MØRKT & MESTERLIG

I flere av sine langdikt setter Gerdur Kristny fokus på kvinner som blir utsatt for vold slik som Gerd i Blodhest som blir utsatt for både maktmisbruk og vold i nær relasjon. Et langdikt som i tillegg kan sees på som et bidrag til metoo-debatten, noe dette nye diktet også kan. Og igjen har Kristny vist at hun på en helt utmerket måte mestrer å blande samtiden inn med det eldgamle som alltid ligger i diktene hennes.

På Island var det i gamle dager en skikk som gikk ut på å legge ned en stein på et gravsted når en gikk forbi, ikke for å håne men derimot å hedre den som var død. Gerdur Kristny har funnet sin egen måte å hedre disse på.

En sjelemesse er en katolsk bønn for en som er død og i sitt langdikt gir Gerdur Kristny en stemme til den som ikke lenger har en og måten hun gjør det på er intet mindre enn fantastisk!

For det er nemlig slik at dette langdiktet er delt inn i fem deler hvor hver av dem innledes med et ord som ikke finnes på forfatterens morsmål etterfulgt av noe man ikke har funnet et ord for i det hele tatt, altså er det et ord som mangler.
På denne måten hedrer Kristny de kvinner som gjennom tidene har vært offer for vold og maktmisbruk eller kommer til å bli det i fremtiden.

 

 

«Porunkusema»

Finnane har eit ord for strekninga eit reinsdyr kan springe utan å kvile

Det vantar ord for kulden som skjer gjennom oss
når vener vel å døy.

Den unge kvinnen vi får høre om i sjelemesse valgte å ta livet sitt etter å ha blitt voldtatt av sin egen bror og her får vi stemmen fra graven i form av en annen kvinne som på hedensk vis har fulgt henne ned. Kvinnen snakker direkte til den døde kvinnen og taler hennes sak ovenfor oss som lesere.

Den unge kvinnen prøvde flere ganger å gjøre slutt på livet fordi hun ikke lenger maktet å leve med den skammen broren hadde påført henne og til slutt klarte hun det. Ingen forsvarte eller beskyttet den unge kvinnen og dessverre er det mange som henne.
Fortellerstemmen ser på den unge kvinnen med sorg i blikket.

Du skreiv
livssoga di
med barnåler
vætte i blekk

om ein bror
som gjorde 
livet ditt
til lidning

Som klådde
på deg då
han lærde
deg å lesa

…..(….)…

Du ottast
at det same venta
borna hans

Hun beskriver barndommen hennes som ei botnfrossen tjørn, med andre ord en barndom med lite varme og omsorg. Etter hvert som samlingen skrider frem så får vi ta del i når den unge kvinnen etter lang tid blir lagt i vigslet jord og man flytter blikket litt bort fra kvinnen og konsenterer seg om de som er ansvarlige for det som skjedde.

Dette er en forholdsvis kort samling med få ord på hver side, men likevel har jeg brukt litt tid på den, dvelt litt og lest på nytt. Lagt boken vekk noen dager og lest igjen, og det var like sterkt hver eneste gang. Med få ord klarer hun å fortelle utrolig mye og som leser danner man seg lett bilder i hodet og noen av diktene slo nesten pusten ut av meg.

Jeg liker så godt den måten Kristny nærmest helt sømløst fletter inn gamle tradisjoner og myter sammen med samtiden, og som her når hun fletter inn en 200 år gammel kriminalsak når hun nevner drapskvinnen Steinunn.
Det er dyrt å vera død / Drapskvinna Steinunn på Sjuandå skulda leie/ Landskyld / Ljosskatt.
Hun ble dømt for mord og var gravid da hun døde i fengselet og er et annet eksempel på en tragisk kvinneskjebne. Forøvrig har en annen islandsk forfatter, Gunnar Gunnarson skrevet om nettopp denne saken i boken Svartfugl som jeg snart skal lese.
Jeg fikk også assosiasjoner til jesu fødsel ….(….)…. Julebarnet var i vente noe som passer fint med tiden vi snart går inn i.

Diktene til Gerdur Kristny er tilgjengelige men samtidig komplekse og selv om hun skriver i et nøkternt og røft språk viser hun en stor omsorg i det hun forteller og når denne samlingen avsluttes med ordene Det vanter ord, så fremstår det ganske så sterkt for hvor ofte sier man ikke: Jeg har ikke ord, når man hører noe forferdelig eller grusomt?
Det er ikke alltid like lett å finne ordene som beskriver ulike grusomheter og  for eksempel det å bli utsatt for maktmisbruk og vold som fører til at man bærer på en sorg så stor at ikke orker tanken på å bli i dette livet lenger er noe som skjer i dag også dessverre.
Derfor er det viktig at slike bøker skrives og når det blir gjort på en slik fantastisk måte som her er det bare en ren fryd å lese. Hun får det til å se så lett ut der hun beveger seg mellom eldre og nyere tid som hun ikke skulle gjort annet hele livet.

Nå kan det nesten virke som jeg automatisk kommer med mange lovord fordi det er Gerdur Kristny som har skrevet boken men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har virkelig prøvd å se etter feil og mangler her uten at jeg har «lykkes». Så med fare for at jeg «hyper opp» og gjør at andre får skyhøye forventninger(og dermed tilsvarende fallhøyde) til bøkene hennes så må jeg bare si at hun har en særegen og unik stemme helt i toppskjiktet om ikke DEN aller beste i klassen. Det er rett og slett mesterlig det hun presterer her.

ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

---

 Forlag: Nordsjøforlaget
Original tittel:Sàlumessa
Norsk tittel:Sjelemesse
Forfatter: Gerður Kristný
Gjendikter: Oskar Vistdal, MNO
Format:Heftet
Sideantall:94
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

Forfatter

Foto: Gassi

Gerdur Kristny  er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1994 med boken Ísfrétt  har siden den gang skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for nettopp langdiktet Blóðhófnir som hun også ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for i 2012. Hun har fått flere priser for sitt arbeide, og hun er oversatt til en rekke språk.

HILSEN BEATHE