Tittel:Sjøfarar-Forfatter:Sophia de Mello Breyner Andresen-Gjendikter:Tove Bakke-Forlag:Cappelen Damm-Format:Heftet: Sideantall:69-Utgitt:2000-Kilde:Kjøpt

SPENNENDE FØRSTEMØTE MED SOPHIA

Tidligere denne måneden hadde jeg mitt aller første møte med den portugisiske poeten Sophia de Mello Breyner Andresen, og det ble et godt møte som frister til gjentakelse selv om det må vente litt for jeg fant ut at boken jeg hadde lest var med i en gjendiktningsserie som heter «Stemmens kontinent» og ble gitt ut på Cappelen Damm fra slutten av 90-tallet og utover på 2000-tallet.

Det er flere forlag som har slike gjendiktningsserier så akkurat det er ikke noe unikt for Cappelen Damm, men det som fascinerte meg litt med denne serien er at det kun er kvinnelige stemmer som får komme til ordet og de kommer fra hele verden. Jeg har satt meg som mål å lese alle de 25 bøkene i serien og har laget en egen fane øverst på bloggen hvor jeg forteller litt mer om denne serien samt en oversikt over alle poetene og bøkene som er med. Jepp, et nytt leseprosjekt for 2023.

Sophia de Mello Breyner Andresen, eller Sophia som hun gikk for i hjemlandet ble i sin regnet som en av de fremste samtidslyrikere i Portugal og fikk en rekke priser for sitt arbeide.
Hun hadde et ganske så nordisk etternavn,noe som ikke var så rart med tanke på at oldefaren hennes var fra Danmark. Han var sjømann og steg i land i Porto og vendte aldri tilbake til skipet som hadde ført ham til sin livs kjærlighet. Han grunnla firmaet JH Andresen i 1845, et firma som laget vin etter det jeg forstår. Familien ble etter hvert veldig rik og Sophia vokste opp på et storgods.
Familien hadde mye bøker hjemme og moren til Sophia var en storleser, og Sophia selv leste Homers Odysseen som liten pike. Gjennom bestefaren på morssiden ble hun kjent med den portugisiske litteraturen og av alle tjenstefolkene på godset lærte hun den muntlige og folkelige dikt- og sangtradisjonen, og nettopp dette skulle ha mye å si for den utviklingen hun hadde som poet hvor den muntlige rytmen ble viktig i poesien hennes. I Sophias poesi står naturen veldig sterkt og særlig kan det virke som hun var besatt av havet. Og dette ser vi allerede i det første diktet som heter Lisboa, en hyllest til byen. Eg seier / «Lisboa» / når eg kjem sønnafrå, over elva / og byen opnar seg der eg kjem, som fødd av dette namnet / opnar seg og reiser seg i si fulle nattelengd/ i si langstrakte skimring av blått og elv /…….(…….)….. Mens storhavet strekkjer seg mot vest, langt mot vest / ligg Lisboa og gyngar som ei skute.

Flere av diktene i samlingen er som hyllester å regne til ulike personer, enten i form av en annen forfatter eller poet, eller en eller annen historisk person som hun syntes fortjener det. Jeg er usikker på hvem diktet jeg skal sitere under er myntet på, om det er en hun har kjent personlig eller om det er en historisk person, uansett forteller diktet mye om det å ha integritet blant annet.

Derfor

Fordi dei andre ber masker men ikkje du
Fordi dei andre set inn all si dygd
på å kjøpe det som ikkje er til å tilgi.
Fordi dei andre er redde men ikkje du.

Fordi dei andre er kvitkalka graver
der ròteskapen gror i det stille.
Fordi dei andre held munn men ikkje du.

Fordi dei andre lar seg kjøpe og selje
og når dei lyfter ein finger tar seg rente.
Fordi dei andre tenkjer lurt men ikkje du.

Fordi deg andre vender kappa etter vinden
og du held handa opp mot det som trugar.
Fordi dei andre tel på fingrane men ikkje du.


Nå vet jo ikke jeg om dette utvalget i denne diktboken er representativt for forfatterskapet som helhet men det slår meg mens jeg leser at hun egentlig er lite personlig og skriver ikke mye om direkte følelser eller fra et typisk kvinnelig perspektiv. Nå er vel heller ikke det et «must» for å være med i en serie som dette for man trenger vel ikke å skrive utfra et typisk kvinnelig perspektiv fordi om man er en kvinne, men tanken slo meg litt mens jeg leste. Det blir på en måte litt kjønnsnøytralt og på den måten kan man si at hun var litt forut for sin tid for dette er jo et tema av i dag.

Poeten Fernando Pessoa var et stort forbilde og et viktig referansepunkt for Sophia, og han nevnes i flere av diktene i denne samlingen,denne «gud med fire ansikt» som hun kalte ham for.
Men der hvor han hadde mange stemmer i forfatterskapet og søkte det flyktige gikk Sophia heller motsatt vei.

Jeg vil avslutte med et av diktene hvor hun hyller Pessoa.

Fernando Pessoa

Med frakka knept att til haka
innpakka bortgøymd og fjern
sat han og skreiv der kafeen var mørkast
skreiv sin tallause song sitt flerifaldige dikt
sleit dei ut av minnet av lidenskap av begjær,
av forsakingas rasande skarpsyn

I dette innlegget har jeg kun vært innom en liten del av forfatterskapet til Sophia, i tillegg til naturen og hyllesten til ulike historiske skikkelser var hun opptatt av arkitektur, kultur og politikk,og dette med det politiske kom til syne i den nyeste poesien hennes. I sitt forfatterskap søkte hun etter sannheter og det ekte, og akkurat det syntes jeg skinner litt gjennom også i denne samlingen jeg har lest. Hun skrev ikke med følelser slik jeg kanskje hadde forventet men heller i en mer observerende stil.

Det skal bli spennende å lese videre i denne serien og se om noen kanskje har et mer feministisk preg enn det Sophia hadde, ikke at det er et «must» som sådan men siden Hanne Bramness som er initiativtaker og redaktør for denne serien bestemte seg for at det kun skulle være kvinner med i denne serien så vil jeg tro at vi underveis kanskje får et mer kvinnelig perspektiv enn det vi fikk nå. Jeg ser frem til å lese mer fra denne kanten og håper at det foreligger mer i enten norsk eller engelsk utgivelse!

(Foreløpig er det en slunken samling av bøker jeg har i denne serien men forhåpentligvis vil bunken vokse den kommende tiden.)

Boken anbefales på det varmeste!

Forfatter

Sophia de Mello Breyner Andresen(1919-2004) var en portugisisk poet, forfatter og oversetter. Hun debuterte som forfatter i 1944 og skrev en rekke diktsamlinger, eventyr og barnebøker i løpet av sin karriere. Hun ble regnet som en nasjonalpoet i hjemlandet Portugal og har fått en rekke priser for sitt arbeide,både som forfatter og som oversetter.

HILSEN BEATHE