Du bestemmer deg for at dette er et minne er vårens femte diktbok for min del, da har jeg ikke tatt med Um sakne… som er lest et par ganger denne måneden. Forfatteren bak denne diktboken er en av vårens mange debutanter og i sin debutbok forteller hun om en av forfedrene sine.

Det er oldefaren sin Martinus Mathisen forfatteren forteller om i sin debutbok som for over 100 år siden måtte forholde seg til det som de fleste måtte på den tiden, fattigdom, tuberkulose og barnedød. Og i sitt åpningsdikt beskriver hun oldefaren sin hvor han lener seg mot en søyle med en urne på toppen. Først trodde jeg at hun besøkte graven hans og at hun så ham for seg i et slags syn eller en drøm, men når jeg var ferdig med boken tok jeg av omslaget og der fant jeg et bilde av oldefaren hennes hvor han lener seg til denne søylen og  brikken falt dermed på plass.

 

 

farmor er overalt
en skygge
fattige farmor
med de svarte sjalene skjørtene og skoene
farmor i kroken
med bibelen mellom hendene
farmor tror
at Gud er overalt
kan se alt
er alt
vil deg vondt
…(……)….

Vet
det du tenker
at farmor burde dø snart
hun ser på deg
hver gang du tenker det
hun vet

S.30

Selv om man får sekvenser fra noens liv, noen små og noen litt større så er det en slags rød tråd gjennom samlingen likevel. Blant annet en trehest som går i arv og som har betydd mye for mange. Akkurat som arvegods de fleste av oss har og som gjør at vi blir bundet opp mot mennesker som levde lenge før oss og som vi aldri har møtt.
Dette er en diktsamling preget av mye sorg og elendighet. Det er ikke rart med tanke på at det meste av handlingen er lagt til perioden 1835 – 1921. Dette er en tid hvor det var stor fattigdom og nød her til lands, mange opplevde å miste barna sine, mange av dem…til sykdom… Det ble store savn av disse tapene, og mistet de ikke barna sine til sykdom så mistet de dem når de bestemte seg for å utvandre til Amerika i et forsøk på å skaffe seg et bedre liv der. Noen måtte bli igjen mot sin vilje, blant annet han som opplevde at faren døde og dermed var det han som måtte overta ansvaret hjemme på gården.
Martinus Mathisen opplevde også at sin kjære Annette gikk bort, 36 år gammel og hun var helt avmagret på slutten. Enkelte av sekvensene er veldig sår lesing.

 

Helga gråter ofte
hun klemmer de små hendene mot hoftene
de vonde beina
som lever sitt eget liv
som får deg til å se Lisabeths forsikte gange
og forsøkene på å smyge seg rundt smertene
….(…..)…

dessuten er reisen snart slutt
kåpa snart borte
og Helga snart bare et barn ved havet
ett av mange
ikke lenger din

S.78-84

Dette må jeg si var en veldig fin debutbok, en slektshistorie som fikk meg til å tenke på mine egne forfedre og hva jeg visste om dem. Jeg fikk plutselig lyst til å ta opp igjen slektsgranskingen min, det er mange år siden jeg holdt på med det.

Denne samlingen er nær og fin, meget sår å lese, og den kan nærmest ligne på en slags minnebok over forfedrene som nå er borte. Ved noen av diktene står det navn og dato når de gikk inn og ut av tiden, nesten som en gravskrift. Dette og disse gjentatte tapene av liv og all den sorgen disse menneskene gikk gjennom minnet meg veldig om Um sakne…. uten noe mer sammenligning forøvrig, men jeg fikk frysninger på samme måte.

Det er mye savn og store sorger i disse diktene, det er hjerteskjærende lesing men ingenting vi ikke har lest før, men likevel så blir jeg grepet av det.
Selv om man egentlig bare får såvidt hilse på dem gjennom disse sekvensene så føler jeg på deres tap og smerter, man kommer nært dem likevel. Vi blir presentert for veldig mange personer i denne samlingen, noen blir bare noen måneder gammel, mens andre dør av sykdom og andre opplever å dø av alderdom.
Noen sekvenser gjorde mer inntrykk på meg enn andre uten at jeg kan forklare hvorfor, men blant annet den lange sekvensen om Helga som jeg gav smakebit fra lenger oppe. Kanskje fordi vi ble værende hos henne en god stund…. ikke godt å si.

Diktene er skrevet i et fint språk og det flyter lett, på noen sider står det mye tekst mens andre sider har mye luft mellom teksten- dette gjør at man blir tvunget til å stoppe opp og tenke litt underveis. Ta inn teksten før en går videre.
Forfatteren skriver «du» i teksten ganske mange ganger, jeg tenkte først at hun snakket til oldefaren sin, men jeg tror hun også henvender seg til leseren. Det kan kanskje virke forvirrende men det er ikke det, på den måten kom man tett på personer man knapt fikk høre om. Og det er som om hun sitter ved siden av deg og forteller sin slektshistorie direkte til deg.

Dette var en lovende debutbok og jeg venter spent på forfatterens neste prosjekt. Anbefales!

 

 

---

Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Du bestemmer deg for at dette er et minne
Forfatter: Marianne Teie
Format:Innbundet
Sideantall: 124
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Marianne Teie er født i 1978 og bor i Oslo hvor hun jobber som lærer. Du bestemmer deg for at dette er et minne er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE