SKARPT OM ET KOMPLISERT MOR OG DATTER-FORHOLD

Jeg hadde aldri hørt om Vivian Gornick før jeg kom over denne boken som viste seg å være forfatterens egne memorarer. Den ble utgitt i 1987 og først nå etter 32 år er den blitt oversatt til norsk,det blir som Stoner, den glemte perlen til John Williams som først etter mange år fikk den oppmerksomheten den fortjente og jeg håper virkelig at det samme gjelder for Gornicks bok for dette var veldig bra.

I Heftige bånd får vi et meget godt bilde av forfatterens forhold til moren. Deler av handlingen er lagt til New York på 1980-tallet hvor hun og moren ofte går tur opp og ned langs gatene. Vivian er da rundt 50 år.
De prater om folk de kjenner, krangler en hel del og minnes Vivians oppvekst i det jødiske arbeiderklassestrøket The Bronx  på 1940-tallet hvor de bodde i en bygård sammen med broren og faren.

De minnes naboene de hadde, og det kommer godt frem at det ikke bare var enkelt å bo i et  strøk med stor variasjon i etnisk bakgrunn.
Det var naturligvis både fedre og sønner tilstede i de ulike familiene men det er helst kvinnene og den betydningen de har hatt for forfatteren som har brent seg fast i hukommelsen hennes, mennene hører vi lite eller ingenting om.
Det er kanskje heller ikke så rart når man tenker på at Gornick er feminist på sin hals.

Av historiene som omhandler naboene må jeg si at det er fortellingen om den unge ukrainske Nettie Levine som kanskje gjorde aller mest inntrykk på meg. Hun var en ung mor og ble enke veldig tidlig. Hun var helt klart ikke laget for morsrollen for den lille sønnen hennes gikk ofte for lut og kaldt vann, og menn kom og gikk i huset der til alle døgnets tider. Og for henne spilte det heller ingen rolle om lille Ritchie var tilstede under disse besøkene og han så ofte ting han ikke skulle.

Richie overlevde i et virvar av stum forvirring. Jeg har et minne av ham på høyrearmen til Nettie, men bleia full av dritt, ansiktet klint inn med rester av de to siste måltidene, og de ørsmå fingrene hans knugende et rødt hårstrå, der han holder seg fast for harde livet, mens hun virvler rundt i taus redsel.  Fordi hun er taus, tar det en stund før han ble redd. I trykket hans er det en forundret interessere som bare langsomt smuldrer til panikk.

S.58

 

Moren, som var kommunist, mistet mannen sin som 46-åring og går inni en slags sorgtilstand hvor hun bestemmmer seg for å leve resten av livet alene med kun minnene om den kjærligheten hun og mannen hadde hatt. Ikke at den fremstod som så veldig stormende,men det var alt hun hadde hatt.
Med denne innstillingen la hun også føringer for hvordan andre kvinner «burde» leve livet sitt og ikke minst hennes egen datter som var tretten år den gangen og som etter hvert kom opp i en alder hvor hun naturligvis ville leve livet sitt.
Og morens måte å være på fikk følgelig konsekvenser for forholdet deres. Til tider kunne det virke som moren var sjalu fordi datteren levde livet sitt på en måte moren innerst inne drømmer om . Og det er vel ikke slik at man slutter å behøve kjærlighet selv om man har fylt 46. Moren var den totale motsetningen til Nettie Levine som Gornick tydeligvis så litt opp til.

Vi får et solid innblikk i flere av hennes forhold, blant annet hennes ekteskap med Stefan og det blir ganske fort klart for leseren at disse to ikke er de rette for hverandre. De var veldig forskjellige og ville aldri det samme til samme tid. I perioder var Gornick veldig deprimert.

Dette var på en tid hvor kvinner som Gornick ble kalt odde, eller frigjorte. Kvinner som ikke så det som sin hovedoppgave her i livet å gifte seg og få barn. De vil ha kjærligheten men klarer ikke å binde seg på noen måte, noe vi tydelig så i hennes beskrivelser av ekteskapet med Stefan hvor det kunne virke som hun ikke fikk puste skikkelig.

Dette var i de årene da kvinner som meg ble kalt Nye,Frigjorte,Odde(selv valgte jeg Odde, det gjør jeg fortsatt),og jeg var virkelig ny, frigjort,odd om dagen,mens jeg satt ved skrivebordet,men om kvelden, når jeg lå på sofaen og stirret ut i lufta, kom moren min til syne foran meg, som om hun sa: «Vent nå litt,kjære du. Vi er ikke ferdige med hverandre.»

S.172

 

I disse memoarene hvor forfatter Per Petterson har skrevet forordet får vi et godt innblikk i hvordan livet var i New York på denne tiden, og ikke minst hva det ville si å komme fra en minioritetsgruppe. Gornick beskriver området hun er vokst opp i som et lappeteppe invadert av etniske territorier.
Det var interessant å lese om de typiske kjønnsrollene som rådet på denne tiden og ikke minst hvordan Gornick gjorde opprør mot disse, for hvorfor var det bare hennes oppgave å stå i èn time og lage mat som tok ti minutter å spise opp for deretter å bruke èn time til med å rydde og vaske? Hun mente dette burde fordeles mer likt.
Gornick skriver med skarp prosa og tidvis humoristisk om livet og ikke minst forholdet til moren som jeg tenker er hovedtemaet i boken, og jeg må si jeg fikk litt Lucia Berlin vibber når jeg leste.

Forfatteren har et meget godt språk og hun skriver klokt og skarpt om livets realiteter og forholdet til moren. Personene som er med fremstår for meg nesten som gamle kjente og jeg tar meg i å bry meg om dem nærmest umiddelbart. Det er tydelig at forfatteren har sin helt egen måte å formidle på, det engasjerer og jeg blir nysgjerrig på mennesket Vivian Gornick. For fire år siden gav hun ut boken The Odd Woman and the City, som jeg forstår er en slags oppfølger og kommer på norsk neste år. Er dette tilfelle så er det bare å glede seg. Dette er en av vårens bøker du vil ha med deg, jeg bare nevner det.

 

ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

 

---

Forlag:Oktober
Original tittel: Fierce attachements:A memoir by Vivian Gornick
Norsk tittel:Heftige bånd
Forfatter: Vivian Gornick
Oversetter: Johanne Fronth-Nygren
Format:Innbundet
Sideantall:226
Utgitt:1987
Min utgave:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Mitchell Bach

Vivian Gornick er født i 1935 og er en amerikansk kritiker, feminist og forfatter. Hun har skrevet en rekke bøker, essays,memoarer og biografier. Hun debuterte som forfatter i 1973 med boken an American Woman in Egypt.  Heftige bånd er forfatterens første bok på norsk.

 

HILSEN BEATHE