Catherine Blaavinge Bjørnevog er forfatteren bak boken, Um sakne springe blome, som vi samleser denne måneden i forbindelse med at den er på kortlisten til årets bokbloggerpris i åpen klasse. Men smak på det navnet, Catherine Blaavinge Bjørnevog, det er et dikt i seg selv – som Line Tideman sa. Hun måtte jo bare begynne å skrive. Bjørnevog er utdannet billedkunstner og keramiker, men jobber for tiden kun med skriving.
Det er som dere vet meg og Eli som har ansvaret for samlesingen og vi fant ut at vi ikke kunne ha en samlesingsmåned uten å ha et intervju med forfatteren bak boken vi holder på med. Vi ville ikke stille så mange spørsmål som forfatteren allerede hadde fått før, og jeg tror vi har klart det ganske så bra.
Bokens omslag er unikt og sørgmodig vakkert, akkurat som historien selv. Sjeldent ser vi utforming som denne med assosiasjoner både til gullkranser og gravstøtter. Med din kunsterniske bakgrunn mer enn aner vi at du har hatt en solid finger med i spillet rundt utformingen. Hvordan var denne prosessen?
Jeg visste tidlig i prossessen hvordan jeg ønsket at boken skulle se ut. Idéen ble formidlet til redaktør og videre til grafisk utformer Magnus Osnes, som lagde et nydelig utkast. Etter kun noen ørsmå justeringer var boken blitt akkurat slik jeg så den for meg.
Det skal ganske stor overbevisning til for å troppe opp hos et forlag uten andre utgivelser å vise til og når du først tar steget viser du frem lyrikk skrevet på et – ved første øyekast- uforståelig språk. Ble det likevel napp på første forsøk?
Jeg møtte på Samlagets manus-seminar med utdrag fra tre helt ulike tekster.
En av disse var et utdrag av “Um sakne springe blome”.
Det var et mildt sagt krevende manus, som jeg nesten var litt redd for å vise fram. Ikke bare pga språket, men også fordi det lå så hardt arbeid bak.
Det var et uvirkelig øyeblikk da det ble klart at forlaget ønsket å gi den ut, men jeg var så glad på tekstens vegne. Som om vi var to personer. «Um sakne» og jeg, og vi holdt hender over målstreken.
Når det ble klart at boken skulle utgis, hvordan så du for seg at den kom til å bli mottatt? Eventuelle forventninger?
Jeg husker godt øyeblikket da David Aasen i Samlaget spurte om jeg kunne tenke meg å gi ut “Um sakne springe blome”.
Det var rett etter den siste dagen av manus-seminaret. Det tok litt tid før jeg skjønte at det var sant.
Tilbake i Trondheim gikk jeg inn i skrivetranse. Utkast på utkast gikk i skytteltrafikk mellom redaktøren min og meg, så til korrektur (all ære til min korrekturleser, hun hadde ingen lett jobb) og etter mange intense måneder ble det ferdigstilt.
Jeg forsøkte å ikke tenke på mottagelsen av boka underveis i skrivingen, for da ble jeg livredd. Min indre kritiker er alltid den mest nådeløse.
Skriveprosessen med “Um sakne ..” var helt annerledes enn de andre skriveprosessene jeg har hatt. Alt kom med en voldsom kraft, og jeg følte meg så hudløs.
Hovedpersonen bodde i meg, skrek, hylte, klorte. Hun ble i meg, og hun flytter nok aldri helt ut.
Nå skulle hun ut til mange. Jeg håpet at noen kom til å høre henne, men hadde jeg formidlet det godt nok? Hadde jeg fortalt historien hennes slik den skulle fortelles?
Til slutt måtte jeg stole på teksten, stole på henne. Da jeg lot teksten styre kunne jeg puste friere, så fikk det bære eller briste med mottagelsen. At den ville bli blandet var forventet. Var nok forberedt på slakt. Den positive mottagelsen var jeg mer uforberedt på, og jeg blir like forundret og rørt hver gang.
For noen måneder siden ble der kjent at «Um sakne springe blome» hadde fått nok stemmer til å havne på langlisten til Bokbloggerprisen. Noen dager senere ble det klart at boken til overmål var blant de utvalgte til kortlisten. Hvilke tanker har du gjort deg rundt dette, og hva slags forhold har du til bokblogging?
Da jeg fikk en melding om at boken stod på langlisten til Bokbloggerprisen skjønte jeg ingenting. Jeg googlet, og der stod den blant anerkjente forfatteres bøker. Noen, mange, hadde stemt inn min bok! Jeg ble så overveldet at jeg klappet sammen maskinen og bare stirret ut av vinduet .. lenge. Så googlet jeg igjen. Gjorde dette et pinlig antall ganger.
Det er en stor ære å bli nominert til denne prisen.
Da kortlisten ble publisert turte jeg nesten ikke se. Da jeg så at den utrolig nok var med, tok jeg en spontan gledesdans i pysjen, vi snakker heftige 80talls moves.
Etter nominasjonen ble jeg mer oppmerksom på bokblogging.
Jeg ante ikke at det fantes så mange norske bokblogger der ute! Ble sittende å lese om bøker og hva bloggerne likte og ikke likte ved dem.
Jeg elsker at folk leser og deler sin opplevelse. Bokbloggere inspirerer til lesning, og det er befriende å lese kritikker skrevet av mennesker som ikke jobber som profesjonelle kritikere, men drives av ren leselyst.
Det at “Um sakne springe blome” nå også når ut til et publikum som kanskje ikke ville ha lest den om det ikke var for nominasjonen, er jeg utrolig takknemlig for.
I tillegg til å komme på kortlisten til Bokbloggerprisen fikk du i høst tildelt et kulturstipend. Hvor viktig er det for deg som forfatter å få en god start med tanke på å jobbe videre med nye prosjekter, og kan du si noe om eventuelle prosjekter du holder på med?
Det å bli tildelt et kulturstipend var en flott bekreftelse på at flere tror på det jeg driver med. Det gir pågangsmot og muliggjør at jeg i en periode kun kan fokusere kun på manus.
Sånn sett er det med på å gi en god start til nye prosjekter, men ikke avgjørende for å fortsette å skrive. Skrivingen slipper jeg ikke unna, for ord og historier svirrer rundt i hodet mitt hele døgnet.
Jeg jobber med tre prosjekter, alle i forskjellige sjangre. Den jeg jobber med akkurat nå er en 3 akter, et kammerspill.
Teksten er basert på en personlig og avgjørende hendelse i livet mitt, som jeg må skrive ut før jeg kan fordype meg i de andre prosjektene. Det er ubehagelig å skrive så personlige ting, det er så mye mer komfortabelt å kamuflere det i fiksjonen. Så du kan trygt si at jeg befinner meg langt utenfor komfortsonen i nåværende skriveprosess.
Har du noen favorittforfattere eller favorittbøker? Hvor henter du inspirasjonen din fra?
Jeg leser mye, og hjemme er det bøkene som dominerer de fleste rom. Kunne nevnt en lang liste med forfattere og bøker jeg stadig vender tilbake til, men her kommer et lite utvalg skjønnlitteratur basert de bøkene som sjelden forlater nattbordet, eller vesken (for jeg drasser alltid rundt på bøker).
På nattbordet:
Emily Brontë : Stormfulle høyder
Ann Jäderlund : I en cylinder i vattnet av vattengråt
Anne Carson: Biography of Red og Glass, ironi og Gud (oversatt av Tone Hødnebø)
Jeffrey Eugenides: The virgin suicides
Banana Yoshimoto: Kitchen
I vesken:
Mare Kandre : Bübins unge
Arthur Schopenhauer: Det gode og det slette
Forfattere jeg alltid vender tilbake til:
Tarjei Vesaas, Tor Ulven, Jon Fosse, Inger Christensen, Kjell Askildsen, Gorge Luis Borges, Sylvia Plath, Signe Gjessing, Miranda July, Hannah Arendt og Alice Hoffman.
Jeg leser selvfølgelig ikke bare de nevnte ovenfor, men dette er forfattere og bøker jeg leser om og om igjen, som om de er et hjem hvor stadige nye rom dukker opp.
Inspirasjonen min kan komme fra alt, der finnes det ingen begrensninger, men henter mye fra drømmer. Utformingen av “Um sakne springe blome” er et slikt eksempel.
Fanny og Alexander er min yndlingsfilm, den ser jeg ofte.
Av serier troner Twin Peaks, Freaks and Geeks (am.serie fra 1999) og Stranger Things øverst.
Har jeg mulighet går jeg på kinomatiné mandager kl.13.
Ofte er det kun pensjonister og meg i salen, det er litt komisk men veldig koselig.
Takk for at du tok deg tid til å svare på våre spørsmål, Catherine. Det er bare en liten ting vi må spørre deg om……….. Ser du på SKAM? Er svaret ja, hvilken av karaktene ville du ha skrevet en bok om og hvorfor?
Jeg har ikke sett alle episodene av SKAM, men mange.
Om jeg skulle skrevet en bok om en av karakterene ville det vært Even.
Det er så mange lag i den karakteren, mye usagt.
Jeg har også gjennomlevd noe av det han sliter med, så gjenkjennelses faktoren er høy.
Det må også nevnes at skuespilleren gjør en formidabel jobb som Even.
Jeg kan ikke svare for Eli men jeg er enig med Bjørnevog, Henrik Holm, som spiller Even Bech Næsheim er en formidabel skuespiller som jeg håper at vi får se mye til i fremtiden. Men jeg kan ikke la være å trekke frem Tarjei Sandvik Moe som spiller Isak, det er min favorittskuespiller.
Syntes det var utrolig kjekt å bli litt bedre «kjent» med forfatteren og jeg håper at dere syntes det samme. Håper også at dere som ennå ikke har plukket opp boken fikk lyst til å gjøre nettopp det.
Forfatteren skriver lenger oppe at hun håper at noen hører henne, altså kvinnen i Um sakne... og JA, jeg hører henne og jeg får frysninger hver eneste gang….det er som om jeg kan føle det hun føler. Og DEN opplevelsen har jeg så lyst til at DU også skal føle, det gjør vondt men det gjør ingenting for det skal gjøre vondt.
Det er interessant å lese hvilke forfattere og bøker andre forfattere setter pris på og jeg skal definitivt sjekke ut noen fra Catherines liste.
En liten bønn til deg som ennå ikke har tatt sjansen på å lese Um sakne…..
Les gjerne ferdig boken du holder på med men jeg håper at du plukker opp denne boken for den er bare så fin!
TUSEN TAKK TIL CATHERINE BLAAVINGE BJØRNEVOG!
Eli har skrevet et veldig fint intervju-innlegg som du kan lese her. Anbefales!
HILSEN BEATHE
Beathes bibliotek 
Skal si dere har jobbet mye med denne samlesingen. Det var veldig gøy å lese intervjuet dere har gjort 🙂 Ønsker deg en fin helg Beathe!
LikerLiker
[…] bokbad med Catherine Blaavinge Bjørnevog (Eli) og Intervju med forfatter Catherine Blaavinge Bjørnevog […]
LikerLiker