Sør-Korea har nettopp arrangert vinter-OL men i denne diktsamlingen som er forfatterens fjerde i rekken vender vi blikket mot Nord-Korea og dets diktatur.
Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg fikk assosiasjoner til nettopp Nord-Korea og det diktaturen som råder der, og jeg fikk bekreftet mine antakelser flere ganger i løpet av samlingen. Vi møter mange ulike mennesker som alle på sin måte har et forhold til en figur som står sentralt gjennom hele samlingen, nemlig Den Fantastiske, Vår Leder, Eneherskeren som alle kjenner til men som ingen egentlig kjenner.
Dette er jo en verden så fjern fra vår egen og man har tidligere lest rystende fortellinger om dette diktaturet og hvordan menneskene som lever der må underkaste seg lederen og et rigid system.
Den vakre blomsterpiken
Hun plukker blomster og føttene blør
hun har gått så lenge
føttene har ingen sko
men hun går og ser etter blomster
som kanskje kan gi noen småpenger
denne vakre arbeider
ute på fjellene
fjellene er hennes hjem
og sola nikker og sier sittÅ, denne vakre kvinnen
som tenker på sin gamle mor, sin syke bror
og sier til seg selv:
så lenge beina mine makter å gå
kan bloddråpene fra mine føtter
være roseblader som ligger igjen på stien
S.20
Forfatteren skriver på en litt leken måte og innimellom kan det være litt morsomt. Noe som forsåvidt er greit nok med tanke på at det er livene til folk som lever i et diktatur som blir skildret. Det er i utgangspunktet dystert nok. Diktene er lett tilgjengelige og passer forsåvidt godt for de som ikke har lest så mange diktsamlinger før. Dessverre så klarer jeg ikke å ta innover meg det som blir sagt, jeg tenker at en slik samling kanskje skulle vært tankevekkende men jeg er redd dette er en diktsamling som blir fort glemt og det var veldig synd.
Jeg har lært meg at å lese dikt handler mye om hvilke følelser man som leser får av det som blir skrevet, og stemningen man kommer i. Her kunne jeg like godt ha lest en handleliste, så lite følelser kom det frem. Men det var et par unntak og det første har jeg sitert lenger oppe, av en eller annen grunn så spratt tårene når jeg leste dette diktet.
Det var flere fine dikt men de aller fleste ga meg ingenting og dermed ble ikke dette en spesielt god leseopplevelse dessverre.
Anita har også skrevet om diktsamlingen her.
Forlag:Oktober
Tittel:Soloppgang i Nord
Forfatter:Siri Amalie Oftestad
Format:Heftet
Sideantall: 76
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks
Forfatter

Foto: Pernille Marie Walvik
Siri Amalie Oftestad er født i 1976 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2005 med diktsamlingen De andre sirkler, og jeg er en strek. Hun har siden den gang skrevet tilsammen fire diktsamlinger.
HILSEN BEATHE
Dette var interessant! Kan enke meg å lese denne diktsamlingen. Sjekker biblioteket nå.
LikerLiker
Ja, kanskje du får en litt anne leseopplevelse enn det jeg fikk denne gangen? Blir spennende å se
LikerLiker
Der ble jeg litt overrasket gitt, du pleier jo alltid å få mye ut av diktsamlinger, og nå «handleliste»? Jeg er helt enig i at det er leserens følelser som gjelder i diktlesing, men som du vet kommer jeg til kort mye oftere enn deg 🙂 Ha en super tirsdag, savnet de på boklansering i går 🙂
LikerLiker
Hehe….Jeg kom vel ikke helt til kort selv om denne ikke fenget meg i samme grad som andre diktsamlinger har gjort. Dette er en diktsamling som dessverre blir fort glemt( i mine øyne)
Ja,det var dumt at jeg hadde bestemt meg for å droppe det, hadde jeg visst du skulle så hadde jeg ikke gjort det.
LikerLiker
[…] Soloppgang i Nord av Siri Amalie Oftestad – dikt-norsk 2018-Leseeks […]
LikerLiker