En skikkelig perle av en roman!

 

Madonna i pels er en kjærlighetsfortelling om enn av det noe bittersøte slaget fortalt av den unge Rasim som er en kollega av den gamle Raif Efendi – romanens hovedperson.

Rasim var ansatt i en bank i Ankara men mistet jobben og måtte be sin gamle studiekamerat  Hamdi om hjelp til å finne en jobb i det selskapet han jobbet for. Noe han fikk ordnet og slik hadde det seg at Rasim delte kontor med Raif.

Rasim ble ganske snart veldig nysgjerrig på denne Raif som hadde som oppgave å oversette dokumenter og han kunne ikke unngå å legge merke til at Raif uansett hvor mye kjeft han fikk av Hamdi eller hvor stygge de andre ansatte var med ham – foretrakk han ikke en eneste mine, men bare fortsatte i sitt vante tempo tilsynelatende upåvirket. Ved èn anledning satt han seg rolig ned for å rable ned noe like etter en skyllebøtte og Rasim kunne ikke dy seg og sjekket dette ut med det samme Raif forlot kontoret og det skulle vise seg at den gamle mannen var en meget dyktig tegner.
Raif er mye syk og ved èn anledning går Rasim på hjemmebesøk for å overbringe noen dokumenter som skal oversettes. Og Rasim ble mildt sagt overrasket over at hele slekten hans bor der og soverommet hans minnet mer om en sovesal enn noe annet. Alle behandler Raif som luft til tross for at det er han som betaler for både hus og mat for hele gjengen, og Rasim kan ikke begripe at den gamle mannen finner seg i denne behandlingen.  De utviklet et spesielt vennskap disse to hvor den unge følte han lærte mye av den gamle uten at de nødvendigvis sa så mye og jo flere ganger han besøker ham hjemme jo mer og mer gåtefull fremstår den gamle mannen.

Når Rasim har besøkt Raif noen ganger ber den gamle mannen Rasim om å ta med noen eiendeler fra kontoret, blant annet noen notatbøker som han ikke lenger har bruk for og som han har planer om å brenne men Rasim tryglet Raif om å få lese dem før han eventuelt brente dem, noe han fikk lov til.

Rasim tok notatbøkene med seg hjem og brukte kveden og natten til å lese og ikke minst ble kjent med den gamle Raif Efendi og dermed er den egentlige romanen i gang og vi blir tatt med til Berlin på 1920-tallet hvor tyrkiske Raif nettopp har ankommet fordi han skal lære seg  hvordan man produserer såpe. Faren hans har en stor fabrikk  hjemme i Ankara, men forlanger at sønnen får mye mer kunnskap om dette før han en gang i fremtiden skal overta bedriften. Han får jobb i et svenskeid firma men han er mildt sagt uinteressert i det som foregår der, den  unge og sjenerte gutten er mer interessert i litteratur og kultur enn å lære seg et yrke.
Tjuetallets Berlin er en metropol som spraker av liv, en by preget av banebrytende lunst, politisk buldring og lugubre kabareter, for å bruke forlagets beskrivelse.

En dag besøker Raif et kunstgalleri og kommer over et portrett av en kvinne han blir aldeles betatt av, et selvportrettet av kunstneren selv, Maria Puder. Han blir så fortapt i dette portrettet at han besøker galleriet hver eneste dag i flere uker bare for å betrakte henne.

Foto: Wikipedia, Madonna delle Arpie

En avisanmelder sammenligner portrettet med Andrea del satros maleri, Madonna delle Arpie, et portrett av jomfru Maria og mener at kvinnen bak Madonna i pels ligner veldig på henne.

En dag setter det seg en dame ved siden av ham der han sitter å benken foran maleriet men han enser henne knapt for han er så opptatt med å betrakte det foran seg at han ikke får med seg at hun faktisk sitter ved siden av og prater til ham.

Skjebnen ville at de skal se hverandre igjen og  de får snart et veldig nært vennskap. Hun på sin side er lei av menn som  krever noe av henne mens han ikke har noe erfaring med kvinner i det hele tatt – noe Maria finner ytterst sjarmerende. De tilbringer mye tid sammen og han er veldig engstelig for at han skal komme til å kreve noe av henne men det går ikke så lang tid før de utvikler et kjærlighetsforhold.  Hun på sin side påstår at hun ikke er i stand til å elske noen men kanskje hun rett og slett ikke hadde møtte den rette ennå? Den godeste Maria er full av motsigelser og når han virker å ha nærmet seg henne prøvde hun å skyve ham unna og påstod at de var kommet for langt fra hverandre, faktisk mer enn noensinne. Men han gav seg ikke…

Maria bor sammen med sin syke mor og må pleie henne. Maria blir selv syk når moren er vekkreist og blir etter hvert innlagt på sykehus. Til slutt er det Raif som pleier henne hjemme  frem til han en dag blir sendt bud på og må dra hjem til hjemlandet.

 Jeg merket at den forstemmende tvilen var i ferd med å gi seg. Jeg hadde vært redd for at dette bare skulle bli en simpel affære, og det ville jeg ikke holdt ut. Jeg foretrakk faktisk at hun oppfattet meg som naiv og uerfaren framfor å skulle oppleve «Madonna i pels» i en slik situasjon….Selv om det var et nesten like trist alternativ….. For hvis jeg hadde trodd at hun lo av meg etter at jeg hadde gått, og gjorde narr av uskylden min og mangelen på mot, ville det være fatalt. Det ville fått meg til å miste troen på menneskene for alltid og føre til at jeg isolerte meg fullstendig fra omverdenen.

S. 111

For en herlig roman dette var! Både velskrevet og vakker med de rette ingredienser og til tross for at den er lagt til 1920-tallet så føltes den tidløs etter min mening. Til å begynne med var jeg usikker på hvem som var fortellerstemmen her men fikk til slutt snappet opp navnet hans. Ikke det, han blir nærmest for en statist å regne og det er helt greit for det var kjærlighetsforholdet mellom Raif og Maria som var det sentrale her, romanen i romanen so to speak.

Jeg kom innunder huden på Raif nærmest umiddelbart og jeg følte med ham i det han gikk gjennom, både som gammel når han ikke ble satt pris på av sin egen kone og sine egne barn – men ikke minst når han var ung og ble stormende forelsket i den vakreste kvinnen han hadde sett i hele sitt liv og ikke visste hva godt han skulle gjøre for henne. Hans livs kjærlighet.

Likte også veldig godt Maria for selv om hun fremstår som viljesterk og selvstendig hviler det  også noe sårbart over henne og det virket som hun ville fremstå som en som ikke trengte andre mennesker, og hun hadde derfor flere kriterier ovenfor menn hun møtte. Det er tydelig at hun var blitt brent før og derfor gruet hun seg til å innlede et nytt forhold, men Raif var ikke som alle andre menn..

Selv om dette først og fremst var en kjærlighetsroman så gir den oss et innblikk hvordan de sosiale normene som rådet i disse landene i mellomkrigstiden. Forfatteren Sabahattin Ali ble regnet som en av Tyrkias  mest ledende forfattere og denne romanen ble for første gang utgitt i Istanbul i 1943.

Likte godt måten forfatteren løste dette med fortellerstemmen på og for èn gang skyld hengte jeg meg ikke oppi at man ikke fikk lære fortellerstemmen så godt å kjenne. Likevel nok til at man kunne skimte vennskapet deres som sikkert kunne vært enda tettere om de faktisk pratet mer sammen i en toveis kommunikasjon.

Dette er en slukebok og et «must»denne våren. Den er bare helt skjønn og til tider både hjerteskjærende og vond.  Har veldig lyst til at denne skal bli filmatisert.
Jeg vet at både Randi og Rose-Marie har lest boken, men jeg kan ikke finne noen omtale av den ennå. Til dere andre som ikke har lest ennå, gjør det, nå liksom!

 

Anbefales!

---

Forlag:Aschehoug
Original tittel:Kürk Mantolu Madonna
Norsk tittel:Madonna i pels
Forfatter: Sabahattin Ali
Oversetter:Ayfer Erbaydar og Alf Storrud( MNO)
Format: Innbundet
Sideantall: 224
Utgitt: 1. gang i 1943
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Aschehoug.no

Sabahattin Ali (1907- 1948) ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino I Sør-Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn. Han skrev både noveller, romaner og teaterstykker.

 

 

HILSEN BEATHE