Kjære Gud,kommer du snart?-Det er så rotete her av Marianne Magelssen

LÆRERIK OG ÆRLIG SELVHJELPSBOK!

Jeg fikk en forespørsel av forfatteren før jul om jeg ville lese denne boken og etter å ha lest litt om den bestemte jeg meg for å takke ja, men det var med noen kvaler for jeg er vanligvis ikke en person som liker å lese selvhjelpsbøker, men det eneste jeg angrer på i ettertid er at det tok meg så lang tid å faktisk begynne på den. Boken ble slukt på et par ettermiddager, kun avbrutt av Klæbo som tok sitt første VM-gull på torsdag.

kjære gudNå har jeg ikke lest så uhorvelig mange selvhjelpbøker i mitt liv men jeg tør å påstå at Kjære Gud, kommer du snart? – Det er så rotete her er en noe annerledes selvhjelpsbok enn dem man vanligvis leser for den er ikke belærende i det hele tatt og det var ganske så befriende. Nå leser man vel bøker av denne typen for å lære ett og annet,men her var det ingen pekefinger som kom i min retning og det likte jeg.
Boken er også veldig personlig da den handler om erfaringer forfatteren selv har gjort seg.
Nå er det ingen som går gjennom livet uten å møte motgang en gang imellom,det kan vi ikke vegre oss mot men det vi kan gjøre er å lære oss hvordan vi takler den motgangen på best mulig måte og verktøy til å gjøre nettopp det får vi i denne boken.

Forfatteren opplevde å gå på en smell når det kom frem at hennes nye samboer fortalte at han skulle ha barn med en annen. Nå var det slik at barnet ble unnfanget før de ble kjærester så det var ikke utroskap med i bildet.
Likevel  ble dette en vanskelig ting for henne å takle og hun merket endringer ved seg selv men hun ikke hadde de riktige verktøyene til å komme seg gjennom denne tøffe perioden og oppsøkte både psykolog og terapeut, men hun følte ikke at noe hjalp før hun møtte på en terapeut som ikke var som alle andre skulle det vise seg.

Vi følger hovedpersonen hjemme og i samspill med både samboer,egne barn og bonusbarna samt at vi følger henne til terapeuten og mye av boken er lagt opp slik at vi følger samtalene de har på kontoret. Terapeuten fremstår mye hardere enn terapeuter bruker å være og her er det ingen trøst å hente, ingen kjære mor. I stedet får hun utdelt en rekke verktøy hun skal ta i bruk for bedre å kunne stå i situasjonen hun befant seg i.
Her blir vi introdusert for FLYT-metoden som består av fem ulike øvelser. Gjespe (den enkleste pusteøvelsen som finnes og er en avspenningsøvelse) Aksept (Når vi klarer å akseptere at noe har skjedd slipper motstanden taket og vagusnerven styrkes) Oppmerksomhet (Her trener man på å være fokusert, konsentrere seg om pustens bevegelser, dette gjør at man blir avslappet) Snakke sant ( Det gjelder å være ærlig både ovenfor seg selv og andre, kroppen trekker seg sammen og blir i ubalanse ved det motsatte) og til slutt Takknemlighet( Å verdsette det man har, stoppe opp litt og tenke at akkurat nå er sånn jeg har det nok.)

Vi følger hovedpersonen gjennom alle de ulike stadiene og vi får vite at hun har opplevd traumer i barndommen som var med på å trigge hennes voldsomme reaksjon på at samboeren ventet barn med en annen.
I boken blir de ulike verktøyene i FLYT gått nøye gjennom, og FLYT betyr å få bevegelse i følelsesmønsteret vårt og da takler vi bedre motgang. Det er uhyre viktig å dele følelser og tanker med dem man på en eller annen måte har en relasjon med. Og jeg bet meg særlig merke i disse ordene: Å tro at noe må reparerers, at noe er sykt, gir ensomhet og en oplevelse av å være unormal. Alle bærer på sår. Vi er alle skadet på en eller annen måte. Vi har små og  store brister. De er en del av vårt levde liv.Ingen er helt ødelagte, alle har friske og sunne deler som kan bære bristene.

Disse verktøyene kan ikke bare hjelpe oss til å bedre takle ting som skjer med oss på en bedre måte men kan også hjelpe oss til å bedre forstå hvorfor andre handler som de gjør.
Akkurat dette med gjesping leste jeg om i boken om «Morfar og Johannes» hvor forfatteren intervjuet Johannes Høsflot Klæbo som satt og gjespet hele tiden, han trodde da at han kjedet seg! Hehe…. men det er jo det vi er lært til å tro, ikke sant? I stedet drev han med pusteøvelse, avspenning.

 

Stadig har du latt deg synke ned i mørket, men der finner du ingenting. Gleden finnes i de små tingene, i alt du har å være takknemlig for.

S.163

 

Underveis tenkte jeg at jeg kunne godt tenke meg å gå til denne terapeuten for hun virket som et unikum, men jeg hadde ikke før tenkt tanken før det blir klart at det slett ikke var en fysisk terapeut hun hadde hatt samtale med underveis i boken men det er en blanding av flere mennesker hun har møtt på sin vei og hun har selv på dette grunnlag utarbeidet disse verktøyene. Så utrolig kult og et godt fortellergrep syntes jeg for jeg følte jeg satt og  leste i en roman og ikke en selvhjelpsbok. Og disse verktøyene har jeg lyst til å printe ut og prøve selv også og det er første gang jeg har blitt så giret etter å ha lest en selvhjelpsbok.

Jeg tok meg i å flire noen ganger, både fordi det var litt småmorsomt men også fordi noe var til å kjenne igjen, både av det gode og det vonde som skjedde her.

Vi kan ikke styre hvordan folk oppfører seg ovenfor oss, det eneste vi kan gjøre er å velge hvordan vi skal takle det som kommer og disse verktøyene tror jeg så absolutt kan være til  stor hjelp. Det er nok ingen dans på roser å skulle gå gjennom disse stadiene og lære seg disse tingene for det avhenger av at man må være brutalt ærlig med seg selv og man må tørre å åpne seg helt opp og dermed bli sårbar. Men så er det slik at når man har falt og slått seg så renser man såret før man tar plaster på ellers kan man risikere at det blir liggende igjen mye smuss som kan gjøre ting verre og at såret ikke gror slik det skal. Sånn er det vel med de innvendige sårene vi får også.

Forfatteren har et godt språk og hovedpersonen fremstår som meget troverdig. Jeg likte godt at boken var lagt opp som en fortelling og at det ikke var noen pekefingre om at du må gjøre det slik og slik. Vi har alle noe å lære av denne boken og man behøver ikke å ha opplevd det samme som hovedpersonen for å sette seg inn i hennes situasjon.
Egentlig burde det vært et eget fag på skolen, om hvordan takle livet.

Boken er veldig lærerik for her får man gode verktøy til hvordan man kan takle de ulike følelsene man får(sinne,redsel,sjalusi,frykt) og ikke minst forstå hvorfor man føler slik og slik i en gitt situasjon. Og har man de rette verktøyene så er det lettere å ta ansvar vår egen helse, adferdsmønster og ikke minst stressnivå. Forfatteren er brutalt ærlig i denne boken og den er kjemisk fri for både selvmedlidenhet og selvhøytidlighet, at den har en dose «humor» gjør at dette overhodet ikke er en trist bok selv om hovedpersonen har opplevd triste ting på sin vei.

 

Anbefales!

 

Jeg vil anbefale denne videoen hvor forfatteren blir intervjuet om boken:

 


Forlag:Fair
Tittel:Kjære Gud, kommer du snart?
Forfatter:Marianne Magelssen
Format:Heftet
Sideantall:232
Utgitt:2017
Kilde:Leseeks tilsendt fra forfatteren

 

Forfatter

marianne_portrett-copy
Foto: Fairforlag.no

Marianne Magelssen er født i 1964 og er utdannet offentlig godkjent sykepleier, coach og mindfulnessinstruktør. I dag arbeider hun som forfatter og foredragsholder. Hun debuterte som forfatter i 2008 med boken Pust for livet.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer om “Kjære Gud,kommer du snart?-Det er så rotete her av Marianne Magelssen

  1. Denne fikk jeg lyst å lese! Jeg hadde en periode i livet hvor jeg slukte bøker som dette, men når det begynte å gå på repeat ga jeg meg. Det høres ut som Magelssen styrer godt utenom klisjèene, så denne virker interessant 🙂

    Liker

  2. Sukk! Jeg er så fordomsfull at jeg kobler ut med samme jeg ser ordet mindfulness.
    Can’t help it. Meen, er glad for at du hadde en god leseropplevelse det er jo det viktigste.
    Angående selvhjelpsbøker har jeg fått et annet syn på dem etter noen sesonger med podcasten By the Book (ultraamerikansk, skrev såvidt om den i et innlegg en gang), de tar 2 uker der de prøve å leve etter ei gitt selvhjelpsbok, med variererende resultat.

    Liker

    1. Problemet er ofte at jeg ikke gjennomfører, jeg bare syntes det er gøy å planlegge og så stopper det der. Denne var fin å lese, nesten som en roman og ikke en typisk hjelp til selvhjelp-bok! I hear you ang mindfulness…. jeg hadde kvaler med denne på forhånd men det hadde jeg ikke trengt å ha.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.