Forlag: Pax
Original tittel: Miss Hazel and the Rosa Parks League
Norsk tittel: Vida og Miss Hazel
Forfatter: Jonathan Odell
Oversetter: Ragnhild Eikli
Format: Innbundet
Sideantall: 444
Utgitt:2014
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 
 

Forfatter

Jonathan Odell er født  og oppvokst i Mississippi og er en amerikansk forfatter.Tidligere har han jobbet som ledelsescoach for næringslivet og han har mastergrad i psykologi.

 

 

 
 
 

Vida og Miss Hazel kom ut for første gang i 2005 under navnet  The wiew from Delphi, men ble senere skrevet om før den kom ut i fjor under tittelen Miss Hazel and the Rosa Parks  League. Dette er med andre ord forfatterens første bok og den andre som blir gitt ut på norsk.

Handlingen er lagt til Delphi, en liten fiktiv småby i Mississippi, på 1950-tallet, like før starten på borgerrettsbevegelsen og vi blir aller først kjent med Hazel.  Hun blir tidlig gift med Floyd Graham og de slår seg ned i nettopp Delphi, Floyd  blir etter hvert en suksessrik forretningsmann, og etter noen år  flytter inn i et av de store husene  i strøket hvor de rikeste bor, noe han hadde lovet Hazel helt siden de var nygift. Floyd er alltid full av optimisme og er kjent for sine sitater om positiv tenking. Hazel på sin side har problemer med å tilpasse seg det nye livet i Mississippi, virker veldig usikker på mange ting og har vanskeligheter med å få seg venner. Istedet kjører hun , påvirket av alkohol,rundt i byen med de to guttene sine i baksetet.  Dette er noe alle får med seg men sheriffen ser ikke ut til å bry seg noe nevneverdig. En dag skjer  det noe fatalt som snur livet deres opp-ned med det til følge at Hazel blir enda verre, med både drikkingen og råkjøringen.

Hun husker den aller første drammen. Hun var bare jentungen, og en dag da hun vandret omkring oppe i åsen, hadde hun kommet over et av stedene der faren gjemte hjemmebrenten sin under en berghylle. Da Hazel skrudde av korken og løftet flaska til nesa, rispet lukta gjennom pusten og sved i øynene. Skulle hun? Pastoren sa det var synd. Mora kalte det en forbannelse.Men det hundret jo ikke faren hennes i å vie en solid porsjon av livet sitt til det.

S. 69

Vida Snow er datter av Levi Snow, en vel ansett pastor i Hopalachie County og er populær både blant de svarte og hvite, ikke minst hos senatoren og hans familie. Senatorens familie har i lengre tid drevet en bomullsplantasje og Levi vokste opp der sammen med ham.
Helt fra Vida var liten har hun alltid gått i hvite klær og ble kalt for bomullsdronningen.Vida ble mor til en liten gutt når hun var 14 år gammel etter å ha blitt voldtatt av en hvit mann. Men det skal ikke gå lang tid før hun må ta et av de grusomste valgene en mor må ta men de konsekvensene som det innebærer.

(…….) Vida lo dystert ved tanken. Hvordan våget hun å snakke om mødre som skulle passe på ungene sine? Hun skulle ønske at hun kunne glemme. Det kunne hun naturligvis ikke. Hun husket så altfor godt  natta etter farens preken om Moses i sivet, at det hadde vært helt umulig å sove. Hun hadde ligget våken med sitt eget barn liggende ved siden av seg, tenkt og tenkt på hva faren hadde ment, da rommet hennes plutselig eksploderte av lys. Utenfor vinduet var det en pickup som sto og ruset.

s. 99

Etter at Miss Hazel blir syk og sengeliggende begynner Vida som hushjelp hos familien Graham, noe som kan vise seg å bli litt av en prøvelse siden de to kvinnene ikke tåler trynet på hverandre for å si det mildt. Vel det er før omstendighetene nærmest tvinger dem til å samarbeide…

«Har du tenkt å gi Vida sparken? Er det det du prøver å si?» Hun kjente det kokte langt nede i magen. Det var som om gulvet skaket under stolen hennes. I tankene så hun for seg et fillete blondelommetørkle bundet til en flaggstang, som pisket tappert i storm og vind. Han la stemmen i sitt mest fornuftige leie og sa:» Hun er jo bare en hushjelp, Hazel. Jeg kan finne en annen som er akkurat like god, og ha henne på plass før kveldsmaten i morgen.»
Da hun så at han var i ferd med å reise seg fra bordet, var det som om en annen person tok over inni henne. Knyttneven hennes smalt i bordet så bestikket i skuffene klirret.

Det er alltid interessant å lese bøker som har litt historie fra virkeligheten i seg og denne ble intet unntak i så måte. Når jeg nevnte borgerrettighetene lenger oppe så var det fordi handlingen i romanen foregår på den tiden når den politiske  bevegelsen prøvde å få de samme rettigheter for svarte som  for hvite, blant annet stemmerett. Noe som også er et av temaene i romanen. Martin Luther King blir ved flere anledninger nevnt og det samme gjør Rosa Parks, du vet hun som nektet å reise seg for en hvit mann på bussen og dermed utløste den såkalte bussboikotten som varte i et helt år, fra 1955 – 1956. Rosa Parks ble arrestert, dømt og fengslet for dette. Året etter ble det fastslått at raseskillelovene i områdene Montgomery og Alabama var grunnlovsstridig.

Rosa Parks ble dedikert både en park og et museum i Montgomery i 2001. Hun døde i 2005, 92 år gammel.

Jeg fikk skikkelig sansen for Rosa Parks for det er bra med sterke kvinner som ikke lar seg pelle på nesen av noen. Men  tilbake til det jeg egentlig skulle snakke om, nemlig  boken om Vida og Miss Hazel. Til å begynne med hadde jeg ikke helt sansen for Hazel, syntes hun fremstod litt tafatt og stakkarslig, og jeg ble kraftig provosert av henne flere ganger. Men når hun først våknet til live og det skjedde noe rundt henne, da stod jeg ganske så langt fremme i heiakoret. Det bodde heldigvis mer i henne enn det hun aller først ga uttrykk for og hun viste seg å være en sterk kvinne likevel. Ble litt småpaff når jeg i ettertid  i et intervju av forfatteren fikk vite at Hazel var basert på hans egen mor. Når det gjelder Vida så hadde jeg sansen for henne hele veien, hun fremstod som en meget sterk kvinne og hadde bein i nesen og lot seg ikke pelle på nesen,hun er vel min absolutte favorittkarakter fra denne romanen sammen med Levi og noen av damene i «Rosa Parks-klubben».Ja, disse damene i romanen gjør opprør så det synger etter.
Vida og Hazels sønn Jonny kommer ikke så godt overens med hverandre i romanen og Vida er basert på en hushjelp som jobbet for forfatterens familie når han var liten og heller ikke de var så gode venner for å si det slik. Artig og det er nok sikkert vanlig å ta ting fra sin egen hverdag inn i romanene man skriver.
Det er som dere har skjønt Vida og Miss Hazel som er romanens hovedpersoner og de det handler mest om. Likevel har et par av bikarakterene fått en del kjøtt på beina, som for eksempel sheriffen i den lille byen, Billy Dean Brister som er et kapittel for seg selv.
Boken var både velskrevet og hadde et godt driv hele veien. Forfatteren er flink til å få frem situasjonen mellom de svarte og de hvite på denne tiden, ikke minst under hvilke forhold de svarte levde under. Om det skulle være noe å sette pekefingeren på så måtte det være de små hintene man fikk underveis før man fikk historien om hvordan det egentlig gikk til, jeg ble forsåvidt vant med det og det gikk fint men det hadde også godt veldig fint om man hadde unnlatt å gjøre det.
Det hadde så absolutt gjort seg med en film basert på denne boken! Det finnes for lite slike filmer etter min mening.
Anbefales!

Intervju med forfatteren om boken

 HILSEN BEATHE