Bokanmeldelse: Steinhimmelen av Karin Brunk Holmqvist

Forlag: Silke
Original tittel: Stenhimlen
Norsk tittel: Steinhimmelen
Forfatter:  Karin Brunk Holmqvist
Oversetter: Elisabeth Haukeland, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 220
Utgitt: 1999
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Karin Brunk Holmqvist  er født i 1944 og er en Svensk forfatter. Ved siden av å være forfatter har hun jobbet som magiker,sosialarbeider og politiker.Tidligere har hun utgitt følgende bøker på norsk PotensgiverneRapsgubbeneSirlige gentlemen ønskes, Rosa elefanter og Kaffe med musikk, Høyt henger de og søte er de som kom ut i fjor. Bøkene hennes er veldig populære i Norge og har over 500 000 lesere.

De fleste av dere vet at jeg digger den verden og de eldre menneskene Holmqvist skaper i bøkene sine, og denne gangen var det to ting som gjorde det litt ekstra spennende å gå i gang. For det første så er dette en av de første bøkene til forfatteren samt at denne gangen er det ikke eldre mennesker som var i hovedfokus men 34 år gamle Erna. Men fortvil ikke, det blir en dose med eldre mennesker også denne gangen.

Steinhimmelen refererer til et sagn som går rundt i denne lille bygda Kivik og sagnet sier at om noen elsker oppe ved den gamle kongegraven(gravrøysa) når det er fullmåne så løsner steinene og danner en himmel og det elskende paret vil aldri mer bli skilt ad.

Den 34 år gamle Erna bor fremdeles hjemme på gården sammen med foreldrene sine, Ernst og Viola Henningsson. Erna ble tatt med tang når hun ble født og dermed har hun et eggformet hode og har blitt mobbet for dette hele livet. Øverst på issen hadde hun en liten plett med hår som lignet veldig på en slitt barberkost, og ved tinningen og i nakken vokste det ikke noe hår i det hele tatt.
Så for de aller fleste var nok ikke den sjenerte Erna noe syn på gaten til tross for at hun hadde noen vakre øyne.

Når Börje nå sto opp og så ut i mørket, dukket piken fra auksjonshallen plutselig opp i bevisstheten hans igjen. Han forsto ikke egentlig ikke hvorfor. Hun var jo ingen skjønnhet – det var noe merkelig med hodefasongen og håret hennes – men øynene var fantastisk vakre. De virket kloke og sørgmodige, men hadde et skjult glimt. Han hadde hatt lyst til å snakke lenge med henne, om bøkene.

S. 32

Hos familien Henningsson er det faren som er sjefen, og både Viola og Erna må gå på nåler når han er i nærheten, og det har ikke blitt noe bedre etter at han ble syk med Parkinsons heller, snarere tvert i mot. Erna blir holdt meget stramt i tøylene til tross for at hun er en godt voksen dame.

En dag er de på en dødsboauksjon etter den avdøde rektor Påhlsson og Erna kjøper med seg en kasse med  gamle bøker, og det er når hun blar i disse hun kommer over noen gamle kjærlighetsbrev.
På den samme auksjonen befant også den ny innflyttede kunstneren Börje seg, han kjøper også en kasse med gamle bøker som det skal vise seg også inneholder noen gamle kjærlighetsbrev.

Så trenger man vel ikke være rakettforsker for å finne ut at disse to  har lyst til å finne ut av denne kjærlighetshistorien og hva som skjedde med menneskene bak disse brevene.

Neste morgen hadde Erna sneket kjolen sin inn i klesskapet. Hun tenkte at hun skulle vaske den en dag da foreldrene ikke var hjemme. Hun hadde sovet tungt, og det verket i hodet. Hun ville ringe til Börje og fortelle alt. Han var så klok og ville sikkert kunne gi henne et råd. Begge foreldrene var ute på gården, og Erna gikk rett bort til bordet og bladde nervøst i avisen for å se om det sto noe om innbruddet på hotellet. Inni seg var hun nesten helt sikker på at det ikke kom til å stå noe om det. Kanskje hadde de ikke engang oppdaget hva som hadde skjedd, enda.

S. 153

Nok en herlig bok fra Holmqvist og selv om den var forutsigbar så koste jeg meg veldig og syntes ikke at det gjorde noe at den endte som jeg forventet meg. Dette er lettlest og fin underholdning uten noe som kan minne om motstand og av og til er det akkurat det man trenger.
Likte godt at forfatteren hadde en yngre person som hovedperson denne gangen, men som jeg skrev innledningsvis så får vi en dose med eldre mennesker her også i form av Ernas foreldre og noen eldre gubber fra bygda.
Av karakterene likte jeg Erna og Börje aller best, men etterhvert også Viola selv om hun irriterte meg nesten like mye som Ernst gjorde til å begynne med. Ernst, makan til fyr som skal herse med folk han har rundt seg, for en irriterende type, og Viola er ikke noe bedre når hun godtar å bli behandlet på den måten. Dette er vel aller første gang jeg har blitt irritert på noen av karakterene Holmqvist så da har det engasjert meg på en eller annen måte. De gangene jeg ikke irriterte meg over Ernst så koste jeg meg og alt i alt ble det en koselig og fin leseopplevelse. Spennende med dette sagnet og ikke minst disse kjærlighetsbrevene.
Gleder meg til neste bok allerede.
Anbefales!

5 kommentarer om “Bokanmeldelse: Steinhimmelen av Karin Brunk Holmqvist

  1. Hei Beathe! Så hyggelig at du kom så fort tilbake.:) Det er jeg veldig glad for….:) Denne boka har jeg så vidt begynt på, men den ble liggende , en stund. Må lese noe annet … Ha en fin kveld.:) Klem

    Liker

  2. Hehe….verdens mest ubestemmelige bokblogger kan du si! Thats me! Fikk litt dårlig samvittighet når jeg har fått så mange bøker den siste tiden og de hadde jeg ikke fått skrevet om da, så skal jeg slutte å blogge får jeg heller slutte å motta bøker først;-)

    Liker

  3. Godt det ikke går an å snike seg vekk her i verden 🙂 Velkommen tilbake Beathe! Denne boken har jeg liggende. De andre bøkene hennes har vært litt for anemisk etter min smak, men nå skal jeg sannelig ta frem denne, i pur glede over at du er tilbake 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.