Danske Naja Marie Aidt er en anerkjent forfatter og poet som har vunnet en rekke priser for sitt arbeide.  Jeg har ikke lest noe av henne før så jeg vet ikke hvordan hun egentlig skriver men jeg vil tro at denne boken er hennes mest personlige da den handler om at hun som mor skal forstå at hennes nest yngste sønn er borte for alltid. Død, bare 25 år gammel.

Tittelen Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake høres  kanskje litt rar ut sånn med det samme men etter å ha lest boken så gir det faktisk mening med dette skal jeg komme tilbake til.

Boken begynner ganske så idyllisk ved at Naja, moren hennes, den eldste sønnen hennes og hans familie er samlet til middag. Så ringer telefonen og livet blir aldri det samme igjen…

Dette er det verste vi som foreldre kan komme ut for, at en av barna våre dør.

Boken er en blanding av morens minner om sønnen, drømmer hun har hatt og episoder hun husker spesielt godt fra han var mindre, men vi kommer stadig tilbake til det som skjedde i det øyeblikket telefonen kom, en del av teksten kommer flere ganger. Dette virket litt forstyrrende til å begynne med men jeg fant fort ut at det måtte være slik. For etter en slik sjokkmelding vil jo alt stoppe opp og man går gjennom det som skjedde flere ganger for at hjernen skal oppfatte hva som faktisk har skjedd- det er logisk at det er slik.

Vi blir kjent med Carl gjennom notater og dikt som han har skrevet, men også gjennom morens minner naturlig nok og når vi har kommet over halvveis i boken får vi også vite hva som skjedde den kvelden han bestemte seg for å hoppe ut av vinduet fra femte etasje.
Han hadde som så mange andre ungdommer lekt litt med narkotika. I tiden før han døde hadde han eksperimentert med å dyrke sin egen  økologiske sopp, det var dette han hadde fått i seg den kvelden han hoppet.

Etter hvert som vi kommer ut i teksten kommer vi stadig tilbake til de to dagene som går frem til Carl blir erklært død, og hva som skjer med moren og resten av familien i denne perioden.

I tillegg til morens tekster og noen av Carls finnes det en hel haug med sitater fra ulike forfattere hvor alle har omtalt den samme type sorg i sine tekster. Noen så gamle som Gilgamesjs epos som er 4000 år gammelt. Men også fra forfattere som Joan Didion og Emily Dickinson for å nevne noen.
Moren skriker( i form av store bokstaver) og krangler med disse forfatterne fordi hun ikke alltid er enige med dem i det de har sagt.

Det var skikkelig creepy men Naja har ved flere anledninger  både drømt og skrevet dikt som har med sønnens død å gjøre, som et slags forvarsel. Som dette ene som hun skrev når han var seksten år.

Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dèt tilbake
som du fikk av den døde
da den døde var levende
da den døde var ditt hjerte
gi det tilbake til en rose,
et kontinent, en vinterdag,
en gutt som ser deg an
fra hettens mørke
Har døden tatt noe fra deg
så gi det tilbake
gi dèt tilbake
som di fikk av den døde
da dere sto i regnet i snøen
i sola og den døde var levende
og snudde ansiktet mot deg
som om han ville spørre om noe
du ikke lenger husker og han
en evighet
en evighet siden nå

 

S.130

Dette og et annet dikt hun skrev når sønnen var et år gammel forteller blant annet at de dødes vesen så å si fremdeles skal ha en plass i livet, at den kjærligheten de ga oss, skal gis videre. jeg syntes det er trist men også veldig vakkert skrevet. Disse diktene leste hun høyt i sønnens begravelse.

At forfatteren er poet merkes veldig godt for innimellom er det veldig poetisk det hun skriver, enkelte ganger skriver hun med store bokstaver, mange ting gjentas, noe som er nødvendig og det er med på å forsterke det grusomme  hun og familien går gjennom. Like forstyrrende opplevdes de stadig nye sitatene og små historiene fra andre forfattere som hun har flettet inn.
Til slutt ble jeg takknemlig for dem, både fordi de som oftest var interessante å lese om men også fordi de ga en liten pust i bakken for det er ikke til å stikke under en stol at dette er ganske mørkt, det er sterk og vond lesing. Jeg tror ikke jeg hadde orket litt over 150 sider med en mors klagesang.

Jeg får så vondt og tårene renner, for henne  som mistet sin nest eldste sønn, men også for Carl som ikke fikk leve et lenger liv. En ung og flott gutt som hadde livet foran seg.

Det er en kort bok men jeg brukte flere dager på lesingen fordi jeg ikke klarte å lese mer enn få sider av gangen. Det er så rått, så vondt, så grusomt og jeg får vondt langt inne i sjelen. Jeg kan ikke fullt ut sette meg inn i hennes situasjon for dette er noe man må ha kjent på egen kropp for helt å forstå hvor grusomt det må være. Jeg tror nok å skrive denne boken har vært en slags terapi for moren og jeg er glad for at jeg orket å lese den for den er vakker inne i alt dette grusomme. Jeg gråt meg gjennom leseøktene så om du har planer om å lese denne så husk kleenexen.

Dette er en personlig beretning og kan sikkert ikke sammenlignes med annet hun har gjort men jeg ble nysgjerrig på forfatterskapet så jeg ser ikke bort fra at jeg leser noe fra henne om ikke så lenge.

 

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel:Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bok
Norsk tittel: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. Carls bok
Forfatter: Naja Marie Aidt
Oversetter: Trude Marstein
Format:Ebok
Sideantall: 154
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018
Kilde: Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Foto: Marion Ettlinger

Naja Marie Aidt er født i 1963 på Grønland og er en dansk forfatter og poet. Hun debuterte som forfatter i 1991 med diktsamlingen Så lenge jeg er ung. Hun har siden gitt ut flere diktsamlinger, noveller og romaner. Hun har vunnet en del priser for sitt arbeide, blant annet Nordisk Råds litteraturpris og Kritikerprisen.

 

 

HILSEN BEATHE