Patriarkatet faller av Marta Breen & Jenny Jordahl(Illustratør)

Tittel: Patriarkatet faller-Forfatter: Marta Breen-Illustratør: Jenny Jordahl-Format: Innbundet-Sideantall: 99 sider-utgitt:2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Cappelen Damm

HUMORISTISK OM PATRIARKATETS FALL(?)

Patriarkatet faller med undertittelen Sexismens historie og kvinners motstandskamp føyer seg inn i rekken av gode sakprosa-bøker Marta Breen og Jenny Jordahl har samarbeidet om, og denne gangen har de skrevet seg selv inn i boken som professorer og det var et artig grep jeg likte godt.

For å forklare hva patriarkatet er får vi et tilbakeblikk på patriarkatets opprinnelse og som så mye annet i den vestlige historien begynner det hele i det gamle Hellas og med antikkens mange filosofer. Platon og eleven Aristoteles var dypt uenige om hvordan forholdet mellom kvinner og menn burde organiseres. Platon mente at kvinner og menn var ganske like og kunne dermed utføre samme type arbeid, mens Aristoteles mente kvinnen var mangelfullt utviklet, mer kranglete og uanstendig. Dessverre var det Aristoteles som vant fram og mange av ettertidens filosofer hang seg på hans teorier om kvinnen. Blant annet mente psykriateren Sigmund Freud at en kvinne er en kastrert mann som lider av penismisunnelse. Det var en nærmest enstemmig kvinneforakt i alle samfunnslag, enten de var religiøse ledere eller kulturmenn. Gutter og jenter ble med denne innstillngen oppdratt veldig forskjellig og dette var med på å opprettholde forakten for det «svake» kjønn. I mange generasjoner har kvinner hatt liten tilgang på goder som kunnskap. De målte faktisk hjernen til jentene og alltid fant de den for liten til å motta kunnskap og om en kvinne skulle finne på å lese en roman kunne man risikere at hun forsvant inn i en fantasiverden.

Det er nesten som en kan trekke på smilebåndet av disse tåpelige påstandene og overbevisningene man hadde om kvinner før i tiden, men for kvinnene som levde da var jo dette realiteten. Mange kvinner har gjennom historien protestert men dessverre har mange av kvinnene blitt oversett eller latterliggjort,mange av dem har derimot fått plass på et bilde i boken.

Kvinner brukte ulike strategier for å markere seg, slik som for eksempel forfatteren Germaine De Stael,kanskje bedre kjent som Dronningen av Paris, som arrangerte litterære og politiske salonger hjemme hos seg. Hun ble etter hvert gift med en svensk baron, hadde mange elskere og fikk barn med fem av dem. Hennes historie var veldig fascinerende syntes jeg og om du leser boken får du høre litt mer om hennes historie.

Andre strategier var å gi ut tekster anonymt, slik som poeten Emily Dickinson gjorde,som fikk publisert syv dikt mens hun levde, alle anonymt. Og etter at hun døde fant familien over 2000 dikt på soverommet hennes. Mange kledde seg også ut som menn for å oppnå større frihet.

Det å være i et ekteskap hindret ofte kvinnen i å forfølge det hun måtte ha av drømmer, og gifte kvinner har gjennom historien vært umyndige. Mange kjente feminister har uttalt seg kritiske til ekteskapet.

Gitt undertittelen på boken kommer vi vel ikke helt utenom å snakke om seksuelle drifter hos kvinner og på 1800-tallet var man av den formening at kvinner ikke hadde det, og skulle hun derimot være interessert i sex så fikk hun gjerne en diagnose og kunne bli stemplet som gal, abnormal eller hysterisk. Og i denne forbindelse tar boken opp såkalt slutshaming hvor vår egen Mette-Marit har fått sin plass som tidligere «utsvevende». Det som er mest interessant i denne forbindelse er historien om et tidlig tilfelle av slutshaming, som ble rettet mot aktivisten Charlotte Corday under den franske revolusjonen. Hun drepte den mektige revolusjonsmannen Jean-Paul Marat for hun mente ved å drepe ham kunne hun redde flere hundre tusen mennesker.

En annen interssant person som ble utsatt for dette er filosofen og forfatteren Mary Wollstonecraft, moren til Mary Shelley som skrev Frankenstein. Historien om henne var veldig trist.

Det er lett for at man rister på hodet når man leser historier hvor kvinner blir urettferdig behandlet bare fordi de er kvinner. Men kampen for kvinners rettigheter er på ingen måte over for i land som Iran og Saudi-Arabia sitter aktivister fengslet tiltalt for å ha tatt av seg hodesjalet eller på andre måter kjempet for kvinners rettigheter.

Vi er derimot ikke noe særlig bedre i vesten, gitt den nye abortloven i Texas som jeg mistenker ikke er for å beskytte det ufødte liv men å frata kvinnen retten til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Det handler rett og slett om å ha makt over kvinner. Her hjemme ble abortloven også innskrenket for et par år siden og man gikk tilbake på noe som formødrene våre har kjempet for i årevis. Det er en skremmende utvikling.


På bildet under ser vi en knippe av nåtidens sterke kvinner som alle på hver sin måte har nådd langt og har til en viss grad oppnådd makt.

For noen dager siden leste jeg Dagbladets anmeldelse av denne boken og de havnet på terningkast 2, noe jeg ikke er enig i for boken har etter min mening langt høyrere kvaliteter enn som så. Det jeg derimot er enig i er at den godt kunne ha nevnt èn av de kvinnene som pr dags dato kjemper en viktig kamp både for seg selv og men også for ettertidens kvinner. I Dagbladet ble det nevnt to kontroversielle damer men siden jeg ikke har hørt om begges kamp så forholder jeg meg til den jeg kan en god del om og det er den kampen som Cissi Wallin kjemper. Hun er èn av flere kvinner som akkurat NÅ setter både karriere og liv på spill(for å stjele Dagbladets ord) for å ta et oppgjør med menn som har makt.

Og når en først er inne på dette med #metoo og gitt at boken i følge undertittelen skulle ta for seg sexismens historie så burde kanskje dette temaet vært mer oppe i boken? Jeg kunne ønske at man hadde fått mer av den moderne versjonen av undertrykking og diskriminering for å vise hvor langt vi har kommet eventuelt ikke kommet.
Det hadde vært mer enn nok stoff å ta av.
Selv om jeg syntes at det var et artig grep å kåre historiens verste antifeminist helt på slutten av boken som et symbol på patriarkatets fall kunne de kanskje i stedet eller i det minste i tillegg hatt med det som foregår nå for patriarkatet lever jo i beste velgående, vi kan jo bare se til vårt naboland Sverige og det som skjer med Cissi Wallin for å nevne et eksempel. Der virker det ikke som kvinner har den rettsikkerheten som vi egentlig tar for gitt at vi har i et vestlig land.
Men i neste bok kanskje? Det er lov å håpe…
Kampene er uansett ikke over. Nå er det nødvendigvis ikke en «mangel» ved boken, men samtidig hadde det vært naturlig å tatt med en av nåtidens kamper.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kunne absolutt alt som var å lese i denne boken, men samtidig satt jeg med en følelse av at det ikke kom frem så veldig mye nytt heller, men hver og en av leserne sitter med ulike kunnskaper på forhånd så egentlig må det være greit at man ikke syntes det kom frem så veldig mye nytt(for meg).
Boken var artig likevel og kanskje aller best likte jeg de ulike historiene som kom frem og som var interessante å lese om.

ANBEFALES TIL TROSS FOR NOEN INNVENDINGER!

Marta Breen er født i 1976 og er en norsk sakprosaforfatter og journalist. Hun kom i 2006 ut med boken Piker, vin og sang: 50 år med jenter i norsk rock og pop og siden har det blitt flere bøker. Blant annet Født feminist – hele Norge baker ikke som om ut i 2014.  F-ordet. 155 grunner til å være feminist i 2015 og 60 damer du skulle ha møtt i 2016, Jeg trodde klitoris var en selskapsdans i 2017 og i 2018 kom boken Kvinner i kamp. Om muser og menn kom i 2019.

Jenny Jordahl er født i 1989 og er en norsk illustratør,designer, blogger og forfatter. Hun står blant annet bak tegneserien Livet blant dyrene  som har vært publisert i Aftenposten. Hun har gitt ut flere bøker med Marta Breen( F-ordet – 155 grunner til å være feminist) 60 damer du skulle ha møtt i 2016, Jeg trodde klitoris var en selskapsdans i 2017. I 2017 gav hun også ut boken Samir og den lange reisa.

HILSEN BEATHE