Det er åttende mars, den internasjonale kvinnedagen og jeg har brukt deler av den til å lese den nyeste boken til Marta Breen og Jenny Jordahl, Kvinner i kamp med undertittelen  150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap.

Fra før av har jeg lest  60 damer du skulle ha møtt og Jeg trodde klitoris var en selskapsdans av duoen Marta Breen og Jenny Jordahl, og jeg må si at tekstene og illustrasjonene har fascinert meg gang på gang.

Egentlig skulle jeg ønske at man ikke trengte en egen dag men når man vet at (den høyst nødvendige ) kampen for at kvinner skal bli likestilt med menn fremdeles foregår i 2018 både her hjemme og ute i den store verden så er det dessverre slik at man trenger det – helt til den dagen det er likhet for ALLE mennesker.

På 1800-tallet var det faren som rådet over en kvinne frem til den dagen hun giftet seg, da overtok ektemannen.

I 1840 ble det holdt en kongress mot slaveriet i England, dit kom en delegasjon fra USA og der var det både kvinner og menn som skulle delta. Dette ble ikke godt mottatt og kvinnene fikk være med å høre på men ikke delta i diskusjonen.  Elizabeth Cady Stanton og Lucretia Mott som begge var abolisjonister synes at nok var nok og ville gjøre noe med dette og Stanton begynte med den amerikanske avhengighetserklæringen som utgangspunkt å skrive på en erklæring om likestilling og åtte år senere ble det første møte i kvinnebevegelsens historie holdt.
Senere begynte  hvite og svarte kvinner å jobbe sammen mot et felles mål, mer rettigheter for kvinner.  Den tidligere slaven Harriet Tubman er en av dem som ble med i en ny kvinnebevegelsen som  Stanton og  læreren Susan B Anthony startet i 1869.Tubman er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen Underground railroad.

Senere gikk kvinnene til det drastiske skritt som å  gjøre herverk og brenne ned bygninger i sin kamp for å bli hørt, dette ble utført av såkalte suffragetter.

Dette ble etter hvert sett på som en god grunn for til å nekte kvinnene stemmerett, fordi de mente volden bare viste at kvinnene slett ikke var modne for stemmerett. En som gikk hardt ut mot dette var feministen og pioneren Millicent Fawcett.

 

Kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp var en av de viktigste sakene det har blitt kjempet for sammen med rett til utdannelse og retten til å stemme ved politiske valg.
Før gikk kvinner gravid mesteparten av sitt voksne liv fordi det ikke fantes prevensjon å opprive. Ofte var det fattige familier som fikk så mange barn og langt fra alle overlevde. Når kvinnen selv ikke kunne bestemme selv om hun ville få utført en abort eller ikke ble de nærmest «tvunget» til å ta saken i egne hender ved å oppsøke heller tvilsomme klinikker som kunne utføre dette eller de tok saken i egne hender blant annet ved hjelp av en strikkepinne( huff, jeg får vondt bare av å skrive om det).

 

Kvinnebevegelsen på 1970-tallet ble regnet som den andre bølgen. Nå ble det lagt særlig vekt på utdanning for kvinner og vi fikk rett til permisjon  fra jobb i forbindelse med barnefødsel. Dette gjorde at stadig flere kvinner enten kom seg ut i jobb eller tok en  høyere utdannelse.

 

 

På 1990-tallet kom den tredje bølgen og nå ble det også lagt vekt på mangfold og individuell frihet. At noen er lesbisk eller homo er ikke noe nytt, de har alltid eksistert men det har blitt mer synlig  i vår tid. Men fremdeles er det så mange som 70 land hvor dette er forbudt og i flere land kan det straffes med døden. Men heldigvis er det slik at i mange land kan de få gifte seg og leve som frie mennesker. Dette er et tema som jeg brenner skikkelig for men jeg skal ikke legge ut i det vide og brede om de homofile akkurat nå.

Kampen for  at man skal få likhet for ALLE mennesker foregår hver eneste dag rundt omkring i hele verden og forhåpentligvis kommer man i mål en dag. Men så er det dessverre slik at likestillingen går bakover når det kommer religiøse fanatikere til makten, se illustrasjonen under her.

 

Det er fælt å lese om kvinner som blir fengslet, mishandlet og drept fordi de kjemper for noe de tror på, det skjer jo i våre dager også. Men heldigvis har vi kommet langt her i Norge men vi har fremdeles en vei å gå. Se bare på #metoo kampanjen som har vært en stund, man hører ikke ofte om menn som blir seksuelt trakassert, hvorfor er det slik at noen syntes det er greit å gjøre det ovenfor kvinner?
Leser akkurat i VG om en kvinnelig kirurg som ble seksuelt trakassert av en mannlig kollega med beskjed om at han kunne åpne dører for henne men han kunne også lukke dem, men selvfølgelig er det en ukultur der også slik det er alle steder. Dette er IKKE greit og det er så bra at det blir snakket om, men det må holdningsendringer til over hele linjen.

Det var nesten som å sitte på skolebenken igjen, det er følelsen jeg satt med når jeg leste denne tidligere i dag. Det er tydelig at både forfatter og illustratør brenner for tema og det smitter så til de grader over på den som leser, i hvert fall denne leseren. At boken er rikt illustert i sterke, fine farger er heller ikke noe minus.

Jeg  digger at bøker for meg til å google som gal i etterkant, og det gjorde jeg her for jeg ville naturligvis vite mer om disse fantastiske kvinnene ( og mennene) som har trakket stien opp for oss som lever i dag, og så er det opp til oss å fortsette kampen- til vi er i mål.

Boken er Breen og Jordahls måte å markere kvinnedagen på og er en viktig bok sett i lys av #metoo kampanjen. Den er også med på å markere 40 – årsmarkeringen av likestillingsloven, og kan også sees på som en slags innføring i feminismen.

 Jeg merker at jeg blir  veldig entusiastisk av å skrive om boken og kunne sikkert skrevet side opp og side ned for jeg elsker historie,men jeg skal la det være noen overraskelser igjen til deg som ennå ikke har lest denne fine boken. Ja, for det skal du vel? Jeg har tilgode å lese ungdomsboken «F-ordet. 155 grunner til å være feminist» som mottok Kulturdepartementets fagbokpris i 2015, kanskje den må bli boken jeg leser til neste år?

 

Boken anbefales på det aller sterkeste!

---

Forlag:Cappelen Damm
Tittel:Kvinner i kamp
Forfatter: Marta Breen
Illustratør: Jenny JOrdahl
Format:Innbundet
Sideantall:128
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Marta Breen er født i 1976 og er en norsk sakprosaforfatter og journalist. Hun kom i 2006 ut med boken Piker, vin og sang: 50 år med jenter i norsk rock og pop og siden har det blitt flere bøker. Blant annet Født feminist – hele Norge baker ikke som om ut i 2014.  F-ordet. 155 grunner til å være feminist i 2015 og 60 damer du skulle ha møtt i 2016, Jeg trodde klitoris var en selskapsdans i 2017.

 

Illustratør

Jenny Jordahl er født i 1989 og er en norsk illustratør,designer, blogger og forfatter. Hun står blant annet bak tegneserien Livet blant dyrene  som har vært publisert i Aftenposten. Hun har gitt ut flere bøker med Marta Breen( F-ordet – 155 grunner til å være feminist) 60 damer du skulle ha møtt i 2016, Jeg trodde klitoris var en selskapsdans i 2017. I fjor gav hun  også ut boken Samir og den lange reisa.

 

 

HILSEN BEATHE