Bokanmeldelse: Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti

Forlag: Gyldendal
Tittel: Si at vi har hele dagen
Forfatter: Anne Kyong-Sook Øfsti
Format: Innbundet
Sideantall: 224
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Anne Kyong-Sook Øfsti er født i 1962 og arbeider som familieterapeut. Hun har tidligere gitt ut boken Parterapi på Universitetsforlaget.
I likhet med søstrene i boken så er forfatteren adoptert fra Korea.
Boken, Si at vi har hele dagen, som er forfatterens debutroman har sin egen facebook side, som du finner her.

RØRENDE OG VAKKER ROMANDEBUT

I Si at vi har hele dagen møter vi psykologen Rebekka som nylig har mistet sin yngre søster,Marion i kreft. Hun går i en sorgkafè som er noe mer uformelt enn en tradisjonell sorggruppe. Rebekka jobber som familieterapeut men er sykemeldt etter søsterens bortgang.
Hun murer seg for det meste inn i leiligheten sin, men klarer etterhvert å gå ut og være med både familie og venner.

Rebekka har en sorgdagbok som hun skriver i og nesten hver eneste kapittel der hun er fortellerstemmen avsluttes med noen ord fra denne dagboken.

Sorgdagbok:
Marion, skal jeg reise? Skal jeg gjøre det nå? Fly av sted, og finne frem?
Skal jeg reise, Marion, for å fortelle det til mammaen din, si det som det var og slik det ble?

 Rebekka og Marion er adoptert og etter en stund bestemmer Rebekka seg for å dra til Korea først og fremst med den hensikt å lete opp Marion sin biologiske mor, men også finne ut mer om sin egen.
Ved hjelp fra Anne-Lone som selv var adoptert til Norge som liten men som nå har valgt å bosette seg i hjemlandet igjen, finner hun frem til I-Sook og datteren hennes Ji-Su som hun skal bo hos i en uke i Seoul før hun reiser til byen Busan hvor barnehjemmet hun og søsteren kom fra ligger.

Deretter får vi vekselvis I -Sook og Rebekkas historier hvor den førstnevntes berørte meg på en helt annen måte enn Rebekkas uten at jeg helt kan sette fingeren på hva, men det kan godt være at det er for at vi her får en historie fra et annet ståsted. For den godt voksne damen ble i sin ungdom tvunget til å gi fra seg sitt første barn og dette er noe som hun ikke har fortalt sin datter, og det er tydelig at dette er noe som plager henne og som har vært med på å sette preg på kvinnens liv. Jeg fikk skikkelig sansen for I-Sook.

Mens jeg spiste mitt nykokte syltetøy sammen med riskaker, begynte det å suse i hodet som om en omvendt brønn hvelvet seg over meg og lukket alle verdens lyder ute. Et bilde kom og forsvant. Avtrykket ripte skarpt som en glassplint: ansiktet, lite og bløtt som en sesambolle, øynene sorte og blinkende.

 Når Anne- Lone som har hjulpet Rebekka å finne seg til rette i Korea skal intervjue et par «komfortkvinner» blir hun med og det er rystende fortellinger vi blir vitne til.

Da vi setter oss i bilen igjen, sier Ji-Su at alle komfortkvinnene forteller den samme historien: Om soldatene som sto i kø utenfor avlukkene, om hvordan kvinnene ble vekket midt på natten av tobakksrøyk og harking, og hvordan mennene ropte og skrek at han foran måtte bli ferdig, slik at neste mann kunne slippe til. Kvinnene måtte selv kaste spedbarn og fostre i forbrenningsovnene.

Jeg måtte google for å finne ut mer om disse «komfortkvinnene» og jeg kom over flere artikler fra ulike aviser og det viser seg at så mange som 200 000 kinesiske og koreanske kvinner og jenter helt ned i 14 års alder kan ha blitt holdt som sexslaver for den Japanske hæren under den andre verdenskrig. De ble kidnappet i hjemmene sine uten at foreldrene deres noengang fant ut av hvor barna deres ble av. Mange av disse kvinnene har i ganske nylig tid krevd både unnskyldning og erstatning fra det offentlige.

Rebekka og I-sooks historier blir vevd sammen og det er helt umulig å ikke la seg berøre at slike historier. Selv om  Rebekka fikk et godt liv i Norge hos sine norske foreldre så er det ikke unaturlig at spørsmål som hvordan hadde mitt liv vært om jeg ikke hadde kommet på barnehjem og blitt adoptert bort? Hvem hadde jeg blitt da? Hadde jeg vært den samme? Dette er noen av spørsmålene boken tar opp.
Når Rebekka bestemte seg for å reise til Korea så var ikke moren hennes noe særlig begeistret for tanken og det er noe jeg forstår veldig godt, for hun hadde nettopp mistet en datter og var selvfølgelig livredd for å miste den andre også. Samtidig så forstår jeg godt at Rebekka hadde behov for å komme seg ut å få svar på spørsmål hun hadde.

Boken er skrevet på et lettfattelig og enkelt språk som gjør den veldig lettlest. Forfatteren beskriver personenes sorg og savn på en meget troverdig og ikke minst sterk måte, for man blir berørt av disse menneskenes skjebne og man kjenner både på sorgen og savnet deres.
 Selv om boken tar opp flere og tildels alvorlige tema så blir den aldri dyster eller for tung eller trist av den grunn, og når jeg skrev om boken i søndagens smakebit-runde så opplevde jeg at flere mente at den ble for tung og trist for dem. Jeg håper at noen av dere leser dette og ombestemmer dere for jeg har hatt en veldig fin leseopplevelse for dette er en vakker og rørende fortelling, og jeg håper at så mange som mulig for øynene opp for denne boken og jeg håper at vi kommer til å høre mer fra forfatteren også i fremtiden.
Anbefales!

10 kommentarer om “Bokanmeldelse: Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti

  1. Enhver kan jo stille seg spørsmålet, ville jeg vært den samme om jeg hadde levd under helt andre forhold? Du har skrevet en flott omtale som overbeviser meg om at dette er en bok jeg har lyst å lese 🙂

    Liker

  2. Jada,det er selvfølgelig et spørsmål alle kan stille seg! Mulig det var litt dumt formulert av meg akkurat det der,jeg får se på det i morgen. Blir spennende å høre hva du syntes om du skulle bestemme deg for å lese den.

    Liker

  3. Til smakebiten du hadde om boken skrev jeg at dette virket som en sterk historie, og det tenker jeg fremdeles etter å ha lest anmeldelsen din; «man blir berørt av disse menneskenes skjebne og man kjenner både på sorgen og savnet deres». Denne boken skal jeg notere meg 🙂

    Liker

  4. Nå har jeg lest boken. Lettlest og greit på noen timer 🙂 Kjenner jeg er litt for irritert til å gå å legge meg… Det første møtet på flyplassen indikerte at I-Sook kunne være moren til Rebekka, og epilogen hinter om det samme. Det er jo ikke mulig med en så giga-tilfeldighet. Ellers er jeg enig med deg, I-Sook sin historie gjorde mest inntrykk, men så led hun vel mest også

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..