Tittel: Jeg kan ikke trylle-Forfatter: Marianne Teie-Format:Innbundet-Sideantall:233-Utgitt:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Cappelen Damm

STERKT OM VOLD I NÆRE RELASJONER

Det er alltid kjekt å sette seg ned med en ny bok av en forfatter man har lest og ikke minst likt noe av fra før, og Marianne Teie er en forfatter som mestrer å skrive både dikt og romaner. Og hun gjør begge deler like bra, hver gang.
Jeg kan ikke trylle er en sterk og til tider gripende og sår fortelling om en kvinne som opplevde vold i en nær relasjon som til slutt fikk fatale konsekvenser.

Det er Janis som er romanens hovedperson og forteller, og når romanen begynner har hun nettopp kommet ut fra fengsel og flytter inn i morgens blokkleilighet. Den samme leiligheten hun vokste opp i sammen med moren og faren, som var en kjent tryllekunstner fra et program på NRK. Faren døde for flere år siden så det er bare henne og moren. Hun prøver å finne tilbake til en ny hverdag sammen med moren som elsker å se på antikvitetsprogram på tv og spille dataspill med noen ungdommer online om nettene. Gjennom Janis minner får vi som lesere et innblikk i barndommen hennes som virket ganske så hamonisk selv om de kanskje ikke hadde så veldig mye penger å rutte med. På et tidspunkt solgte Janis farens autografer til medelvene sine. Janis hadde et godt forhold til faren.
Janis tanker går også ofte til ektemannen Trygve og tilværelsen hun hadde sammen med ham og det ble ganske tidlig klart at hun har levd en ganske så kuet tilværelse i dette ekteskapet. Romanen veksler hele tiden mellom disse tre historielinjene men siden det er ganske korte kapitler fremstår det likevel ikke fragmentarisk. Det bygget seg sakte men sikkert opp til en avsløring som selvfølgelig kom men som jeg ikke vil komme nærmere inn på her, men det var ikke fritt for at det tidvis var litt ubehagelig å lese. Det ble tegnet et grusomt bilde av en sykelig sjalu ektemann som drev både psykisk og fysisk terror.
Hun følte at hun måtte lyve om hvordan andre mennesker var, gjøre de dårligere enn det de egentlig var for at han ikke skulle føle seg «truet» av dem. Han kunne låse henne ute midt på vinteren og hun måtte skjule at hun hadde fått hjelp av en nabo til å komme seg inn slik at hun ikke frøs, hun gikk utenfor å ventet før han kom slik at han ikke skulle få nyss i at hun hadde vært inne i huset i løpet av dagen. Dette er bare et par eksempler for hvordan han oppførte seg og hvordan hun hele tiden følte hun måtte skjule at hun hadde gjort noe galt. Det forteller mye om den mildt sagt pressede situasjonen hun levde under.

I «nåtid» prøver hun og moren å komme inn i et slags rytme i den nye hverdagen, moren har fått en ny venn, en gutt i tyve-årene, Jesper, som Janis er veldig skeptisk til helt i begynnelsen. Hun syntes det er rart at han som ungdom vil ha kontakt med moren, lurer han henne for penger, mon tro? Eller hva er han egentlig ute etter? Janis undrer seg veldig over dette vennskapet, og noe særlig mer enn dette vil jeg ikke røpe fra handlingen.

Denne romanen likte jeg, en skikkelig pageturner av en roman!
Teie skriver veldig godt. Hun hadde et par setninger underveis som nærmest slo meg i bakken. Jeg likte veldig godt måten hun har bygget opp romanen på, med hyppige skiftinger mellom «fortellingene» og jeg tenker at det har noe med hvilken tilstand Janis er i når hun kommer til moren. At hun er litt urolig av seg og ikke helt klarer å finne roen. Mange tanker som svirrer vil jeg tro.
Hun vet heller ikke om det blir tatt ut tiltale mot henne eller ikke, noe som forresten får meg til å lure på hvor lenge hun egentlig har sittet i fengsel. Ikke at det spiller noen rolle for jeg tenker at romanen handler om hvordan Janis skal leve videre uten mannen og det grepet han hadde over henne. Den handler om hennes reise videre og hvordan hun skal komme seg på fote igjen,både fysisk og psykisk.
Jeg syntes Teie var veldig god i de partiene som beskriver hvordan Janis hadde det når hun var underdanig eller kuet av mannen. Det fremstår veldig troverdig.
Til tross for en fin og harmonisk barndom (og i forhold til ekteskapet hennes var det nok det også) fikk jeg en følelse av at moren var noe distansert. I hverfall syntes jeg at hun virker litt «kald» eller uinteressert i hvordan datteren egentlig har det, nå i voksen alder og i den situasjonen hun befinner seg i. Det blir spennende å høre hva andre syntes når de har lest. Min umiddelbare tanke etter endt lesing i går var at slutten kom noe brått på og var kanskje noe mer åpen enn det jeg foretrekker.
I dag tenker jeg at slutten passet for det ble en utvikling der som hovedpersonen har jobbet mot i løpet av romanen, og av og til er det fint at leseren selv tenker ut resten eller lager sin egen endelige slutt.
Jeg ser frem til neste prosjekt fra denne kanten for dette var veldig bra.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE !

Andre bøker av Marianne Teie:
Du bestemmer deg for at dette er et minne
Jeg lar det være slik
Dama til Rune

Forfatter

Marianne Teie er født i 1978 og bor i Oslo hvor hun jobber som lærer. Hun debuterte i 2017 med diktsamlingen Du bestemmer deg for at dette er et minne og i 2020 kom diktboken Jeg lar det være slik. Teie romandebuterte  med boken Dama til Rune i 2021. Romanen Jeg kan ikke trylle( 2024) er forfatterens fjerde utgivelse.

HILSEN BEATHE