RÅTT OG BRUTALT!

 

Jeg har lest en god del bøker opp gjennom om overgrep og mishandling av barn. Slike bøker er aldri gøy å lese men desto er det viktig at bøker med disse temaene blir lest. Det er ikke lenge siden jeg leste Kinderwhore som er en sterk og medrivende roman om litt av samme tema, om mulig så er denne hakket mer brutal i all sin elendighet. Da tenker jeg selvfølgelig på det som skjer med den lille jenten i boken.

Siden jeg følger Tine på facebook hadde jeg sett noen av tekstene på forhånd så jeg visste på en måte hva jeg gikk til før jeg begynte på denne.

Jeg noterer alltid underveis når jeg leser og ord som sterkt, helt grusomt,hjerteskjærende og fy faen gikk igjen hele tiden.

Hvis handler om en navnløs liten jente som blir utsatt for overgrep gjentatte ganger av flere godt voksne menn som burde visst bedre. Det er den lille jenten som forteller om det hun har blitt utsatt for og hele tiden er det som om hun drømmer seg vekk og for en stakket stund ønsker at hun var en annen enn den hun er(for da hadde hun ikke måtte gå gjennom det hun gjør akkurat nå, ligge der og bli voldtatt.)

Overgrep mot barn er aldeles grusomt og det finnes ikke strenge nok straffer for de som begår slike grusomheter. Dere har sikkert allerede skjønt at dette ikke er en «walk in the park» men jeg har likevel lyst til å dele et par av diktene med dere for å vise dere hvor rått og brutalt forfatteren formidler disse hendelsene.

Hvis jeg var Niels Fredrik Dahl ville jeg sagt
at du ser ut som du kan elske
det er det ikke alle som gjør
med øyne som et åpent sår
og jeg ser du prøver
til tross for at de prøvde
å ta livet av deg
du blødde fra munnen
og underlivet
da de gikk leende tilbake til bilen
og før de satte seg inn
tørka blodet av pikkene
med like blodige never
de avtalte å svinge innom bensinstasjonen
hver sin pølse på vei hjem

Det er så hjerteskjærende at jeg har nesten ikke ord, og slik er det gjennom hele samlingen. Det er sånn at jeg har lyst til å klemme den lille jenten og si at alt kommer til å gå bra, si at nå er hun trygg og at ingen i hele verden kan gjøre henne noe mer vondt.

Hvis jeg var Èdouard Louis ville jeg sagt det slik
at vold er en kilde til sannhet
for dere kjeppjaga meg ikke
dere tok ikke ord ut av munnen min
men dere vrengte
kroppen
la nye ord
i den
slo kjeveleddet på plass
da det låste jeg
om erigerte, voksne
pikker
og jeg slutta å kjempe imot.

Det første tanken som slår meg er hvor i all verden er foreldrene hennes oppe i dette? Hvordan i all verden kan de la dette skje? De vet jo hva som skjer med henne….
Er det ingen oppegående voksne som ser denne lille jenten og det hun går gjennom og ikke minst kan gripe inn?
Hvordan bli et helt menneske igjen etter slike grusomme hendelser? Hvordan ser barnet på seg selv i etterkant av slike hendelser?

Samlingen gir kanskje svar på noen av disse spørsmålene og noen steder står det noe som får meg til å tenke at dette kan være basert på noe forfatteren selv har opplevd uten at jeg vet dette med absolutt sikkerhet. I samlingen står det også noe om at hvem som helst kan være en overgriper, eller sagt på en annen måte, det finnes en overgriper i alle sosiale klasser i samfunnet og man kan ikke med det blotte øye se hvem som er det eller ikke.

Det var et godt grep å la den lille jenten fortelle historien for ofte er det ikke slik, ofte er den vel som forgriper seg på barn som kommer til ordet, skjønt jeg har lest en roman for flere år siden hvor barnet kom til ordet.

Overgrep på barn skjer hver eneste dag over hele verden, også her i Norge. Det er noe som det må settes enda mer fokus på, vi kan ikke bare snu oss vekk og late som det ikke skjer, for det skjer.  Derfor trenger vi bøker som dette,og kanskje kan nettopp denne diktsamlingen bidra til at noen der ute får lyst til å komme med sin historie?

Denne diktsamlingen var som store knytteneveslag midt i magen og det føltes nesten som jeg skulle miste pusten enkelte ganger.
Dette er noe av det sterkeste, råeste og det mest brutale jeg har lest i år og en klar kandidat til bokbloggerprisen i åpen klasse. Derfor råder jeg alle bokbloggere som måtte lese dette om å lese boken selv om det gjør vanvittig vondt. For det er vondt å lese. Det er bare å kvinne seg opp og ta fatt.

 

ANBEFALES STERKT!

---

Forlag: Flamme
Tittel: Hvis
Forfatter: Tine Jarmila-Sir
Format:Innbundet
Sideantall:55
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Flammeforlag.no

Tine Jarmila-Sir er født i 1986  og er en norsk forfatter. Hun har arbeidet på frilansbasis i forlag, både som forfatter, tekstforfatter, litterær konsulent, oversetter, redaktør, korrekturleser og språkvasker. Hun debuterte som forfatter i 2014 med romanen Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa, deretter kom boksingelen Ulven under armen i 2017 før årets utgivelse, diktboken Hvis.

 

 

HILSEN BEATHE