Det er ikke lenge siden jeg leste og skrev om En sånn jente, en meget sterk sakprosabok som blant annet tar opp tema som voldtekt blant ungdommer, og hvordan ungdommer til stadighet sender nakenbilder av seg selv på snapchat for å få bekreftelse, bli «sett». I Eirik Husby Sæthers nyeste bok som kommer ut  senere denne uken får vi et godt innblikk i hvordan kroppspress og følelsen av å være usynlig kan få unge gutter til å gjøre hva som helst for å få en kropp alle beundrer og ikke minst bli sett.

Det vi skjuler er en fortelling om hvor galt det kan gå når tre seksten år gamle gutter gjør (omtrent) alt for å få oppmerksomhet, bli sett av omgivelsene og den aller første siden av romanen skal sette standaren for hvordan resten av lesingen kommer til å bli. To unge gutter står foran en åpen kiste, oppi ligger en som skal begraves i konfirmasjonsdressen sin… den er altfor stor…

Alt blir fortalt gjennom øynene på den av de tre guttene vi aldri får vite navnet på. For ham var det problemer med stamming som førte til at han følte seg liten og usynlig. Han syntes det var pinlig å stamme og var villig til å gjøre det som skulle til for å skjule dette. Allerede i barnehagen ble han mobbet for dette og på skolen gjemte han seg ofte i skogen i friminuttene. Han gikk både i terapi og til logoped for stammingen uten at det hjalp. Han så ofte på de andre som Det store barnet, aka han følte seg liten og de føltes truende. Når han begynte på videregående ble  han inspirert av tredjeklasse guttene og bestemte seg for å begynne å trene, bygge kropp. Han ville ikke lenger være usynlig  og musklene han kom til å opparbeide seg skulle skape frykt hos mobberne slik at han ikke lenger trengte å være redd.

Det er når han begynner å trene vekter at han blir kjent med Kevin og Morten, tidligere fotballspillere som av ulike grunner ikke kom seg tilbake på fotballbanen igjen. De kommer alle fra Bøler men har ikke vært i samme omgangskrets likevel, før nå. Ingen av dem kommer fra særlig pengesterke familier, men Kevin er ganske så populær blant jentene og blir invitetert på fest til et rikmannsstrøk ikke så veldig langt unna. Der klarte romanens jeg-person å rote med jenten til en som het Jon og de havner i slåsskamp. Jon er innblandet i et kriminelt miljø og skal banke livskitten ut av ham så det haster plutselig med å få mer muskler slik at han kan hamle opp med denne fyren, og ganske snart får han tilbud om å trene andre steder hvor det er vanlig at de største guttene trener, de som gjerne bruker anabole steroider…

Snart er alle tre guttene i gang med dette og det er et vanvittig utvalg av preparater som skal til, en kan bli svimmel av mindre. Èn kur inneholder en mengde preparater som skal taes i en viss periode og èn kur man må ta i «pausen». I tillegg er det viktig med riktig kosthold. Disse tre guttene blir etter hvert uadskillelige og det eneste som står i hodet på dem  er trening, preparater,festing og skolen blir etter hvert glemt.

Disse preparatene har bivirkninger som både angst og depresjon for å nevne noe men ingenting ser ut til å skremme de fra å bruke dem likevel. I deres øyne er det vel verd det fordi de blir sett og alle jentene vil ha dem. Preparatene er ikke billige og de må finansieres på en eller annen måte og fra de første kontaktene er opprettet er veien til den kriminelle underverden veldig kort og snart lever de herrens glade dager i en leid luksusleilighet og er involvert i dopsalg og det som verre er..

Den dyre kokainen kunne ikke vises frem på byen, til det trengte vi champagne. Derfor kjøpte vi champagneflasker og lot de ligge og glinse sammen med isbitene i vinkjølere av skinnende messing. Vi ga bort det meste til jenter, og jentene var helt identiske, med sminka, hårfargen og klærne. Sjøl drakk vi kun noen få glass hver for å booste kokainrusen.

S.108

Igjen har Husby Sæther skrevet en rå og brutal roman om hvordan tilfeldige valg du tar kan få katastrofale følger både for deg selv og andre, konsekvenser du må leve med for resten av livet. Jeg får ganske umiddelbart sympati for alle tre guttene og heier på dem selv om jeg  overhodet ikke er enig med dem i det de gjør. Jeg syntes på en måte synd på dem selv om de underveis behandler folk på en grusom måte og som oftest bare tenker på seg selv. Jeg forstår godt hvorfor protagonisten ville ha en endring i livet sitt, det må være grusomt å ikke bli sett på en skikkelig måte, eller bli mobbet fordi man ikke er helt «perfekt». Men som romanen viser så er det ufattelig lett at ting kommer helt ut av kontroll og når man først er ute å kjøre så er det slett ingen enkel oppgave å skulle ta et steg tilbake, da er det allerede for seint for man er allerede kommet inn i en labyrint det nærmest er umulig å komme seg ut av og når man først har tråkket over en grense så er det enda lavere terskel for å gjøre det igjen og til slutt har man ikke lenger respekt, verken for seg selv eller andre.

I et intervju med forfatteren tidligere denne uken forteller han at utgangspunktet for denne romanen var en straffesak han hadde som politi hvor jenter var dopet ned og voldtatt, og flere av anmeldelsene hadde tilknytning til et utested i Oslo. Saken ble ikke overraskende henlagt. I romanen har jeg-personen, Kevin og Morten tilknytning til et utested i Oslo og det å dope ned jenter for å voldta dem blir nesten for en hobby å regne.

Men selv om de for en stund lever herrens glade dager og er kongene på haugen så er det med en viss bismak for de har det slett ikke noe godt noen av dem. Romanen viser på en ganske så usminket måte hvordan livet egentlig er bak den etter hvert så glamorøse fasaden. Vold, dop og voldtekt samt annen kriminalitet blir hverdagen deres. Forfatteren bak En sånn jente intervjuet flere jenter som omtrent ikke hadde fått med seg at de faktisk var blitt voldtatt fordi de hadde en (vrang)forestilling om at voldtekt var noe som skjedde i en mørk gate av en man ikke kjente og det var litt sånn her også, han var usikker på om han hadde voldtatt henne og ble nærmest overrasket over reaksjonen noen av guttene hadde da han viste dem en video han hadde tatt. Ja,det å ta bilder eller video av hun du ligger med eller eventuelt voldtar gir visst kreds i enkelte miljøer må vite.

Denne romanen er kort men jeg brukte flere dager på lesingen likevel fordi jeg måtte rett og slett fordøye litt underveis for dette er en lang nedoverbakke av en roman og da tenker jeg på det som skjer med karakterene altså- det er mørkt og det er helt brutalt. Dette kunne like gjerne vært en sakprosabok for jeg tviler ikke et sekund på at alt dette kunne skjedd i virkeligheten, eller det skjer jo. Vi vet at det er mange unge jenter som kjenner på dette med kroppspress og det er enda verre i dag enn da jeg vokste opp. I dag blir man eksponert for dette på en helt annen måte enn før og med (hjernedøde)serier som Paradise Hotel og Ex on the beach hvor det kan virke som det er om å gjøre å ta seg best mulig ut og det å ha sex på tv faller de like naturlig som å puste. Og dette er det man har å tilby  dagens ungdom liksom. Nå høres jeg kanskje litt prippen ut men det er jeg ikke, jeg tenker på de unge, både gutter og jenter som skal identifisere seg med disse «perfekte» kroppene og det de gjør blir liksom «normen» – ja,da er det lett for at man gjerne gjør ting man i utgangspunktet ikke er komfortabel med fordi det blir fremstilt som dette er det vanlige å gjøre.  Ikke at jeg skal legge skylden på verken tv eller media, men jeg tenker at de må ta sin del av ansvaret de også, for dette kroppshysteriet som råder blant de unge,gutter som jenter.

Jeg er usikker på om det finnes bøker med dette tema sett fra en gutts point of view, jeg har i hvert fall ikke hørt om en slik bok og derfor syntes jeg det er helt supert at Husby Sæther har skrevet en roman om hvordan det er for gutter å føle på dette presset om å se perfekt ut, bli bedømt utifra hvordan kroppen ser ut. Og ikke minst om hvor lett det kan gå så fryktelig galt om man drar dette for langt, noe som er fort gjort skal det vise seg. Jeg får helt vondt av disse guttene selv om jeg vet at de har gjort mange gale ting. Vi trengte en bok sett fra denne vinkelen og jeg håper at den når ut til mange av de den først og fremst er ment for, det er ingen tvil om at dette er en viktig bok.

Husby skriver godt, det visste jeg fra forrige bok, men denne er kanskje noe mer upolert og rå sånn rent språklig for å stjele forfatterens egne ord. Flere steder var det lange «utredninger» angående bruken av preparatene og der hadde jeg ikke sjanse til å følge men jeg tror det var viktig å få med for å forklare hvor komplisert «regime» de faktisk var villig til å følge,bivirkninger eller ikke. Jeg noterer alltid mens jeg leser og jeg skrev flere ganger at jeg ikke fatter at de ikke blir skremt av alle disse bivirkningene som følger med bruken av disse preparatene, men målet om en drømmekropp er viktigere enn alt annet,viktigere enn livet og det er ille.
Denne boken var et godt tilskudd til de to andre bøkene jeg har lest, Pornomania og En sånn jente da de tar for seg noe av det samme men på  høyst forskjellige måter. Jeg vil anbefale å lese dem alle sammen selv om det er sterk kost. Jeg merker at jeg blir veldig engsasjert av å skrive om dette og kunne sikkert ha skrevet mye mer men det er kanskje bedre at dere leser boken først så kan vi snakkes etterpå.

Forfatteren kaller dette for en «kriminologisk roman», noe jeg kan si meg enig i. Og det er så bra at Husby Sæther bruker den kunnskapen han har som politimann til å skape en troverdig roman om et tema som dessverre mange der ute kan kjenne seg igjen i.  Kanskje burde bøker som dette komme  inn på skolene, bli en del av pensum som et ledd i å stoppe denne negative utviklingen. Avslutningsvis må jeg bare si at coveret passer så utrolig godt til handlingen, at du kan føle seg liten selv om du har aldri så store muskler – det måtte disse guttene lære seg the hard way for å si det mildt.

 

ANBEFALES STERKT!

 

 

---

Forlag:Solitude
Tittel: Det vi skjuler
Forfatter: Eirik Husby Sæther
Format:Ebok
Sideantall:190
Utgitt:2018
Kilde: Pdf-fil tilsendt fra forfatter

 

Forfatter

Foto: Julie Pike

 Eirik Husby Sæther er født i 1984 og er en norsk politietterforsker og krimforfatter, Han debuterte som forfatter i 2012 med krimboken Lobotomisten.  Deretter kom Heksedoktoren i 2013 og Judaskysset i 2015.  I 2017 gav han ut både krimboken Det blå  barnet og romanen Pornomania. Det vi skjuler er forfatterens sjette bok.

 

 

HILSEN BEATHE