Homegoing / Komme hjem av Yaa Gyasi

Homegoing eller Komme hjem som den heter på norsk er en av de siste bøkene jeg leste i fjor og det var på tide at det ble skrevet noen ord om den. Jeg kjøpte den engelske utgaven i høst men det ble ikke til at jeg begynte på den før den norske utgaven var kommet i hus, derfor har jeg lest for det meste i den norske utgaven. Dette er jo en bok helt i min gate og det var derfor med stor spenning jeg satte i gang med denne som er skrevet av ghanesisk-amerikanske Yaa Gyasi og hun har fått gode tilbakemeldinger  på debutromanen sin.

komme hjemKomme hjem er en historie om to halvsøstre som aldri visste om hverandre,Effia, som blir gift med en britisk slavehandler og Esi som selges som slave og som til slutt blir sendt til Amerika.
De to søstrene bor i hver sin landsby gjennom oppveksten i det området som vi i dag kjenner som Ghana. Senere bor de og de respektive etterkommerne på to ulike kontinenter.

Handlingen starter på 1700- tallet og følger oss helt frem til nåtiden. Ja, det er for det meste søstrenes etterkommere vi her blir kjent med.

Først får de to søstrene hver sitt kapittel og deretter blir vi kjent med deres etterkommere og dermed er det hele fjorten fortellerstemmer å forholde seg til fordelt på hele syv generasjoner. Med såpass mange ulike karakterer sier det seg selv at man ikke kommer like tett inn på alle som vi hadde gjort med bare to hovedpersoner. Vi får med andre ord bare en lite innblikk i livene deres. Samtidig fikk vi på denne måten fortalt og sammenlignet deres historie helt fra 1700-tallet og frem til i dag. Forfatteren hadde også lagt det opp slik at man får vite litt om det forrige leddet samt noen ganger et par ledd tilbake og slik var det lett å kunne orientere seg om hvem de enkelte var etterkommere av. Men når man kommer lenger ut i boken ble dette litt verre å holde styr på og jeg måtte ty til slektstreet som var satt opp aller fremst i boken, så å ta en kopi av den på forhånd kan kanskje være en fordel.

Jeg har skrevet noen stikkord om alle fortellerstemmene men jeg har på ingen måte tenkt å gå nærmere inn på alle her, så var det slik at noen av karakterene fant jeg mer tonen med enn andre igjen. Og noens historie var mer engasjerende enn andres selv om det ikke var noen av karakterene som var direkte uinteressante på noen måte.

Jeg har lyst til å skrive noen ord om begge søstrene og selv om ingen av dem hadde en såkalt lykkelig barndom vil jeg påstå at den ene fikk det noe bedre i voksen alder enn den andre.

Den natten Effia ble født herjet det en brann i skogen i området rundt landsbyen, folk tolket dette som om hun var et barn av ilden og at det var hennes skyld at moren ikke hadde melk til henne. Farens andre kone skulle da amme henne, noe hun ikke turde og dermed ble Effia tynnere og tynnere. Moren slo og pisket henne gjennom hele oppveksten og hun hadde kroppen full av arr. Verre ble det når hun vokste opp til å bli en meget vakker ung kvinne.

Esi blir jo som nevnt solgt som slave, og før hun ble fraktet vekk i slaveskipet var hun og hundrevis av andre stuet sammen i et fangehull på et fort, det samme fortet som Effias mann James var sjef over. Og det var grusomt å lese om hvordan fangene ble behandlet, de ble pisket og slått, barn ble revet ut av armene på mødrene  sine som sto igjen og skrek av full hals i ren fortvilelse og sorg. De måtte stå og ligge i sin egen avføring. Dette er intet nytt som sådan,de fleste av oss har lest om den grusomme behandlingen slavene fikk. Dette er viktig å ikke glemme.

 

Soldatene kom inn, men Esi var ikke lenger i stand til å avgjøre når på dagen det var. Bak jordveggene i fangehullet var all tid lik. Det kom ikke noe lys inn.Mørket lå over dem dag og natt og alltid. Noen ganger var det så mange kropper stappet inn i fangehullet at alle måtte ligge, på magen, slik at andre kunne ligge oppå dem.

S.54

 Til å begynne med fikk vi vite hvordan livet på landsbygda var med de ulike stammene og deres konflikter, deretter får vi se hvordan ledere i Ghana etter hvert hjalp både britiske og amerikanske slaver under koloniseringen av Afrika. Deretter får vi et godt innblikk i hvordan de svarte ble sett på i de hvites områder, og litt om hvordan svarte blir sett på helt opp til vår tid.

Forfatteren har et godt språk, men det var et par av karakterene som hadde dialekt og det kunne til tider være litt småirriterende. Men det var det eneste jeg hadde å sette fingeren på for dette var en utrolig bra roman. Jeg liker historiske romaner og ikke minst med tema som raseskillet og slaveriet. Forfatteren har vært ganske tøff som tok på seg oppgaven med å formidle over 300 år med familiehistorie men denne bragden må jeg si at hun klarte med glans. Det var interessant å lese om hvordan dette med slaveriet klarte å prege slekten selv generasjoner etter at slaveriet var avskaffet.

Må si at jeg også likte slutten veldig godt selv om den kanskje ble noe klisèaktig men jeg tror ikke det var andre måter å gjøre det på og på den måten ble det en fin avslutning. Det var tydelig at forfatteren hadde gjort grundig research når hun skrevet boken og bakest i boken finner man en oversikt over bøker som har hjulpet henne på vei.  Det er nesten som fjorten noveller men samtidig ikke, og hun har vært flink til å skape karakterne og hun har limt historien(e) sammen på en god måte. Jeg kunne på en måte tenke meg å vite enda mer om noen av karakterene, for eksempel Quey som er sønnen til Effia og James for det hintes nemlig såvidt om at han kan være homo, og akkurat dette kunne vært interessant å vite mer om siden dette er på slutten av 1700-tallet. Dette er ikke en mangel ved boken men snarere et ønske fra min side.
Når forfatteren klarer å snekre sammen en slik historie i sin første bok så må jeg si at jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette var en fantastisk bra familesaga.
Anbefales!

 

P.S. Jeg har hele tre eksemplarer av denne boken og det trenger jeg virkelig ikke og gir dermed bort forhåndseksemplaret jeg fikk så om noen har lyst på det så bare skrik ut i kommentarfeltet eller på bloggens facebookside.

 

Andre bloggere om boken: Overtenking.net

 

homegoing komme hjem

 

 


Forlag:Vigmostad & Bjørke
Original tittel:Homegoing
Norsk tittel:Komme hjem
Forfatter: Yaa Gyasi
Oversetter:Hilde Stubhaug,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:305/457
Utgitt:2016
Min utgave: 2018
Kilde:Kjøpt/ Leseeks

 

 

Forfatter

Yaa-Gyasi

Yaa Gyasi er født i 1989 i Ghana og er en ghanesisk – amerikansk forfatter. Homegoing er hennes debutbok og den har allerede vunnet flere litterære priser.

 

HILSEN BEATHE

12 kommentarer om “Homegoing / Komme hjem av Yaa Gyasi

  1. Jeg har sett en del på omtaler av denne boka, nysgjerrig på den, men ikke bestemt meg for om jeg skal lese den enda. Men din grundige omtale frister meg, så jeg kan godt tenke meg å overta ditt forhåndseksemplar:)

    Ha en fin kveld Beathe:)

    Liker

    1. Så bra at du fikk lyst til å lese den, Anita! Jeg sender den oppover i begynnelsen av neste uke så ser du jo om den blir lest eller ikke. Gi meg en pm med adressen din, vet ikke om jeg har den nye…

      En fin kveld til deg også, Anita 🙂

      Likt av 1 person

  2. Dette er enda en bok jeg har holdt i hånden i bokhandel flere ganger, men ikke kjøpt. Nå fikk jeg veldig lyst til å lese den. Jeg liker ofte bøker hvor man får små glimt fra ulike perioder eller ulike karakterer, men hvor det finnes en tydelig rød tråd gjennom boken. Det er også imponerende med forfattere som lykkes med å formidle 300 år på ikke så mye flere sider. Sikkert en interessant bok for alle som er interessert i slektsforskning også, selv om dette vel er en oppdiktet historie?

    Liker

    1. Ja, akkurat dette med å formidle såpass mange generasjoner over relativt få sider er imponerende. Det var som sagt enkelte ganger jeg kunne tenkt meg å gått enda mer i dybden, men absolutt interessant å se hvordan det gikk med de ulike etterkommerne og ikke minst hvordan slaveriet påvirket selv generasjoner i ettertid. Det med slektsforskning tenkte jeg ikke på når jeg leste men til en viss grad ja. Selv om dette er en oppdiktet historie så har hun gjort god research på forhånd og at noe av dette har skjedd- det tviler jeg ikke på.

      Liker

  3. Interessant! 300 år med historie er virkelig en bragd. Til forskjell fra Ann Helen pleier jeg ikke finne meg til rette i romaner som har mange, lange historier som tilsynelatende ikke fører handlingen fremover, så jeg tenker at denne er litt utenfor min komfortsone. God helg Beathe!

    Liker

    1. Da er kanskje ikke denne boken noe for deg, men det vet du kanskje ikke før du har prøvd. Jeg likte boken veldig godt selv om noen ganger kunne tenke meg å følge en av karakterene noe lenger enn de vi gjorde. Ha en fin helg du også,Tine 🙂

      Liker

  4. Hmm, har lenge vurdert å høre denne som lydbok (engelsk) men tviler litt nå når jeg ser at det er så mange ulike historier. Vet av erfaring, at, mm, det er en medrivende historie kan det fort bli vanskelig å konsentrere seg om for mange tråder. Tror jeg lar den synke tilbake i bunken, inntil videre..

    Liker

    1. Boken er god og man får på denne måten mye av denne historien i ett bind, samtidig var det flere karakterer jeg skulle ønske at vi fulgte litt tettere, i hvert fall de to det hele startet med. Nå er jeg ikke vant med lydbok men kanskje denne er best på papir? Jeg bare tenker at det kan være vanskelig å skille de ulike karakterene fra hverandre og det hjalp meg betraktelig å ha dette slektstreet fremfor meg når jeg leste. Jeg håper du gir den en sjanse for boken er god.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.