LUNEFULL FERIESTEMNING

 

To ganger har forfatteren, dramatikeren og poeten Deborah Levy vært kortlistet til Bookerprisen og nå foreligger den første av dem, Swimming home, på norsk. Den andre romanen hun har vært kortlistet for er Hot milk. I morgen blir langlisten til årets Bookerpris lagt frem og flere spår at Levys nye roman, The Man Who Saw Everything, som kommer ut på engelsk nå i høst kan bli å finne der.
Det skulle ikke forundre meg for det er ikke til å stikke under en stol at Levy har en særegen stemme og ut i fra de to romanene jeg har lest av henne så kan jeg forstå at hun blir nominert for Levy har mye mer å by på enn det kanskje kan virke som på overflaten, for veldig mye står mellom linjene i bøkene hennes.

 Ved første øyekast kan Svømme hjem virke som en lettlest affære perfekt for lesing en dag ute i solsengen eller ved bassengkanten for den saks skyld for handlingen foregår over en uke i sommerferien til de involverte. Dessverre blir det ikke en solrik ferie for den kan heller minne om en typisk Bergensk sommer hvor det meste er grått med utrygt for regn, om enn i en noe overført betydning.

Ekteparet Jacobs har leid en villa på den franske riviera og bor der sammen med datteren og et annet vennepar, og handlingen er  lagt til sommeren 1994.
Mannen Joe, som opprinnelig er fra Polen er en kjent poet mens konen Isabel er en krigsreporter. Datteren deres Nina er fjorten og er som tenåringer flest.
Venneparet, Mitchell og Laura, har nettopp gått gjennom en konkurs og sliter økonomisk.

Når de ankommer sommerstedet finner de en splitter naken Kitty Finch i bassenget, en ung kvinne som tilsynelatende skal ha leid det samme huset på samme tid.
Isabel inviterer henne til å bli værende noen dager, i full visshet om at mannen hennes Joe allerede gir uttrykk for at han ikke klarer å holde øynene unna den vakre nakne kvinnen.
Eller hendene for den saks skyld for allerede i prologen får vi vite at Joe og Kitty har et forhold.

Det viser seg nemlig at den unge, vakre og til stadighet nakne Kitty er en stalker av rang og reiste til den franske riviera nettopp fordi ynglingspoeten hennes Jos skulle dit med familien sin og med seg i bagasjen har hun et dikt hun kaller Svømme hjem som hun vil at han skal lese og bedømme. Hun har med seg alle diktbøkene han har gitt ut og ser på dem som samtaler de to imellom.
De har noe annet til felles enn lidenskapen for poesi for hun har selv nettopp sluttet med medisinene hun pleier å ta og opplever på kroppen akkurat hva han gikk gjennom da han var på hennes alder og yngre,og som han forteller om i diktene sine. Om den voldsomme depresjonen han hadde og fremdeles har.

Vi skal ikke mange sidene ut i boken før det skinner gjennom at ekteparet Jocobs sliter i forholdet sitt. Hun er den som til stadighet reiser rundt i verden for å dekke grusomme hendelser fra utlandet mens han er hjemme og tar seg av datteren sin i tillegg til å ha seg med andre damer som kan sies å være hobbyen hans.
Nina som ikke har det beste forholdet til moren velger å gå til Kitty når hun får mensen for første gang, og når hun prøver å si til foreldrene at Kitty slett ikke har det bra overser de henne og det hun prøver å formidle.
Akkurat disse sekvensene minnet meg veldig om Luna fra nrk-serien Lik meg, hvor hun blir totalt oversett av foreldrene for de er mest opptatt av å krangle seg imellom at de ikke ser at datteren har det vondt. Dessverre vil jeg tro det er mange barn og ungdommer som opplever dette, og det er sårt. For det ender kanskje opp med at det er barna som blir den som lider mest under slike forhold. Et spørsmål som stadig dukket opp i hodet mitt mens jeg leste var hvorfor Isabel ville at Kitty skulle bo der sammen med dem når Joe er kjent for sine eskapader med andre kvinner? Ville hun at han skulle være utro enda en gang eller ser hun på dette som en unnskyldning for å komme seg ut av ekteskapet med Joe?

 

«Livet er bare verdt å leve fordi vi håper at det skal bli bedre, og at vi alle sammen kommer trygt hjem.»

 

 

På overflaten fremstår den første delen av romanen som en ren transportetappe frem mot siste del og til det punktet hvor det må begynne å skje noe for at romanen i det hele tatt skal ha en mening,eller det blir kanskje litt feil å si for allerede fra starten av boken ligger det et ubestemmelig ubehag og ulmer og denne uhyggelige stemningen blir bare forsterket jo lenger ut i fortellingen man kommer og selv om det ble en noe rolig start kan man ikke si det samme om slutten. Når det er sagt syntes jeg slutten likevel ble noe hastig etter min mening selv om jeg satt sjokkert tilbake etter avsløringene. Det var nesten som jeg ville snu boken og begynne forfra igjen for å se om jeg kunne plukke opp noen flere hint på veien denne gangen, enn så lenge har jeg bare lest den èn gang men godt mulig jeg skal skaffe meg papirboken sånn etterhvert.

Ekteparet Jacobs, datteren Nina og den godeste Kitty Finch utgjør de fire hovedkarakterene i boken og fortellerstemmene veksler mellom disse. I tillegg kommer den eldre legen Madeleine Sheridan  som også har byttet ut England til fordel for den franske riviera til ordet noen ganger. Det viser seg at hun har mye mer kjennskap til Kitty enn det kan virke som til å begynne med.

Levy har et meget godt språk og enkelte scener i romanen viser tydelig at hun også er en dramatiker. Opplever at det er vanskelig å skrive om boken og jeg har brukt flere dager på denne omtalen og på denne tiden føler jeg at romanen har vokst litt på meg. På en slik måte at karakterene som jeg ikke følte noe spesielt for mens jeg leste nå har trådd noe tydeligere frem og jeg tror jeg liker romanen litt bedre nå enn med det samme jeg var ferdig med den.
Aller mest kjenner jeg at jeg fikk sansen for både Kitty og kanskje aller mest Nina fordi hun i det store og hele ble oversett hele tiden og ingen forventet noe særlig av henne.

Romanen har vært i tankene mine i flere dager og jeg har reflektert over flere ting underveis og kanskje fått enda bedre forståelse for noe som med det samme føltes noe uklart. På denne måten tenker jeg at dette er en roman som man med fordel kan lese flere ganger, fordi det finnes så mange lag og det sies mye mellom linjene.

Dette er en mørk og noe lunefull bok om depresjon, maktkamp og ikke minst dysfunksjonelle mennesker, og dette pakket inn i et scenario som egentlig skal innby til soling og slaraffenliv og nettopp det gjorde at jeg ble veldig overrasket over hvilken vending boken tok. Etter en del frem og tilbake så ender jeg opp med å like boken godt og håper at flere leser denne for dette er en bok som fint kan diskuteres i etterkant.

Elida har lest den engelske utgaven og omtalen hennes finner du her.

 

---

Forlag: Solum Bokvennen
Original tittel: Swimming home
Norsk tittel:Svømme hjem
Forfatter: Deborah Levy
Oversetter: Anne Cathrine Wollebæk
Format:Ebok/Kindle
Sider i papirboken: 173
Utgitt:2011
Min utgave:2019
Kilde:Pdf-fil tilsendt fra forlaget

 

Forfatter

Foto: Ukjent

Deborah Levy er født i 1959 i Sør- afrika og er en britisk forfatter og poet. Hun har i tillegg til å skrive romaner og novellesamlinger skrevet mange teaterstykker, sitt aller første i 1984. Hun har blitt nominert til ulike litteraturpriser for sitt arbeide, blant annet to ganger  til Bookerprisen for denne romanen samt Varm melk eller Hot milk som den heter på engelsk.

 

 

HILSEN BEATHE