Original tittel:Djävulsgreppet -norsk tittel:Djevelgrepet-Forfatter:Lina Wolff-Oversetter:Bodil Engen -Format:Innbundet-sideantall:270-Utgitt:2022 -Min utgave:2023-Forlag: Oktober-Kilde: Kjøpt

ET SNEDIG KAMMERSPILL

Djevelgrepet er forfatterens fjerde roman og den tredje jeg leser av henne, både De polyglotte elskerne og Kjøttets tid falt i smak hos meg og etter sistnevnte bok betraktet jeg meg selv som fan,noe jeg fremdeles er for denne boken likte jeg veldig godt. Jeg har lest flere romaner med tema som vold i nære relasjoner og om kvinner som blir værende i voldelige forhold,men få om noen har vært like burlesk og grotesk som denne.

Vi følger en ikke navngitt svensk kvinne som sier opp jobben sin hjemme i vinterkalde Sverige for å bosette seg i det mer solrike Italia og valget faller på byen Firenze, hvor hun møter en italiensk mann, en tidligere livvakt fra Bari. Han er på ingen måte et syn for øye, er liten av vekst,overvektig og ustelt,men noe ved ham tiltrekker henne likevel. Og hun er ute etter en mann hun kan ha helt for seg selv. Vi får aldri vite hva de heter men han kaller henne Minnie fordi hun er stille som en mus og siden de to hører sammen må han være Mickey. Hun lærer ham å kle seg litt finere, får ham til å stelle seg mer, og etter hvert kaller hun ham for «den rene» og det blir han hetende gjennom hele romanen. Jo mer han steller seg og blir oppmerksom på sitt eget utseende jo større selvtillit får han, og andre kvinner begynner å legge merke til ham. Det tar ikke lang tid før han tar for seg av alle kvinnene som gir ham oppmerksomhet.

I takt med økt utroskap så eskalerer også volden hans ovenfor henne og der det til å begynne med virket som det var hun som hadde et slags tak over han blir dette nå snudd helt på hodet. Ikke at det ene er bedre enn det andre men dette blir ganske ille og det er skremmende å være vitne til det grepet en kan ha over et annet menneske.
Det går så langt at hun på et tidspunkt må forlate ham for i det hele tatt ha en mulighet til å overleve. Og på et tidspunkt forflytter handlingen seg fra Italia til USA og ting blir mildt sagt helt ellevillt.

For en bok dette var!
Det skal sies at jeg brukte noe tid( ca 50 sider) på å komme skikkelig inn i boken for til å begynne med virket det «bare» som en litt merkelig kjærelighetshistorie hvor begge parter virket å ville ha et slags (over)tak på den andre parten, nesten litt sykelig eller besatt om du vil. Dette endret seg etter hvert og vi fikk servert scener fra et meget voldelig forhold. Nå faller heldigvis ikke Wolff for fristelsen til å utdype selve volden i detaljer men like effektivt er det at blåmerkene blir nevnt og ikke minst den stadige trusselen om stadig mer vold fra hans side. Veldig god er Wolff på beskrivelsene av kvinnens rolle i dette hvor hun vet og er fullt klar over at hun provoserer frem volden og nærmest tror selv at hun fortjener de slagene hun måtte få. Beskrivelsene av den usikkerheten og sjalusien Minnie føler ovenfor de andre kvinnene i «den rene»s liv er veldig gode.
Minnie er overbevist om at de begge sloss med demoner inne i seg og kunne de bare få bukt med dem så kunne de få et sunt og mer harmonisk forhold.

Når jeg kalte romanen et kammerspill er det først og fremst med tanke på første del for boken endrer karakter rundt midtveis og handlingen forflyttes til USA. Når jeg ikke trodde at ting kunne bli verre så hadde forfatteren et par hakk til på lur… Der tar ting helt av og jeg er litt usikker på om jeg syntes den delen var så veldig troverdig, men jeg likte godt at Wolff her prøver seg litt på «krim-sjangeren». Samtidig så tror jeg at jeg vet hva hun prøver på her og er villig til å se gjennom fingrene på det elleville som skjer her.

Jeg kan ikke si at jeg likte Minnie noe særlig men samtidig brydde jeg meg om hva som skjedde med henne. Til vanlig får jeg litt makk av kvinner som ikke kommer seg ut av slike destruktive forhold og som tror at ting blir bedre, det blir jo ikke det. Jeg hadde mange ganger lyst til å filleriste henne og få henne til å våkne opp. Samtidig er forfatteren veldig god til å beskrive disse indre demonene de begge sliter med og som er med på å bryte dem begge ned. Men det er bare en av dem som står i fare for å dø av disse demonene og det er henne. Og det virker som hun godtar det, innfinner seg med at det er slik det er. Forholdet mellom lyst og begjær, kjøtt og sjel har flere ganger vært noe Wolff tar opp i romanene sine, men denne gangen er det den fysiske og psykiske volden i relasjonen som står aller sterkest.

Wolff har et meget godt språk og hun faller ikke for fristelsen til å utbrodere volden noe særlig men jeg som leser aner at den hele tiden ligger på lur og ulmer et eller annet sted. Wolff er også veldig god på å beskrive dynamikken mellom disse karakterene og et par av dem fremstår lettere psyko. Det er nesten som jeg ikke blir overrasket om forfatteren en eller annen gang prøver seg på en psykologisk thriller, denne hadde uten tvil elementer fra den sjangeren.

Dette var en litt merkelig bok som jeg ser kanskje ikke er for alle, men jeg likte den godt. Måten den var lagt opp på med korte kapitler nærmest inviterte leseren til å lese «bare et kapittel til,bare et kapittel til» til boken var ferdiglest. Nå skal det sies at selve innholdet var bra også, ikke bare måten den var bygd opp på. Jeg syntes Wolff får sagt mye uten å utbrodere det for mye, det syntes jeg vitner om en god bok, rent litterært sett. At jeg tok meg i å bry meg om Minnie selv om jeg ikke likte henne noe særlig vitner også om en godt oppbygd karakter i mine øyne. Jeg håper at Wolff er i gang med neste skriveprosjekt, jeg er klar for mer fra denne kanten.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatter

Lina Wolff er født i 1973 og er en svensk forfatter og oversetter. Hun debuterte i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du og har deretter skrevet fire romaner. Bret Easton Ellis och de andra hundarna (2012), De polyglotta älskarna (2016), Köttets tid (2019) og Djävulsgreppet (2022) . Hun fikk Augustprisen for De polyglotta älskarna og har vært nominert til flere priser for romanen Köttets tid samt mottatt flere priser for sitt forfatterskap.

HILSEN BEATHE