I fjor leste jeg Colm Toibìns roman House of names som er en gjenfortelling av Orestien skrevet av den greske dramatikeren Aiskhylos fra det antikke Hellas.
Kamila Shamsies nye roman Ildhjerter eller Home fire som den heter på engelsk, er en moderne versjon av Antigone skrevet av Sofokles som ogå blir regnet som en av de greske tragedier.
Antigone er datter av kong Ødipus og hans kone Lokaste( som egentlig var hans mor uten at han visste det) uansett så var Antigone kjent for sin usvikelige kjærlighet og lojalitet ovenfor sin far.
Fortellingen om Antigone inngår i den delen av de greske tragediene som kalles Thebenkretsen, altså tragedier under den mytiske herskerslekten i det antikke kongeriket Theben. Det samme gjør forøvrig Orestien.
Etter at jeg hadde lest ferdig boken for noen dager siden måtte jeg lese om Antigone på Wikipedia og ut i fra det jeg kunne lese om teaterstykke der så er det påfallende likt handlingen i boken, faktisk mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Og navnene var også ganske like, Antigone- Aneeka, Ismene-Isma, Kreon- Karamat. Det stod også at dette var et av få greske drama hvor en kvinne både er sentral for handlingen samtidig som hun handler av egen fri vilje og kan således leses som at den tar for seg en feministisk problemstilling, noe som også tildels kan sies om Ildhjerter.
Boken har fem ulike fortellerstemmer og både Isma,Aneeka, Parvaiz, Eamonn og Karamat kommer til orde.
Isma er storesøsteren til tvillingene Aneeka og Parvaiz. De har pakistansk opprinnelse men har vokst opp i London. Faren deres var Jihadist og etter de har hørt døde han på vei til Guantanamo, og moren prøvde så godt hun kunne å holde familien sammen etter prøvelsene faren utsatte dem for pga valget han tok. Hun døde når hun var på jobb og det ble opp til Isma å ta seg av de mindre søsknene sine. Når romanen begynner er hun på vei til USA for å ta fatt på studiene sine som har vært satt på pause i noen år. Hun blir imidlertid utsatt for et ubehagelig intervju på flyplassen og mister flyet sitt.
Hun kommer seg til USA og der treffer hun Eamonn som viser seg å være sønnen til innenriksminister Karamat Lone som har muslimsk bakgrunn og er grunnen for at Isma ble holdt igjen på flyplassen i London. Isma føler seg tiltrukket av Eamonn til tross for deres høyst ulike bakgrunn, men når han treffer Aneeka faller han pladask for henne og de innleder et heller heftig forhold som de klarer å holde hemmelig lenge. Eller det er Aneeka som er besemt på at dette skal holdes hemmelig. I denne sekvensen hvor Eamonn har orde får vi også høre litt om oppveksten hans.
Isma bekymrer seg for lillebroen Parvaiz fordi hun ikke vil at han skal gå i farens fotspor, men han reiser til Tyrkia for å verve seg som fremmedkriger etter at han ble kontaktet av en mann som kjente til faren hans og han ville reise ned dit for å komme i kontakt med noen som kjente faren og visste hvordan han hadde kjempet, selv husker han ikke faren så godt. Etter en stund innser han at ting ikke er helt som han trodde og han vil reise tilbake igjen til England. Men det skal vise seg å ikke være så enkelt for siden han har reist for å verve seg på den måten han gjorde mistet han sitt britiske statsborgerskap og har nå kun det pakistanske. Han ber Aneeka om hjelp og hun gjør alt hun kan for at det skal ordne seg for ham, og reiser til Karachi for å få han med seg hjem til England.
Slutten på fortellingen får vi gjennom innenriksminister Karamat Lones øyne, og til tross for at det er dramatiske ting som skjer for å si det mildt var vel han den av karakterene jeg brydde meg minst om selv om denne delen naturlig nok var interessant å få med seg.
Sitatet under er hentet fra begynnelsen av boken og den viser godt hvilke holdninger som gjerne råder.
«Ser du på deg selv som britisk?» sa mannen.
«Jeg er britisk.»
«Men ser du på deg selv som britisk?»
«Jeg har bodd her hele livet.»Hun mente at det ikke fantes noe annet land som hun følte tilhørighet til, men ordene lød unnvikende.
Avhøret fortsatte i nesten to timer. Han ville vite hva hun mente om sjiamuslimer, homofile,dronningen,demokrati, «Hele Storbritania baker», invasjonen i Irak, Israel, selvmordsbomberne og dating-nettsteder.
S.11
Husker godt at Sana følte mye på dette med tilhørighet i sesong 4 av Skam, for på noen måter var hun annerledes enn andre norske ungdommer og på andre måter ikke, samtidig som hun ikke følte seg verken norsk nok eller Marokkansk nok. Det kan ikke være enkelt og dette er noe de fleste med utenlandsk bakgrunn kjenner på vil jeg tro.
Dette er en viktig og ikke minst aktuell bok fordi det er ikke lenge siden det her i Norge også var en heftig debatt om hvorvidt man skulle frata fremmedkrigere det norske statsborgerskapet uten dom, og dette var det bred uenighet om og det hele eskalerte, ikke minst i sosiale medier. Dette er en tildels politisk roman men jeg tror ikke man er nødt til å ha kunnskap om politikken i storbritania for å ha utbytte av boken.
Men det er ikke bare dette med statsborgerskap som er tema her, den viser også hvilke utfordringer de med flerkulturell bakgrunn har og hvordan de prøver å leve i sitt nye land med «trusselen» om at folk kan se på dem som potensielle terrorister. Det handler om å finne ut hvem man er og ikke minst lojalitet( og ovenfor hvem?) den viser også hvor lett det kan være å bli radikalisert kanskje fordi man sårt trenger noe å tro på. Det handler om makt og ikke minst misbruk av denne…og det handler om kjærlighet.
Følte at man ble relativt godt kjent med de sentrale karakterene og det gjorde at dette på en måte kom veldig nært på for man ble jo engasjert i det som hendte med dem. Jeg likte Isma veldig godt og følte med henne når hun måtte ta valg hun syntes var riktige selv om det gikk hardt utover hennes kontakt med resten av familien. Men også de fleste andre karakterene gjorde inntrykk på meg på en eller annen måte.
Forfatteren har et godt språk og har skrevet en bok som gjorde veldig inntrykk på meg og som kommer til å sitte lenge i. Hun har tatt opp flere spørsmål som er høyaktuelle i forhold til det samfunnet vi har i dag. Det er heller ingen minus at den er en slags gjenfortelling av en gammel myte for det er noe jeg virkelig liker. Om ikke dette er en gresk tragedie så er det i hvert fall en moderne tragedie.
Dette er en meget velskrevet roman som jeg likte veldig godt og jeg syntes at forfatterens grep om å få fortellingen fortalt gjennom ulike øyne fungerer veldig fint.
Om forfatterens forrige bok, Brente Skygger, er like god som denne så angrer jeg på at jeg ikke har lest den for lenge siden, men heldigvis har jeg den liggende på lur.
Andre som har lest og blogget om boken: Bentebing og Berit, og når jeg leste hennes omtale nå så ser jeg at hun anbefalte å lese originalen i etterkant og hun henviste til Nasjonalbiblioteket hvor flere versjoner av denne ligger. Jeg har ikke lest det ennå men jeg skal senere i dag, og jeg har lenge tenkt på at jeg må få kjøpt boken «Greske tragedier», en bok som inneholder syv av de mest kjente teaterstykkene og hvor jeg finner både Antigone og Orestien. I forfatterens etterord takker hun blant annet Ali Smith for hennes barnebok The Story of Antigone, som jeg også fikk lyst til å skaffe meg.
EN GRIPENDE OG TANKEVEKKENDE ROMAN SOM ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Den engelske og norske utgaven av boken: Jeg har lest mest i den norske.
Boken var på langlisten til Manbooker prisen i fjor!
Forlag:Gyldendal
Original tittel: Home Fire
Norsk tittel:Ildhjerter
Forfatter: Kamile Shamsie
Oversetter: Anne Cathrine Wolebæk,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:284
Utgitt:2017
Min utgave: 2018
Kilde:Kjøpt/ Leseeks
Forfatter

Foto:Zain Mustafa
Kamile Shamsie er født i 1973 i Pakistan og bor nå i London. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen In the City by the sea. Hun har etter dette skrevet flere romaner og har mottatt en rekke priser for sitt arbeide. Hennes første norsk utgivelse kom i 2010, Brente skygger.
HILSEN BEATHE
Sjå der ja! Denne har vi nok lest veldig likt- kanskje jeg er enda et lite hakk mer entusiastisk enn deg? Morsomt at du ta utfordringa og leser «Antigone» det gir nok en ekstra «dimensjon» til leseopplevelsen. Du får legge til en kommentar eller et ekstra avsnitt i innlegget om hva du synes etterpå ;o)
Hvis du ikke allerede har lest forfatterens forrig bok på norsk, «Brente hjerter» anbefaler jeg gjerne den også!
LikerLiker
Jeg likte boken veldig godt og håper at det kommer gjennom i omtalen! 🙂 Jeg vipper mellom 5 og 6 på terningen om det kan gi en indikasjon på hvor godt jeg likte boken. Har ikke lest forfatterens forrige bok men det skal jeg definitivt.
LikerLiker
Denne ønsker jeg meg.:) Mulig jeg må skaffe den før jeg får lest det andre jeg har tenkt. Ser at både du og andre liker den veldig godt..
LikerLiker
Whats not to like? Jeg tror du vil like denne Anita så bare go for it!
LikerLiker
Ja, men ikke før i juli.;)
LikerLiker