Bokanmeldelse: Vi trenger nye navn av Noviolet Bulawayo

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: We Need New Names
Norsk tittel: Vi trenger nye navn
Forfatter: NoViolet Bulawayo
Oversetter: Ina Vassbotn Steinmann
Format: Innbundet
Sideantall: 268
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar
Forfatter
NoViolet Bulawayo eller Elizabeth Zandile Tshele som hun egentlig heter er født i 1981 i Tsholotsho og er en Zimbabwisk forfatter. Hun ble plukket ut til antologien New African Writing av JM Coetzee i 2009.  Hun kom inn på Man Booker-prisens shortlist i fjor for denne boken som er forfatterens debutbok.





Vi trenger nye navn møter vi den lille jenta Darling på ti år og vennene hennes Bastard, Chipo, Godknows, Sbho og Stina. De bor i Paradise, et slumområde i Zimbabwe. De får ikke gå på skole lenger og de bruker dagene til å reise til Budapest for å stjele Guavafrukt. Før bodde de i skikkelige hus med ekte vegger og ekte vinduer  men nå bor de bare i noen blikkskur. Faren til Darling har dratt til sør-afrika og har ikke vært hjemme på mange år.Darling bor sammen med moren og Mother of Bones.

Når de ikke er på slang synger de Lady- Gaga sanger, og leker ulike spill som Land -leken og «Finn Bin Laden», og de lurer fælt på hvordan de skal få babyen ut av magen på 11 år gamle Chipo.

I dag skal vi kvitte oss med magen til Chipo en gang for alle. For det første gjør den det vanskelig for oss å leke, og for det andre, hvis vi lar henne føde babyen, så kommer hun bare til å dø. Vi hørte kvinnene snakke om Nosiizi i går, den lave, lyshudede jenta som tok over MaDumanes ektemann da MaDumane dro til Namibia for å være husholderske. Nosizi er død nå, etter å ha født et barn. Det dreper.

Det er en tøff hverdag for både voksne og barn, og en gang i måneden kommer det en lastebil fra NGO, en frivillig organisasjon som har med leker, klær og mat til dem.

De drømmer om å komme seg vekk fra landet de bor i for å skape seg en trygg og god fremtid, og Darling er så heldig at hun har en tante. som bor i USA og som skal hente henne med til Detroit.
Darling kommer seg til USA og får blant annet oppleve snø for aller første gang og slik skildrer forfatteren de som velger å forlate hjemlandet sitt
Se på dem der de drar i hopetall,landets barn, bare se på dem dra i hopetall. De som ikke har noe,krysser grenser. De som har styrke, krysser grenser. de som har ambisjoner, krysser grenser. de som har håp, krysser grenser. de som har tap, krysser grenser. De som har det vondt, krysser grenser. Beveger seg, løper, emigrerer, drar, forlater,går, gir opp, flyr, flykter- til overalt, til land nær og fjernt, til land ingen har hørt om, til land hvis navn de ikke kan uttale. De drar i hopetall.
Når ting rakner, så farer landsbarna av sted og sprer seg som fugler som rømmer fra en brennende himmel. De flykter fra sitt eget land så sulten deres kan tilfredsstilles i fremmede land, tårene deres tørkes bort i ukjente land, sårene etter fortvilelsen kan bandasjeres i fjerne land, de vablete bønnene deres mumles i mørket i underlige land.
Dette sitatet er egentlig litt lenger men i går fant jeg ut at Elida  hadde det med i sin omtale av boken og derfor henviser jeg likegodt til hennes innlegg om dere vil lese resten. Jeg syntes at det var så fint skrevet.
Darling oppdager fort at ikke alt er så mye bedre i USA og det er en periode hvor hun ble litt mobbet på skolen, og det var slett ikke så enkelt å skulle tilpasse seg med alt det om var så nytt for henne.
Boken er som dere skjønner delt i to, den første delen hvor vi får fortalt historien gjennom barnet Darling sitt ståsted er den delen av fortellingen som gjorde sterkest inntrykk på meg. Det er sterkt å lese hvordan deres brutale hverdag var,men også rørende  å se hvordan de prøvde å bare være barn opp i all den brutaliteten som var rundt dem og hvordan de fant glede i små ting. Men den delen hvor Darling blir eldre og opplever å bo illegalt i USA etter at passet hennes har gått ut gjør inntrykk det også. Hun opplever at ikke alt er bare fryd og gammen ved å bo i USA. Hun har ikke råd til et stort fint hus og en fin bil slik hun hadde sett for seg på forhånd. Hun savner familien og vennene sine i hjemlandet. Hun innser at hun på en måte alltid vil være fremmed i USA, og hun kan ikke reise tilbake til hjemlandet for da kan hun ikke reise tilbake til USA noengang.

De andre snakket språk vi ikke kunne, tilba andre guder, spiste ting vi ikke torde røre. Men akkurat som oss hadde de forlatt hjemlandene sine. De tok frem lommebøkene sine for å vise oss bleknede fotografier av mødre med ansikter som bar de samme bekymrinsgrynkene som våre egne mødre, søsken med dystre øyne fulle av uoppfylte drømmer akkurat like våre egne, fedre like fortvilet og beseiret som våre. Vi hadde aldri sett landene deres, men vi kjente til alt på bildende, vi var ikke helt fremmede.


Forfatteren skildrer både mennesker og miljø veldig godt, språket er godt og til tider nesten litt poetisk. Det vil si at enkelte ganger gjentar hun ord, innimellom så passer det fordi det hun bare skildrer hvordan denne vennegjengen snakket for av og til gjentok de ordene, mens enkelte ganger så ble det nesten litt små irriterende.
Jeg kan gi et eksempel: Den hvite mann river papiret i stykker i hendene sine, han river det og river det og river det, kaster det på bakken….(…) Da han endelig, endelig stanser…
Når det er sagt så var det det eneste jeg har å utsette på denne debutromanen for dette var bra, og det er ikke uten grunn at den kom på Booker-prisens shortlist heller. Jeg håper og tror at vi kommer til å høre mer fra forfatteren i fremtiden. Dette er en roman som fikk meg til å tenke på alle de som enten må eller på andre måter ser seg nødt til å forlate hjemlandet, familie og venner, alt det kjente og kjære for å bosette seg i et fremmed land. Det kan umulig være enkelt.
Anbefales! (selv om jeg kunne vært disse gjentakelsene foruten) 
Andre har blogget om den engelske utgaven av boken:
Forfatteren snakker om boken

10 kommentarer om “Bokanmeldelse: Vi trenger nye navn av Noviolet Bulawayo

  1. Hmm, virker som en interessant og spennende bok! Virkelig en bok som faller innenfor boksmaken min, og takk for en utfyllende og god omtale 🙂

    – Siri

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..