Uten personlig ansvar av Lena Andersson

Nesten fire år skulle det går før jeg endelig fikk lest fortsettelsen på Ester Nilssons uforbederlige kjærlighetsliv fra Rettstridig forføyning. Siden jeg ikke noterer når jeg hører på lyd så blir dette en «fritt etter hukommelsen»-omtale.

 

uten personlig ansvar I Uten personlig ansvar har gått fem år siden hekten hun hadde på Hugo Rask fra den forrige boken. Hun har vært alene siden den gang helt til hun treffer skuespilleren Olof Sten og blir nærmest umiddelbart forelsket. De innleder snart et forhold til tross for at Ester er fullt klar over at han er gift og når han  gjør det klart for henne at han aldri kommer til å gå fra konen sin, Ebba, til fordel for henne så finner Ester det veldig vanskelig å tro ham på akkurat det. Hvorfor skulle han ellers prioritere å møte henne?( I følge henne så er han selvfølgelig like forelsket i henne som hun er i ham, han bare vet det ikke selv ennå) Og dessuten har de det så fint sammen at det må bety mye for ham også! Yeah, keep telling yourself that…. At hun ikke lærer!
Hun nevner Olof for venninnene sine og de aller fleste ber henne løpe så fort hun kan i motsatt retning men hun velger å høre på den av venninnene som mener hun må gå for det.

I likhet med den forrige boken blir jeg veldig frustrert over at Ester som ellers er et oppegående menneske kan være så blåst for å si det mildt når det gjelder forholdet sitt til menn. Her er det analysering på høyt plan og enhver varsellampe som lyser rødt eller i det minste burde lyse illevarslende blir galant oversett fordi hun klarer å vri hvert eneste spørsmålstegn til sin fordel(?) Alt blir tilskrevet kontoen om at Olof er interessert i henne.

Det blir en del gjentakelser gjennom boken og Ester blir stadig mer overbevist om at nå er det like før Olof kommer til å skille seg fra konen, hun må bare være litt mer tålmodig så går dette veien. Det gjør jo ikke det, vi som lesere vet det,Olof vet det og jeg tipper at Ester også innerst inne vet det – men hun vil ikke vite for det passer ikke inn i hennes romantiske forestillinger om at det blir hun og Olof til slutt.
Disse stadige gjentakelsene tenker jeg må til for at vi skal forstå hvor fastlås Ester virkelig er og jeg som leser har mest lyst til å filleriste henne samtidig som det er vondt å lese om en dame som er så hekta på å få det til denne gangen at hun er villig til å godta hva det enn skulle være. Han ditcher henne flere ganger men enten så kontakter hun ham igjen etter en stund eller så gjør han det. Jeg forstår på en måte at hun går og bærer på dette håpet innerst inne for fordi hver eneste gang hun blir noe kjølig ovenfor ham blir han veldig innsmigrende og varm ovenfor henne, og da biter hun på og forholdet mellom dem blir bedre igjen. Men blir hun for klengete på ham så skyver han seg unna. Det går i en evig runddans. Jeg kjenner at jeg ikke hadde orket dette men det er på ingen måte et enestående tilfelle dette for det finnes mange «Estere» og «Olofer»  der ute.

Alle disse analyseringene av Olof om det han sier og gjør forteller oss veldig mye om hvor fastlåst den godeste Ester er. For her blottlegger hun hele sjelen sin og jeg får mer og mer sympati med henne selv om jeg har lyst til å skrike ut «Nei!,Ester!» ved mange anledninger. Jeg blir både frustert, oppgitt og enkelte ganger blir hennes «dumhet» direkte morsomt å lese om, i all sin tristhet. For det er litt trist å se at et menneske kaster bort mye av tiden sin på en som overhodet ikke vil ha henne. Det er i disse sekvensene hvor forfatteren samtidig bruker en del «fremmedord» at hun også er aller best etter min mening. Det er velskrevet til tusen og sånn sett en fryd å ha på øret.

Jeg ble mildt sagt overrasket mot slutten for jeg hadde ikke sett for meg dette scenarioet og jeg ble provosert av at den mest «uskyldige» part skulle sitte igjen som the «bad guy», horen av Babylon,  den verste av de verste. Jeg forsvarer ikke de som ligger seg ned med en mann som er gift selv om jeg overhodet ikke forstår valget deres,men så er det vel mannen som har den største feilen ved å være utro.

Ester fremstår for meg som et redelig menneske som egentlig ikke har lyst til å ødelegge forholdet mellom Olof og konen, men så er det det at hun elsker ham og har lyst til å leve med ham, og han utnyttet situasjonen til det fulle, brukte henne for det hun var verd for han visste hele tiden hvor landet lå an hos Ester og kunne latt være å bruke følelesene hennes på den måten han gjorde, han var jo egentlig aldri snill med henne. Men i forelskelsens rus ser ikke Ester dette.
At Olof har en elskerinne sier vel også kanskje litt om det ekteskapet han er i, men så er det Ester som sitter igjen som svarte-Per til slutt. Utrolig provoserende.

Jeg likte boken veldig godt selv om jeg er usikker på om jeg liker Ester, jeg fikk i hvert fall veldig sympati med henne og hun fortjente så absolutt ikke den behandlingen hun fikk. Hennes eneste «forbrytelse» var vel å falle for feil mann,igjen?

Den måten Andersson går i dybden på gjør denne boken mye bedre enn andre bøker jeg har lest om håpløs kjærlighet. Både denne og Rettstridig forføyning anbefales!

 


Forlag:Lydbokforlaget/ Gyldendal
Original tittel: Utan personligt ansvar
Norsk tittel: Uten personlig ansvar
Forfatter:Lena Andersson
Oversetter: Bodil Engen
Format:Lydbok
Spilletid:9 timer
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud
Utgitt:2014
Min utgave:2017
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Andersson-Lena_Foto-Henric-Lindsten-
Foto: Hendric Lindsten

Lena Andersson er født i 1970 og er en svensk journalist og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1999 med boken Var det bra så?Hun har siden gitt ut flere bøker hvorav fire av dem er oversatt til norsk.

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

4 kommentarer om “Uten personlig ansvar av Lena Andersson

  1. Du har virkelig dypdykket ned i Ester -)
    I motsetning til Tine likte jeg den første best, husker ikke helt hvorfor. Gikk for å sjekke gamle blogginnlegg med ser at jeg bare har skrevet om den første, toern er spredd rundt i utallige kommentarer/felt, men tror jeg mente noe som at de var kjærlighet fra motsatt side, altså at i første boka tar hun alt bokstavelig og i den andre betyr ord ingenting. (Sense?). Har lest den siste Andersson også, men den var gudsjammerlig kjedelig..

    Liker

    1. Ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener og det er vel min oppfatning også. Hun hadde ikke ville sett ting om hun fikk det inn med te-skjeer en gang! 😀 Det er jo helt håpløst.
      Ang siste boken har jeg ikke lest, er det Sveas sønn? Lurte på å lese den men det blir ikke helt ennå.

      Liker

  2. Den Ester, den Ester hun kan gå den mest tålmodige på nervene. Tenkte meg du ville like boken, selv om Ester er litt av en karakter. Husker jeg likte den bedre enn den forrige, denne gangen var jeg jo litt forberedt. Hørte Lena Andersson snakke på Kapittel, så jeg er forberedt og ser frem til den neste romanen hennes.

    Liker

    1. Ja, man kan bli ganske så oppgitt på henne når hun ikke serhva som skjer og i hvert fall når hun har vært ute for det samme før. Men så er det jo flere som Ester der ute så hun er ikke et enestående tilfelle.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.