Det er ikke lenge siden jeg avsluttet Peter May sin trilogi om politimannen Fin Macleod, en krimserie jeg likte veldig godt blant annet på grunn av miljøskildringene men også fordi det var flettet inn en god del oppvekst gjennom tilbakeblikk i alle tre bøkene.
I Fuglekikkeren får vi noe av det samme.
Politimannen Wiliam South pleier ikke å delta i mordetterforskninger men siden den nye kriminalbetjenten Alexandra Cupidi ikke er fra området rundt kent-kysten må han være med å bidra. Det er to grunner for at han egentlig ikke vil være med, den ene er at vi skriver begynnelsen av oktober og det betyr at trekkfuglene er på vei og South er en ivrig fuglekikker. Det andre er at han muligens er en morder selv. Oppdraget blir tøffere enn beregnet når det viser seg at den som er myrdet er ingen andre enn en kamerat og nabo av South,Robert Raynor som i likhet med South var en ivrig fuglekikker. Han ble funnet ille tilredt og lå i en bevaringskiste midt i stuen i sitt eget hjem.

Alexandra Cupidi og tenåringsdatteren hennes, Zöe, er nyinnflyttet fra London og Zöe får litt problemer med å tilpasse seg det nye stedet. South og Zöe får etter hvert et fint vennskap jeg likte å lese om for blant annet dro de ved flere anledninger ut for å titte på fugler.

Mens etterforskningen av drapet på Raynor pågår skjer det nye lovbrudd og som alltid blir det et spørsmål om ting har en sammenheng. Blant annet så forsvinner den lokale drugdealeren Judy.

Ved slutten av hvert «hovedkapittel» får vi et kapittel som er merket med en fugl, disse sekvensene er parallellhistorien hvor vi forflytter oss en del år tilbake i tid og til Irland. Den 13 år gamle Billy McGowan er allerede en habil fuglekikker og for hver eneste sjanse han har stikker han avgårde for i titte på fuglene, blant annet for å slippe unna drukkenboltet av en far som er temmelig voldelig av seg.

Dette var en velskrevet britisk krim jeg likte veldig godt. Den var litt i samme gate som Peter May sine Lewis-bøker, men hadde kanskje hakket mer krim i seg.
Det er en bok som tar seg god tid og passer kanskje derfor ikke for den som må rusje avgårde når en leser. Det var særlig de sekvensene som var tilbakeblikk hvor det bygget seg sakte men sikkert opp og som leser må en bare ta seg tiden,være tålmodig på samme måte som fuglekikkerne må være det når de er ute på «tokt».

Vi blir rimelig godt kjent med South, jeg likte at han var så stille og rolig som type  og jeg fikk sansen for rebellen Zöe og ikke minst vennskapet som etter hvert oppstod mellom de to. Cupidi(som jeg hadde mest lyst til å kalle Cupido hele tiden) fikk ikke så mye kjøtt på beina men henne blir vi vel bedre kjent med etter hvert.

Nettet snørte seg sammen til slutt uten at jeg skal utdype noe mer her, noe så jeg for meg mens andre ting kom helt overraskende akkurat slik det skal være. Dette er krim slik jeg har begynt å få sansen for, litt oppvekstvilkår blandet med krimgåtene og jeg fikk litt klassisk krim-vibber underveis.

Dette er første bok i en serie eller en såkalt forløper for inne på Goodreads blir den betegnet som DS Alxeandra Cupidi standalone/ prequel, så det kan virke som bøkene egentlig skal handle om henne. Litt spennende og interessant at forfatteren har gjort det på denne måten. Jeg fikk veldig sansen for William South og håper at han blir å finne i neste bok som kommer på norsk allerede til høsten selv om jeg selvfølgelig ser frem til å ble enda bedre kjent med Alexandra Cupidi.

Anbefales!

Forlag: Goliat
Original tittel: The Birdwatcher
Norsk tittel:Fuglekikkeren
Forfatter: William Shaw
Oversetter: Anlaug Lia
Format:Innbundet
Sideantall:303
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foto: Ellen Shaw

William Shaw er en tidligere musikkjournalist og har skrevet flere sakprosabøker. Han debuterte som krimforfatter i 2013 med boken A song from dead lips og det har siden den gang kommet fire bøker i den serien.

HILSEN BEATHE