sånn, alt er ikke bare bra hele tiden og uansett hva en har av bagasje så er man god nok som man er, god nok til å bli elsket tilbake. Men det er ikke alle som tror at de er verd det, verd å bli elsket for den man er, med sine feil og mangler.

Eiken har et godt og noe malerisk språk, når det er sagt så kunne boken med fordel gått gjennom en språkvask for et par steder virket det som det manglet et ord og andre steder kom det samme ordet to ganger etter hverandre. Jeg ble så oppslukt av selve handlingen at det likevel ikke ble så veldig forstyrrende for lesingen.
Hun er god til å formidle guttas følelser som kommer fort frem til overflaten og det gir kriblinger i magen selv for en garvet dame i femtiårene. Det er til å ta og føle på og jeg fikk vondt langt ned i stortåen enkelte ganger. Og noen ganger ble det ganske så hotte beskrivelser at jeg nesten satt og rødmet, men jeg må innrømme at det var herlig å lese om forelskelsen mellom disse to♥

Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg øynet hvilken serie boken var inspirert av og som ihuga Skam-fan syntes jeg det var kult. Når det er sagt så hadde romanen stått meget godt alene også uten alle Skam-referansene for Eiken har absolutt noe å bidra med som historieskaper. Og siden jeg nettopp har binget alle 15 sesongene av Greys anatomy så ble dette til en litt sånn «Skam møter Greys anatomy»- opplevelse for min del.

Fikk umiddelbart god kontakt med begge protagonistene og de kom innunder huden på meg med det samme. Det forteller meg at Eiken har lykkes med å skape karakterne selv om de er inspirert av et tv-par mange ble så glad i for et par år siden. De har sine særtrekk og står fint på egne bein og jeg satt aldri å tenkte at dette ikke handlet om Eilif og Vegard.

Ble helt revet med av fortellingen om disse to og det var så kjekt å lese en så hjertevarm kjærlighetsroman som samtidig ikke bare var rosenrød for det er jo nettopp slik livet er. Jeg tviler egentlig på om ting er helt slik på et sykehus som det ble beskrevet her og da tenker jeg særlig på replikker kolleger av Vegard kom med, men jeg tenker det må være innafor å ta seg kunstneriske friheter som forfatter.

Sitter med et håp om at det skal komme en liten oppfølger her for jeg kjenner jeg vil ha mer. Slukte boken i løpet av få timer og det hører til sjeldenhetene om dagene. Egentlig føler jeg for å fortelle enda mer om boken for den har engasjert meg veldig til tross for mine små innvendinger lenger oppe. Men jeg tenker at det er bedre at du leser den selv, om du vil lese en skjønn kjærlighetsroman med to karakterer du garantert kommer til å bli glad i. Og i de timene jeg leste denne boken glemte jeg nesten Matteo og David, du vet de to skjønningene fra sesong 3 av Druck og det sier ikke lite.

 

BOKEN ANBEFALES!

 

---

Forlag: Spiegelberg
Tittel: Forsvarlig behandling
Forfatter:Unni Cathrine Eiken
Format:Heftet
Sideantall: 304
Utgitt: 2019
Kilde: Bok tilsendt fra forfatteren

 

Forfatter

Foto: Unni Cathrine Eiken

Unni Cathrine Eiken er født i 1979 og Forsvarlig behandling er hennes første bok. Hun har tidligere skrevet denne som en fanfiction-fortelling under navnet Frieda Echte  men har siden endret både navn på karakterer og andre ting i forkant av utgivelse.

 

 

HILSEN BEATHE