Til tross for at dette er forfatterens femte utgivelse så er det mitt aller første møte med ham men det blir neppe det siste for dette gav mersmak.

Jane Ashlands gradvise forsvinning er fortellingen om Jane,en litteraturprofessor og forfatter fra Wisconsin som plutselig står helt alene her i verden.Hun velger å reise til Norge for å besøke sine norske slektninger hun aldri har møtt før.

Ved bokens begynnelse våkner Jane alene ute i et telt langt oppe på fjellet uten mat og med en mobiltelefon som er tom for strøm. Ute er det tett tåke og det ser heller mørk ut for Jane.

Deretter blir vi kastet med på flyet fra USA til Norge hvor hun traff Ulf, en naturforsker som skal på moskusjakt på Dovrefjell. Og det er han hun etter hvert reiser på fjellet med.

Besøket hos slektningene ble alt annet enn vellykket, og mye vil jeg tro skyldtes Jane og måten hun reagerte eller snarere overreagerte og feilvurderte ting på. Det er tydelig at vi har med en kvinne i ubalanse å gjøre, og vi aner at det har skjedd henne noe som har fått henne slik. Dette er en kvinne i bunnløs sorg.

Dr.Rice pustet mye og høylytt gjennom nesen når han tenkte. «Pillene ser heller ikke ut til å hjelpe mot de funksjonelle anfallene.»
Ordet funksjonelle fikk Jane til å tenke på plassbesparende garderobeløsninger.
«Men tror vi fremdeles at jeg ønsker å få anfall?»
«Jeg tror ikke at mennesker i din situasjon ønsker verken det ene eller andre. Det handler om å miste kontrollen. Eller å ville miste kontrollen.»

S.26

 

Vi blir også tatt med tilbake til ungdomstiden hennes og når hun traff Greg som senere ble hennes ektemann. Her får vi også et lite innblikk i hennes forhold til foreldrene som kanskje ikke var av det aller beste? Kapitlene som omhandlet ungdomstiden var kanskje de mest «humoristiske» og positive i romanen.

 

I ettertid kom brokker av hendelsesforløpet på barmhjertig vis til å være visket ut av hukommelsen. Men hun husker dessverre at hun, i titiden samme kveld, lå på siden i sengen og prøvde å sette en rektalsprøyte, idet Martin, sønnen i huset, braste inn i gjesterommet for å hilse på henne. Hun husket at Eva spurte om hun var påvirket, og at svaret hennes syntes å bestå av ordet»insinuere»gjentatt med høy røst i det uendelige.

S.106

Ser at forfatteren blir sammenlignet med både Jonathan Franzen og Don DeLillo, noe jeg ikke kan uttale meg om da jeg ikke har lest noe av dem ennå. Men det er forfattere som jeg har lyst å stifte bekjentskap med sånn etter hvert, da jeg har hørt mye bra om de. Houm har valgt å starte og slutte på samme sted, noe jeg syntes fungerte fint her selv om jeg egentlig ikke liker at det er en åpen slutt.

Til tross for sine få sider var dette på ingen måte en enkel bok å lese, den hopper i tid og sted, og helt til å begynne med var det vanskelig å orientere seg om hvor en var rent kronologisk i handlingen. Jeg kom overraskende fort inn i det og etter et par kapitler fløt det fint. Dette handler jo om en kvinne som har lidd et stort tap, og hun er i en dyp krise. Hun handler overilt og er ute av kontroll, men jeg forstår henne så godt og fikk sympati med henne, selv om jeg aldri har vært i nærheten av å oppleve det samme som henne.
Hvordan kommer man seg egentlig videre etter slike tap og finne en slags mening med livet? Og kanskje hadde forholdet til de norske slektningene blitt bedre om hun hadde valgt å fortelle de om det som hadde skjedd..

Forfatteren skriver meget godt og innimellom med litt humor og snert som gir en god balanse til det triste temaet i boken. Forfatteren gir oss gradvis mer informasjon og på den måten blir det også en spennende bok å lese for det er ikke før helt mot slutten at vi får den fulle og hele historien.
Dette er en bok som er verd å merke seg denne høsten og  den har fått gode tilbakemeldinger i media.

 

---

Forlag: Tiden
Tittel: Jane Ashlands gradvise forsvinning
Forfatter: Nicolai Houm
Format: Innbundet
Sideantall: 175
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Nicolai Houm er født i 1974 og er en norsk forfatter. Han er utdannet journalist og har gått på Forfatterstudiet i Bø. Han debuterte som forfatter med kortprosa i antologien Signaler i 2002, han utgav sin første roman Knekk nakken min venn i 2004. Han har senere skrevet en novellesamling, en roman ( De håpefulle i 2013) samt en barnebok. Dette er hans femte utgivelse.

 

HILSEN BEATHE