Bokanmeldelse: Et sted skinner det av Vibeke Riiser – Larsen

Forlag: Aschehoug
Tittel: Et sted skinner det
Forfatter: Vibeke Riiser- Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 220
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år, Bokbloggerprisen 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Vibeke Riiser -Larsen er 41 år gammel og er fra Oslo hvor hun for tiden studerer sosiologi. Hun har alltid likt å skrive og allerede som 15 åring sendte hun sin første diktsamling til forlaget. Et sted skinner det er hennes første roman.

Ikke at jeg har et spesielt fokus på debutanter nå i  år men likevel har det blitt til at jeg har lest et par allerede og Vibeke Riiser -Larsens bok er en av dem. Boken hennes ble jeg nysgjerrig på allerede før jul og når jeg fikk spørsmål om jeg ville lese den var jeg ikke sen med å takke ja. Som jeg har skrevet mange ganger før så er det alltid litt ekstra spennende å lese en forfatters aller første bok.
Romanen hennes tar for seg ensomhet, isolasjon og selvskading og den tar for seg spørsmål som er det slik at man fungerer best når man ikke blir sett, og hva da om man av en eller annen grunn blir sett? Hvordan skal man takle det når man i utgangspunktet mangler de sosiale og følelsesmessige verktøyene man trenger å ha for å skape relasjoner og finne sin plass i verden? Her får vi med andre ord et skråblikk på hvordan livet fortoner seg for en som står på utsiden av fellesskapet.

Fra leiligheten hennes tok det tjue minutter å gå til dit skogen begynte. Det var akkurat langt nok. Langt nok til å rekke å glede seg ordentlig til stillheten og til å slippe alt man måtte forholde seg til når man var sammen med andre mennesker.

S. 16

Hovedpersonen i Et sted skinner det heter Sigrid, og hun jobber i en butikk. Når hun er på jobb har hun uniform, navneskilt og er som alle andre. I hvert fall nesten. Men når hun er hjemme er hun veldig mye alene. Hun har en tante som ringer hver annen uke og en far som ringer kun ved høytider og bursdager. Ja, og så har hun musene i fryseboksen oppe på loftet, og ikke tving meg til å si hva hun gjør med dem. Ja, så holdt jeg på å glemme Halvorsen nede i første etasje, en gammel mann som hun gjør innkjøp for hver fredag.

Sigrid er flink med kundene og står av og til i kundeservice- avdelingen, men kollegene sine har hun ikke noe forhold til. Det vil si, ikke før Gøril dukker opp. Hun er oppmerksom på Sigrid på samme måte som en venninne fra barndommen var og Sigrid begynner å tro at det er håp om at hun kan få seg en ny bestevenninne. En som bryr seg om henne.
Mye av handlingen foregår på arbeidsplassen hennes og vi får et innblikk i hvordan hun har det med de andre som hun jobber med. En del av handlingen foregår på hjemmebane hvor vi får et innblikk i hennes ensomme tilværelse og hva hun driver på med på fritiden.

Sigrid har forståelig nok aldri hatt en kjæreste før, men det var før Snorre dukket opp og gav henne tre boller, så kanskje det var håp for henne også, eller?

Det var tante Elses skyld at hun var her i det hele tatt, og at det allerede blødde i den ene hånden. Hun hadde pakket barberbladet i toalettpapir som skulle suge opp blodet så hun ikke fikk det på kjolen. Hun skulle aldri ha fortalt tante Else om invitasjonen.

S. 170

 Nå har jeg kun fortalt dere grove trekk om handlingen, jeg tenker at dette er en bok det er best å ikke vite så altfor mye om før en leser den. Men jeg kan si at dette var en velskrevet og fin debut. Den har tildels en humoristisk undertone, så langt en roman om en ung jentes ensomhet kan være morsom, men den har også et mørke over seg, noe som var med på å drive romanen fremover, og som gjorde at jeg som leser omtrent satt trollbundet til boken var lest ferdig. Forfatteren har naturlig nok gitt Sigrid mest kjøtt på beina og jeg føler at jeg blir godt kjent med henne og tildels kan sette meg inn i hennes situasjon. Samtidig syntes jeg at forfatteren har vært flink til å gi andre sentrale karakterer akkurat passe med kjøtt på beina slik at de fremstår som troverdige. Noen fikk jeg mer sansen for enn andre men sånn er det vel i det virkelige livet også.
Det må være grusomt å være så ensom som det Sigrid er, og kanskje man fullt ut ikke kan forstå det om man ikke er i den situasjonen selv. Dessverre så er ikke Sigrid alene om dette, det finnes mange «Sigrider» der ute.
I romanen får vi etter hvert rede på ting som har skjedd i barndommen hennes og det er kanskje ikke rart at Sigrid sliter med de utfordringene hun gjør, men ting endrer seg for Sigrid i løpet av romanen  uten at jeg skal røpe noe som helst om slutten for jeg vil ikke ta spenningen vekk fra deg om du har tenkt å lese boken.
 Sigrid gjør en del «rare» ting og da tenker jeg aller helst på dette med musene og rottene, det er mildt sagt ekkelt og vemmelig. Til tross for disse sære tingene hun gjør og den sære måten hun ser ting på så blir jeg glad i henne, jeg får lyst til å legge armen om henne og si at alt kommer til å gå fint. Det er alltid vondt å lese om folk som av en eller annen grunn sliter med noe og ikke har det bra, og det ble intet unntak denne gangen heller. Forfatteren har vært flink til å skape Sigrid, jeg tror på henne og på hvor vondt hun har det selv om hun gjør disse «rare» tingene, for meg og andre blir det sikkert rart men ikke for Sigrid, for henne blir det naturlig, i hennes noe forskrudde virkelighet.
Så jeg vil si at de spørsmålene som  ble stilt lenger oppe blir på en måte besvart, det blir ikke enkelt å takle disse tingene om man ikke har de rette verktøyene man trenger,og om Sigrid taklet de eller ikke får du vite om du leser.
Det var mye i boken som fascinerte meg og jeg er i grunnen imponert over hva forfatteren har fått til i sin debut, når det er så bra som dette på første forsøk hva har vi ikke da i vente om forfatteren bestemmer seg for å skrive flere bøker. ikke for å legge noe press her altså.
Du kan like godt lære deg navnet først som sist, Vibeke Riiser- Larsen, sånn der har du det!
Anbefales varmt og inderlig!

Jeg har tidligere snakket om boken i et smakebit-innlegg som du finner her.

12 kommentarer om “Bokanmeldelse: Et sted skinner det av Vibeke Riiser – Larsen

  1. Det hun gjør med musene og rottene er bare en liten del av det hun gjør og hvordan hun er, Sigrid er sær, det er det ingen tvil om, men jeg ble glad i henne. Bra at du ble fristet, jeg håper at boken får mange lesere der ute for det fortjener den.

    Liker

  2. Ja, nå har jeg også lest denne, og du overdriver absolutt ikke! Dette må da være en fantastisk debut?! Jeg er nærmest målløs ;o)
    Også kom jeg på at jeg selvfølgelig må linke til den nye bloggen din, ikke den gamle- jeg iler tilbake for å rette opp!

    Liker

  3. Tilbaketråkk: Bokanmeldelse: Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm | Beathes bokhjerte

  4. Jeg er så glad for at du lokket meg til å lese denne, for jeg likte den kjempegodt. Nå har jeg greid å linke til rett link også 🙂 Bra du gir beskjed. Har du fremdeles problemer med å kommentere hos meg?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..