Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Prayers for the stolen
Norsk tittel: En bønn for de bortførte
Forfatter: Jennifer Clement
Oversetter: Merete Alfsen
Format: Innbundet
Sideantall: 223
Utgitt:2014
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Jennifer Clement er født i 1960 og er en amerikansk-meksikansk forfatter,oppvokst i Mexico City. Hun studerte litteratur og antropologi ved New York University. Hun har gitt ut flere diktsamlinger og romaner før hun slo gjennom internasjonalt med En bønn for de bortførte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken la jeg merke til med det samme den kom ut i mars men av en eller annen grunn ble den liggende til august før den ble plukket opp, og kanskje var det Rose Marie som minnet meg på den med dette innlegget i sommer.

En bønn for de bortførte forteller oss hvor farlig det er for kvinner å bo i land som Mexico, og selv om historien om hovedpersonen Ladydi er fiktiv så har den røtter i virkeligheten, og det gjør denne boken til en ekstra sterk leseopplevelse.

Hovedpersonen i denne romanen heter som sagt Ladydi Garcia Martínez, og hun vokser opp på et avsidesliggende sted i fjellene i Guerrero, like utenfor Acapulco. Hun bor sammen med moren sin i en lite hus som fremdeles har jordgolv, og det er sparsomt møblert med et lite kjøleskap og et tv som de viktigste møblementet.

---

 

Nå gjør vi deg stygg, sa mor. Hun plystra. Munnen hennes var s nær at jeg fikk en dusj plystrespytt i nakken. Det lukta øl. I speilet så jeg hvordan hun gnei kullbiten rundt i ansiktet mitt. Det er et motbydelig liv, hviska hun.
Det er mitt første minne. Hun holdt et gammelt sprukket speil opp foran ansiktet mitt. Jeg må ha vært omtrent fem år gammel. Sprekken fikk ansiktet mitt til å se ut som det var brukket. Det beste du kan være i Mexico er ei stygg jente.
Jeg heter Ladydi Garcia Martinez og har brun hud, brune øyne og brunt, krusete hår. Jeg ser ut som alle andre jeg kjenner. Da jeg var lita, pleide mor å kle meg ut som en gutt og kalle meg Gutt.

S.7

---

 

 

Folk i denne fjellandsbyen består av kvinner og barn, de aller fleste mennene har forsvunnet andre steder og befolkningen lever i skyggen av en narkokrig. I tillegg til å passe seg for farlige dyr og insekter i området må de passe seg for mennene i de svarte SUVene som av og til kommer kjørende gjennom byen for å kidnappe jentene deres. Derfor blir alle jenter kledd ut som gutter, eller gjort så stygge som de bare kan, de blir skamklipt og får sverte på tennene. Deretter blir de lagt ned i et groper i bakken, gjemt bort for ikke å bli kidnappet og komme i narkokartellets klør, og der må de ligge til bilene har kjørt forbi.

Paula,en venninne av Ladydi, ble en dag kidnappet og bortført til prostitusjon. Hun var vakrere enn selveste Jennifer Lopez ble det hevdet.  Men heller ikke de andre venninnene hennes klarte helt å unnslippe skjebnen, blant annet ble Maria skutt i armen av hennes egen mor av grunner jeg ikke vil komme inn på her. Moren til Ladydi drikker veldig mye og stjeler som en ravn alle steder, hun vil ikke forlate det lille huset i frykt for at faren til Ladydi ikke skal finne dem om han skulle bestemme seg for å komme tilbake til dem. Han bor i USA og sender Ladydi en haug med Lady Diana dukker.

Moren hennes vil derimot at datteren skal få sjansen til å få et bedre liv og derfor ber hun Mike, broren til Maria om hjelp til å skaffe Ladydi jobb i Acapulco, i et stort herskapshus.  Her treffer hun gartneren Julio som hun blir hodestups forelsket i, og endelig ser livet lyst ut for Ladydi, men lykken skal ikke vare for når folket som bor i herskapshuset forsvinner sporløst er det ikke lenge før det banker på døren…

---

 

Jeg fikk ikke navnet Ladydi fordi Diana var vakker og berømt. Jeg fikk navnet Ladydi på grunn av skamma hennes. Mor sa at lady Diana hadde levd ut en sann Askepotthistorie: skap fulle av knuste glassko, svik og død. (……..) Navnet mitt var mors hevn. Det var en slags livsfilosofi for henne. Hun satte ikke tilgivelse høyt.I hevnfilosofien hennes var det alle slags scenarioer. Den du hevna deg på trengte for eksempel ikke å vite om hevnakten, som i tilfellet med far og navnet mitt.

S.118

 

 

---

 

Dette var en godt skrevet og meget sterk beretning om hvordan livet i Mexico kan være. Og i bokens etterord forteller forfatteren at hun har brukt over ti år på å intervjue og lytte til kvinner som har vært utsatt for volden i Mexico. I dagens Mexico blir kvinner bortført på gaten og hentet ut av hjemmene sine av bevæpnede menn. Noen kvinner kommer aldri hjem fra arbeidet, eller fra en fest eller en liten tur i nabolaget.

Kvinner må gjemme seg i kjellere i klostre, på steder som i utgangspunktet ser ut som supermarkeder men som egentlig er kvinners gjemmested.

---

 

På den meksikanske landsbygda graver de fattigste familiene hull i maisåkrene sine. Det er sånn de gjemmer kvinnene sine fra narkotikahandlerne. Det er som om de planter døtrene sine i jorda for at de ikke skal bli bortført.
I Santa Martha Acatitla kvinnefengsel i Mexico by har jeg lyttet til fanger som er sterkt berørt av eller har deltatt aktivt i den volden Mexico opplever i dag. Mine samtaler med drapskvinner, med narkotikalangere, med kvinner som hevder de er uskyldige, og med kjente forbrytere avdekket grusomme pg sårbare liv.

 

S.222

---

Forfatteren forteller også at en kvinne kan selges til ulike eiere mange ganger, til og med mange ganger om dagen, som prostituert. mens en plastpose med narkotika bare kan selges èn gang. De blir utsatt for sexhandel, eller andre former for moderne slaveri.
Antall kvinner som blir ofre for menneskehandel i Mexico er svært høyt, og det regnes med at minst seks til åtte hundre tusen mennesker over verdens landegrenser hvert enste år. Og disse står helt uten noen form for rettigheter. Det er helt vanvittig!

Forfatteren har vært flink å bygge karakterene i boken og de fremstår som høyst troverdige. Av en eller annen grunn så fikk jeg sansen for moren til ladydi uten at jeg helt vet hvorfor, men også hovedpersonen selv ble jeg veldig glad i. Boken er delt inn i tre deler og selv om siste del beskriver et tøft miljø så er det de to andre delene av boken jeg likte best og ble mest grepet av. Og som jeg sa innledningsvis så ble dette en ekstra sterk leseopplevelse med tanke på den grusomme virkeligheten forfatteren har brukt som bakteppe for denne romanen.

Selv om jeg visste noe om dette fra før så visste jeg på langt nær alt så sånn sett ble dette en meget lærerik leseopplevelse, og jeg anbefaler deg å lese.

 

Jeg har tidligere lagt ut link til dette intervjuet av forfatteren bak boken men jeg tar sjansen på å legge det ut en gang til.

 

 

 

HILSEN BEATHE