NOSTALGISK  OM Å FINNE SIN PLASS I VERDEN

 

Det er noe med meg og Island for tiden for jeg vender stadig tilbake dit, i bøkenes verden om ikke annet. Det er et fint sted å være og denne gangen har jeg gått noe tilbake i tid for vi befinner oss i midten av 80-tallet, i en tid hvor man var bekymret for atomkrig og Aids hadde tatt livet av flere personer.

I Smarties treffer vi en navnløs jeg-person, en 15 år gammel jente som går siste året på ungdomsskolen og handlingen foregår gjennom et halvt år.
I klasserommet sitter hun som oftest med venninnen Hildur, de har hengt sammen så lenge hun kan huske. Men i det siste har hun derimot vendt blikket mot Olga og Steina, to andre jenter i klassen som alltid har virket uoppnåelig på bokens hovedperson men får innpass hos dem i forbindelse med et gruppearbeid på skolen.

Nå høres kanskje dette ut som den rene ungdomsromanen men det er det ikke selv om karakterene er i en alder mellom barn/ungdom  og voksen så er den kjemisk fri for typisk fjortissnakk og forelskelser for det er helt andre ting som opptar disse jentene. Ta fortelleren for eksempel som gjør alt for å fremstå som en tenåring, har badges på jakken med skriften «I hate school» til tross for at hun liker skolen og gjør det veldig godt. Eller tar bussen til byen alene, noe som ikke blir helt akseptert i den nye venninnegjengen med Olga og Steina, for å kjøpe seg øredobber hun syntes hun «måtte» ha og det viser seg at hun presterer å kjøpe noen med hakekors på.

Egentlig liker hun ikke det som tenåringer flest holder på med, ligge lenge om morgenen  eller drikke alkohol. Det er langt viktigere ting hun går og engster seg for, blant annet den spente situasjonen mellom USA og sovjetunuionen hvor begge supermaktene har en rød knapp ved nattbordet som kan utløse en atomkrig om det skulle være ønskelig. Hun tenker på Island som ligger midt i mellom disse supermaktene….og mens hun bekymrer seg for dette ligger også valget av hvilken skole hun skal velge til neste år og lurer i bakhodet.

Mens hun engster seg for dette er faren mest bekymret for prisen på øredobbene og var mer opptatt av å sammeligne de med prisen på kjøttdeig som om han ikke hadde fått med seg trusselen fra stormaktene i det hele tatt. Og når jeg først er inne på foreldrene hennes så er det tydelig at det ikke alltid er så kjekt hjemme. Moren ligger for det meste og sover, har lite eller ingen krefter. Jeg mistenker at hun kan ha bipolarlidelse eller noe, mens faren drikker veldig ofte når han er hjemme fra jobb.
De bor i et blokkmiljø og vi får et godt inntrykk av folkene som bor der, blant annet nabokonen fortelleren fikk keyboard av eller han ungkaren i kjelleren som blotter seg for de små ungene i gaten.

 

Dette er for det aller meste en stillferdig og rolig roman hvor hovedpersonen til å begynne med virker noe usikker på seg selv og sin plass i samfunnet. En helt typisk problemstilling for alderen det og det er lett å glemme andre om man skulle være så «heldig» å få innpass hos de «kule» folkene, men klarer vår kjære hovedperson å holde seg innen de lover og regler som man må følge om man skal fortsette å være inne i varmen? Samtidig er det viktig å ikke miste seg selv i sin streben etter å please alle andre eller i et forsøk på å passe inn.

Venninnene hadde en lek som gikk ut på ganske så perverse spørmål man måtte svare på, for eksempel på hvilken måte man ville dø…. ved kveldning eller drukning? Eller hvem av foreldrene man ville skulle dø først….Og det var om å gjøre å svare «riktig» på disse. Det kunne også være noe mye mer uskyldig som hva du foretrekker M&ms eller Smarties….vel jenta vår var småhekta på Smarties gitt. De hadde også en lek som de kalte «Ånden i glasset»…

Gjennom bokens ulike kapitler som nesten kan minne om små noveller men som likevel er sirlig sydd sammen til en helhet treffer vi ulike mennesker og får ta del i deres historier på godt og vondt. Og jeg må si at dette var meget godt utført for deler av disse tekstene kunne stått helt fint på egne ben samtidig som de passet utmerket inn som en del av romanen.

Ved første øyekast kan dette virke som en lettlest bok uten noe særlig tyngde men om du er villig til å pirke litt i overflaten så ser du at det skjuler seg et alvor under, noe som gjør dette til noe mer enn en quick read.

Fortelleren utvikler seg veldig i løpet av den tiden vi følger henne, det er nesten som en ikke merker det underveis men det går opp for en når boken er lest ferdig. Jeg fikk flere assosiasjoner til Helle Helle underveis i lesingen selv om humoren kommer tydeligere frem i Kristny sine bøker, og dette med at handlingen ofte fortelles gjennom ting hovedpersonen eller bikarakterne gjør og ikke nødvendigvis gjennom klar tale, er veldig Helle Helle-isk.

Jeg vil ikke kalle dette en politisk roman selv om fortelleren kanskje var mer interessert i politikk enn andre på hennes alder, men like fremtredende var den politikken som foregår innad i venninnegjengen og på skoleplassen, at man skal ha de «riktige» skoene og klærne…osv. Og måten Kristny «likestiller» disse problemstillingene er med på å speile endringene som foregår hos fortellerstemmen hvor disse tingene synes å være like viktige.

Man får også et godt innblikk i hvordan det var på Island på denne tiden og det var lett å kjenne seg igjen i mye av det fortelleren gikk gjennom.

Smarties er en velskrevet og god roman om det å skulle bli voksen, utvikle seg som en selvstendig og smart person. Boken tok ikke lang tid å lese men jeg har en mistanke om den vil være med meg en stund fremover.

Jeg har vært så heldig å få tilsendt boken direkte fra forfatteren uten at dette har påvirket mitt syn på den på noen måte. Og en liten funfact helt på slutten: Kristny skulle kjøpe øredobber med peace-tegn men siden de ikke hadde det inne kjøpte hun øredobber med hakekors. I denne podcasten snakker forfatteren både om Hestvik og Smarties,anbefales!

 

ANBEFALES!

 

---

Forlag:Vandkunsten
Original tittel: Smarties
Dansk tittel:Smarties
Forfatter:Gerdur Kristny
Oversetter(til dansk): Erik Skyum-Nielsen
Format:Pocket
Sideantall:138
Utgitt:2017
Min utgave:2018
Kilde: Gave tilsendt fra forfatteren

 

Forfatter

Foto: Gassi

Gerdur Kristny  er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1994 med boken Ísfrétt  har siden den gang skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for nettopp langdiktet Blóðhófnir som hun også ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for i 2012. Hun har fått flere priser for sitt arbeide, og hun er oversatt til en rekke språk.

 

 

HILSEN BEATHE