Original tittel:Urta -Norsk tittel:Selmor-Forfatter:Gerður Kristný-Gjendikter:Knut Ødegård-Format:Ebok Sideantall:104 Utgitt:2022 -Min utgave:2024-Forlag:Cappelen Damm- Kilde:Lånt på Bookbites

VARM OMSORG I EN KALD TILVÆRELSE

Oppdaget i sommer at min islandske favoritt Gerður Kristný skulle komme med ny diktbok på norsk nå i høst og etter over en måned i «kø» på Bookbites var det endelig min tur til å lese, og jeg kan røpe så pass at det var vel verd ventetiden (selv om den til tider virket uutholdelig) for dette var veldig, veldig bra!
Gerður Kristný har i løpet av sin forfatterkarriere skrevet over 30 bøker og jeg er usikker på hvor mange av disse som er diktbøker men jeg tror det er over ti i tallet. Selmor er den sjette diktboken jeg har lest av henne og jeg vet at det nettopp har kommet en ny diktbok som heter Jarđljós ut på islandsk, måtte den og resten av forfatterskapet til Gerður Kristný bli oversatt med det samme, jeg vil gjerne lese mer fra denne kanten. I tillegg til diktbøkene har jeg lest to romaner av henne, Hestvik og Smarties.

Når man skal lese en bok ført i pennen av Kristny er det alltid lurt å trekke seg en god kopp te og hente pleddet før man setter seg ned, for ofte kan det komme noen kuldegys gjennom den råe og til tider brutale poesien hun formidler. Det har det gjort i de fem foregående diktbøkene jeg har lest og så også denne gang. Poesien hennes ligger veldig tett opp mot den eldste norrøne litteraturen samtidig som hun har skapt noe som er hennes eget og ikke minst er av betydning for det moderne samfunnet. Hun har ofte gitt en stemme til de som ikke selv kan snakke og hun har flere ganger gitt en stemme til de kvinnene som er utsatt for overgrep,incest eller blitt drept. Hun er en viktig feministisk stemme i den islandske litteraturen, og det er en kvinne som kommer til ordet denne gangen også, en alenemor som bor på et vèrhardt sted på kysten og handlingen er lagt til 1800-tallet. Jeg vil si at det nærmest er umenneskelige livsvilkår som råder for denne lille familien.

Snøria
slår mot huset

Dyngjer snø
i draumane våre
ei fager kvit fonn

Det er ikke mange slike strofer jeg skal lese før jeg begynner å trekke teppe enda lenger opp, det blir fort litt guffent.

Isen
rek inn

fyller fjordar
vikar
vågar

høge smell
i svellet

Men det er ikke vanskelig å forestille seg at de bor på en plass hvor det er ganske så vèrhardt,med tøffe forhold og vilkår ellers. De livnærer seg blant annet av selfangst.

Selmors born søv
ni små kobbar i garn

Vi skjer i ryggmarg
og årer
så det blør godt ut

Skavar skinn
og strekkjer dei ut
skjer dei i remser

Det er selvsagt et slit for denne kvinnen som må arbeide mye sammen med noen av barna sine i et knallhardt og kaldt klima, men hun bærer på en sorg i tillegg slik jeg tolker det, for hun savner mannen sin.

Eg minnest deg djupast
når du sliper ljå

kvininga
reiv opp svevnen
smaug inn i kvitret
frå ei ærhøne på bylgje

Livet la
endå ein dag
for føtene våre

Som om ikke livet var tøft nok kom den ene kuen deres til å trakke på henne slik at hun skadet foten sin. Sønnene hennes måtte hjelpe til enda mer enn de allerede gjorde, og de fleste diktene tar for seg det strevsomme livet de hadde og alt det arbeidet som krevdes av hver og èn.

Alle kan sjå
når smertene
driv kring foten

Borna ser
opp frå garnet
fylgjer fælne med

Denne moren møter mye motstand på sin vei, og foten blir så skadet at hun må amputere deler av den. I tillegg mister hun datteren sin, det er i det hele tatt enormt mye sorg og forvilelse som råder i denne lille familien. På grensen til det umenneskelige vil jeg nesten si.

Hel
smyg seg inn
gjennom isdekt dør
ventar lenge

vel seg ei jente
set frostmerke
på ei bleik panne

gjev meg
grava
eit gapande svelg

Jeg vil dele et lite sitat til som tar for seg sorgen etter tapet av datteren.

Uroleg
kastar eg til sides
ei flette som
ikkje lenger finst

Like lite som
dei myrke flettene
til dotter mi

På et tidspunkt i fortellingen hjelper kvinnen en sel med å kalve og vi får flere dikt som beskriver dette på en utmerket og fin måte. Når hovedpersonen har hjulpet denne selen med å kalve lover hun henne at hun skal la selungen hennes være i fred. I disse sekvensene viser Kristný på en utmerket måte den varmen og empatien hovedpersonen har ovenfor det samme dyret som de pleier å drepe for å skaffe seg mat og klær. Men akkurat der, akkurat da, var de kun to mødre, hvor den ene strakk ut en hånd til en annen i nød. Sånn kan også naturen være. Den er ikke alltid like brutal. Sitatet under har ikke direkte sammenheng med det jeg skriver her eller under, men jeg syntes det var så fint så jeg ville ha det med. Nå er samlingen full av sitatvennlige sekvenser men jeg kan ikke ta med alle her.

Let meg falla
ned på ein fjørestein
får anden attende
sola
meg sjølv

ei einføtt kvinne
med ingen mann

inga dotter

Den som ler
på himmelen
sende ein engel
framfor meg

For en aldeles nydelig diktbok dette var!
Det er så nært, så ekte, så naturlig! Den råskapen som finnes i naturen er så til de grader tilstede her i disse diktene / eller dette langdiktet, det blir som man formelig kan kjenne vinden bite seg fast i hushjørnet mens man leser. Denne gangen har Gerður Kristný hentet inspirasjon hos sin egen tippoldemor som var jordmor og skal ha hjulpet en sel med å kalve akkurat slik som alenemoren i langdiktet. Hovedpersonen skal ha flere felles trekk med Gerður Kristný s formor, og det er aller første gang jeg har fått med meg at hun har hentet inspirasjon fra egen familie. Det er jo alltid kvinnelige hovedpersoner i (dikt)bøkene hennes og denne gangen måtte de kjempe mot naturen for å overleve, og det var fint å se den siden også. Kvinner må kjempe mange ulike kamper i løpet av et liv.

Typisk for Kristný er at det finnes mange allusjoner til eldre diktning i poesien hennes, og hun har ved flere anledninger lagt inn sitater fra Njålssaga, så også her. Jeg har lest gjennom diktene tre ganger og jeg ser frem til neste gang allerede for jeg skal selvsagt skaffe meg boken slik at jeg kan ta den frem ved behov for det er ingen tvil om at denne hovedpersonen kan være et forbilde for hvem det skulle være. For en iver og for en sterk vilje og tro hun har, på at alt skal gå fint. Nydelig og vakkert igjen av Gerður Kristný, jeg ser frem til neste gang!

Andre diktbøker jeg har lest av Gerður Kristný :

Dråpa
Blodhest
Sjelemesse
Arktisk ljos og mørker
 Skeiseferd og andre dikt

DIKTBOKEN ANBFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Gerður Kristný er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1994 med boken Ísfrétt  har siden den gang skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for nettopp langdiktet Blóðhófnir som hun også ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for i 2012. Hun har fått flere priser for sitt arbeide, og hun er oversatt til en rekke språk.

HILSEN BEATHE