Tittel: Jegere og sankere – Forfatter: Per Schreiner – Format: Innbundet -Sideantall: 281 – Utgitt: 2020 – Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Tiden norsk forlag.

DAGSAKTUELL DYSTOPI

Ikke vet jeg når Schreiner begynte å skrive på denne romanen men den kunne ikke vært utgitt på et mer treffende tidspunkt enn dette, midt i den pågående pandemien vi befinner oss i så sånn sett er den ganske så treffende som en samtidsroman også hvor vi har fått en helt ny «normal» enn det vi hadde for bare litt over et halvt år siden. Men det er ikke første gang Schreiner mikser dette i en roman.

I det siste har jeg lest flere romaner om mor-og sønn forhold og begynnelsen av denne romanen kunne minne litt om disse for aller først møter vi romanens hovedperson Viktor. Han er en voksen mann, bor alene og har mer eller mindre meldt seg ut av samfunnet. Han sliter med angst og går sjelden ut av leiligheten og har ikke noe sosialt nettverk. Den eneste han har kontakt med er moren som er innom ham et par ganger i uken for å handle mat. Tiden går med til tv-serier og dataspill.

Viktor sov seg gjennom den dagen verden kollapset og våknet først dagen etterpå. Da virket verken telefon eller internett, og når han ser ut av vinduet er det mistenkelig folketomt i gatene. Han kom på at moren skulle vært her denne dagen og bestemmer seg for å lete etter henne. Når han ikke finner henne går han hjem igjen men først må han innom en butikk. Der var det heller ingen så han tar med seg det han trenger og går hjem.

Dette blir starten på en ny hverdag for Viktor som begynner å trakke gatelangs store deler av dagen for å finne ting han sårt trenger i de ulike butikkene og etter flere dager er det fremdeles ikke tegn til andre mennesker. De eneste skapningene han ser er noen hunder. Etter noen dager går strømmen og vannet blir borte i leiligheten hans og han bestemmer seg for å lete etter en annen plass å bo. Noe som ikke byr på særlig problemer siden de aller fleste hus er fraflyttet.

En dag oppdager han en flokk hunder som har omringet en bil hvor det sitter to personer i og sånn blir Monica og datteren Emilie introdusert.
Disse er de første av mange bikarakterer vi etter hvert skal bli kjent med.

Det er det lett absurde som gjør at jeg liker Schreiner sine bøker så godt og det er ganske så absurd det som skjer her hvor så og si alle mennesker er forsvunnet og de som er igjen kjemper med nebb og klør for å beholde det de bestemt mener er sitt selv om de strengt tatt har stjålet eller tilranet seg det meste av det de «eier». Men la oss ikke dvele med slike ubetydelige detaljer,det er tross alt en dystopi dette.

Etter hvert som romanen skrider fremover blir vi kjent med nye karakterer og siden de blir viet god nok plass og man føler at de får nok kjøtt på beina blir dette aldri problematisk på noen måte.

Det later til å bli kaotiske tilstander når to ulike grupperinger maner til «krig» med hverandre for å beskytte sine områder og hvordan skal det gå i et samfunn som for øyeblikket ikke har noen regler? Hvordan skal menneskene forholde seg til det? Uten noen sammenligning forøvrig fikk jeg ved flere anledninger assosiasjoner til «uroligheter» som har skjedd her hjemme den siste tiden. At man driver hamstring og har egen bunker hvor man setter seg selv i selvpålagt karanterene gjorde ikke romanen mindre gjenkjennelig.

Romanen tar opp mange ulike temaer og de blir etter min mening behandlet på en god måte gjennom handlingen. Og som nevnt syntes jeg at flere av disse fint kan relatere til ting som skjer i samfunnet nå og det er ikke ofte man leser romaner som er så til de grader dagsaktuelle. Dette blir nesten som årstidskvartetten til Ali Smith hvor hun har med ting som skjedde dagen før omtrent og det er fascinerende at man kan treffe så godt.

Du lurer kanskje på hvordan det går med vår kjære protagonist som sliter med angstanfall og ikke liker å ha folk rundt seg?Vel,den som leser får vite.

Man tenker kanskje at det er absurd at man plutselig våkner opp og oppdager at så og si alle mennesker har forsvunnet. Man kan raide butikker og ta med det man kan makte å bære med seg uten å betale en eneste krone for det. Bosette seg i det huset man syntes er finest og det er ingen som kan gjøre noe med det. Vel, selv i disse tider så er dette absurd å tenke på og ikke minst hadde det blitt ganske så kaotisk om så skjedde i virkeligheten. Men sett i ly av vår egen situasjon så virker ikke dette like urealistisk på meg som det hadde gjort i en normal situasjon. Normal etter gammel standard må jeg nesten tilføye.

Schreiner skriver veldig godt og romanen er veldig billedlig fremstilt. Det er godt driv gjennom hele romanen selv om jeg kanskje skulle sett at noen av sekvensene var noe mer hardbarket. Han formidler på en utmerket måte hvordan noen av de ulike karakterene reagerer på det som skjer og hvordan de forholder seg til hverandre.

Det er etter min mening en noe åpen slutt uten at jeg syntes det gjorde noe men jeg tok meg i å undre på valget med å introdusere enda en karakter helt på slutten og jeg er noe usikker på om dette tilførte noe til romanen. Kanskje det var for å vise hvordan kollapsen artet seg for noen på den andre siden av jordkloden? Ikke godt å si…
Når det er sagt så var dette en skikkelig pageturner og det dystopiske fikk en litt annen dimensjon gitt pandemien. Schreiner klarer gang på gang å mikse samtid med «urealistiske» hendelser og måten han fletter det inn i handlingen på er intet mindre enn imponerende og jeg er enda en gang betatt av universet Schreiner har skapt.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

---

Forfatter Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen ( 2014/2015)Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.
Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger i 2015 og har siden da gitt ut en bok hvert eneste år med romanene Henrettelse med elefant– Elster, Andresen, Dahl– Dagen før halv tre og Beistet.

HILSEN BEATHE