Nope, disse tre har ikke slått pennene sine sammen og skrevet en bok etter hva jeg vet. Det eneste jeg kan se at de har felles er at de har alle kommet ut med en ny bok nå i år, og at de har skrevet poetiske tekster alle tre. Jeg har lest alle på eBokBib den siste uken, og her var det opprinnelig et langt hjertesukk fra meg om hvor mye jeg ikke likte de siste oppdateringene til eBokBib og at jeg var på nippen til å slå opp med hele tjenesten. Men så viste det seg at de hadde rettet opp i dette like etter jeg hadde skrevet avhandlingen. Det hjelper tydeligvis å skrive ned sin frustrasjon.Vel, dere slapp et sutreinnlegg fra meg og jeg kan heller konsentrere meg om det jeg skulle, nemlig skrive om disse bøkene jeg har lest.

 

Per Helge Genberg er debutant med kortprosaboken Finna  kyrkjedøra i meg som er en veldig personlig beretning. Han er tretten år når han en varm sommerdag ser en voksen mann naken for første gang og dette er noe som vekker til live noe hos ham og han må innse at denne spenningen han hadde følt gikk i «feil lei» som han selv sa, og noe av det første han tenkte var hvordan det skulle gå med slektsgården nå som han ikke kom til å føre slekten videre… og hva med odelen, hva kom  til å skje med den?

Dette var på en tid hvor det var mye mer skambelagt å være homofil enn det er i dag, og det er mye følelser i sving i disse tekstene. Det hviler noe sårt over mange av tekstene, og det er mye ensomhet å spore her. Allerede som liten gutt kan det virke som han gikk mye for seg selv,ble holdt utenfor fellesskapet, holdt seg mye hjemme og fant ikke helt sin plass?Dette forverret seg når han som tenåring ble bevisst sin egen legning, for det gjorde ikke ting noe enklere,snarere tvert imot. Når han er i tjueårene flytter han en periode til stobyen og det kan nesten virke som han da prøvde å rømme fra seg selv? Uansett så drar han hjem igjen til bygden og gården som har vært i familiens eie i 300 år.
Jeg er glad for at man har kommet såpass langt som man har i dag selv om man på enkelte ting har en vei igjen å gå ennå, men det er på høy tid at dette berømte «skapet» får pensjonert seg en gang for alle for strengt tatt burde ikke det vært noe «skap» i utgangspunktet.
Sesong 3 av Skam handlet om Isak og hans kamp for å komme ut til både til seg selv, men også til kamerater, venner og familie. Serien tar opp temaer både ungdom og voksne kan relatere til og den normaliserer  og ufarliggjør tema som kanskje er tabu å snakke om. Den sesongen gjorde at Skam ble kjent og likt over hele verden. Godt voksne menn både her hjemme og ute i verden turde plutselig å stå frem om hvem de egentlig var. I går kveld leste jeg om filmen Love, Simon som er en filmatisering av Becky Albertallis bok Simon og homosapiens-agendaen, som handler om en 17 år gammel gutt som på grunn av omstendigheter må stå frem som homofil før han kanskje selv er klar for det. Filmen går på kino i USA nå og kommer på kino i Norge til sommeren, og etter at folk har sett filmen i USA er det flere som har stått frem som homofil, eller bifil og mener at filmen har hjulpet dem på veien til å stå frem. Dette er i 2018 og vitner om at det fremdeles er behov for både bøker og filmer om dette som tema.

For et par og førti år siden kan det umulig å vært noe kjekt å være i den posisjonen han var i, enebarn som han var og hvor det ble forventet at man førte gården videre til kommende generasjoner. All skyldfølelse man sikkert satt med og ikke minst usikkerheten rundt dette med å få aksept for å være den man faktisk er. Jeg kommet over et intervju med forfatteren hvor han blant annet snakket om tittelen på boken som henspeiler på, nemlig motet hans når det gjelder den sosiale biten som han sliter med den dag i dag, for han er aldri den som selv tar initiativ ovenfor fremmede mennesker.

Til tider meget sterk lesing, for det meste sår, og så er det mye kjærlighet til dyrene og gårdslivet. Tekstene er skrevet på nynorsk og er til tider meget poetisk. Når jeg nevnte lenger oppe at det var mye følelseri sving så tenkte jeg ikke på de følelsene han eventuelt hadde til en annen mann men kanskje aller mest de vonde følelsene, den dårlige samvittigheten, men kanskje han skulle turt å slippe de gode følelsene til også i samme slengen, de han hadde til en annen mann?

 

Forlag:Vigmostad og Bjørke,Tittel: Finna kyrkjedøra i meg,Format:Ebok, Sideantall:60, Utgitt:2018, Kilde: Lånt på eBokBib

 

 

I 2015 debuterte Veronika Erstad med diktsamlingen Eg er so nær morgonen eg kan komme og er altså ute med en ny bok, en kortprosa denne gangen. I Av meg er det mange så møter vi en kvinnelig organist som er i ferd med å flytte inn i et nytt hus som er i tilknytting til kirken hun skal jobbe i. Etter hvert møter hun en mann som sitter ved en grav og spiller trombone. De innleder ganske så snart et forhold men etter en stund må mannen reise videre og det er først etter han har reist at kvinnen klarer å reflektere rundt det de hadde. Det er mye hverdag her og fortid, nåtid er flettet galant sammen med drømmer så her det gjelder å holde tungen i rett munn når en leser.

Eg et sakte, duppar skeia i honning. Det ligg smular på benken, ei krukke med lauk. Eg vender meg mot sola som snart når kjøkenbordet. Før kunne eg tenkje at livet vel for meg. No tenkjer eg at barndommen gjer det. Mor mi si inneslutta mumling i kjellaren under andre verdskrig. Lenge etter at mor mi er død, er eg framleis berre eit barn. Kjolestoffet er krøllete i handa. Stemmene er nær i mørkeret. Eg forestiller meg at andleta rundt meg er andre enn dei som høyrer stemmene til. Først då eg får eit eple i handa,blir eg svolten. Mor mi ber meg ete sakte, saktare, men eg høyrer ikkje på ho.

S.6

Dette er en kvinne som tenker mye tilbake på ting som har vært, enten det er et forhold hun nettopp har lagt fra seg eller noe hun opplevde som liten.  Jeg liker disse stillferdige fortellingene hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye og hvor mye hverdagsliv og gjøremål blir nøye beskrevet. På meg virket hun å være en person som hadde problemer med å binde seg og ikke fant røtter noen steder hvor hun enn var, samtidig virker det som om hun drømmer om en litt annen hverdag enn den hun har.

I likhet med den første boken så er denne også skrevet på nynorsk og til tider meget poetisk.

 

Forlag:Samlaget,Tittel:Av meg er det mange, Format:Ebok,Sideantall:68,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib

 

I fjor leste jeg Fredrik Hagens debutbok Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg , en bok jeg likte veldig godt og det var med stor glede jeg så at han var kommet med en ny diktbok i år.

I Alt er barndom retter forfatteren et helt åpent blikk på de enkleste betingelsene i livet og han starter boken med: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren. Og på nest siste side: Jeg ble ikke født;jeg ble hentet ut av min mor. hadde jeg ikke blitt tatt med keisernitt, hadde jeg tatt livet av oss begge.

Handlingen foregår i Bergen og det er alltid uvant å høre om kjente steder som Laksevåg( hvor jeg selv er fra) og Danmarksplass, eller skjønt handling og handling – her er det mye filosofering fra forfatterens side og det er nærmest umulig å si hva boken handler om, for hva handler den ikke om liksom?

Eller det er en viss handling her, man registerer at han, eller Jonas som han heter, er i et forhold til en som heter Rakel. Man får vite litt om forholdet deres. Jonas tenker mye tilbake på barndommen og ting som skjedde da. Han tenker tilbake på den gangen han og klassen besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz. Han grubler på hvor det blir av de barna som blir abortert, og hvorfor finnes det ikke en egen gravplass for disse? Han tenker på et intervju han har sett av Liv Ullman hvor hun sier at alt datteren har sagt om henne er sant og at hun skulle ønske at hun hadd vært der med for henne, og han mener at det er noe alle mødre sier – at de skulle vært der mer for barna sine.

Det er veldig mye interessant her og innimellom fikk jeg rett og slett bakoversvis av det som ble sagt. Innimellom er det en slags sårhet å spore. Prosadikt som er inndelt i tre «bøker» hvorav den midterste delen er delt inn i fire og går for seg i løpet av et døgn og det er vel det nærmeste vi kommer direkte handling i samlingen. Her får vi også mye hverdagslige ting som at Jonas venter på at det skal bli ettermiddag og Rakel skal komme hjem fra jobb, han lager middag som de spiser på sofaen for leiligheten er så liten at de ikke har plass til et lite kjøkkenbord. Vi kan ane at ikke forholdet dem imellom er helt som det skal være. Jonas sliter med å få sove og han får ikke piller av legen til å hjelpe ham med dette.

Det er mye å kjenne seg igjen i og noe nikket jeg anerkjennende til selv om det var ting jeg ikke hadde tenkt så mye over selv en gang. Innimellom kom det noen «innrømmelser» eller drømmer som gjorde at jeg nærmest falt av stolen og tenkte wtf?, hva er det som skjer her liksom?  Jeg leste den første boken hans også som ebok og tenkte den gang at jeg skulle få tak i boken, det har jeg ikke klart ennå men nå skal jeg for dette er bøker man med fordel kan lese flere ganger. Jeg er spent på hva Hagen finner på neste gang.

 

Forlag:Flamme,Tittel:Alt er barndom,Forfatter:Fredik Hagen,Format:Ebok,Sideantall:55,Utgitt:2018, Kilde:Lånt på eBokBib.

 

Egentlig liker jeg ikke så godt å skrive slike samle-omtaler men jeg har lest en god del den siste tiden og det frister å sitte ute i påskesolen i stedet for å være inne og skrive. Med det ønsker jeg dere en fortsatt god påske!

 

HILSEN BEATHE