Danske Caspar Eric debuterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen «7/11» som han vant en debutantpris for. Den handlet blant annet om hvordan det er å være ung i dagens samfunn og den tok for seg angsten for å være utenfor.
Forfatteren føyer seg inn i rekken med unge danske poeter som bruker sentrale temaer i samtiden og litteraturen, en trend som gjerne startet med Yahya Hassans diktsamling fra 2013,og er en del av den selvfiksjonelle bølgen i den europeiske samtidslitteraturen.
I diktboken Nike finner man noen av de samme temaene som i debutboken bare at han denne gangen har tatt utgangspunkt i sitt eget handikapp for han er født med Cerebral Parese.
Boken er et langdikt på nærmere 90 sider hvor han skriver en mail til sin eks-kjæreste Viktoria på ipaden sin hvor han forteller hvordan det er å være ham.
Her stiller han ikke bare spørsmål om hvordan samfunnet ser på ham eller andre som har de samme utfordringene men også hvordan den som er handikappet ser på hvilke muligheter som måtte ligge der.
I diktet ser han blant annet tilbake på forholdet deres og ting dem gjorde sammen som par. Han minnes også en Mark som han lå på sykehuset sammen med i sin tid, en gutt som hadde et mye større handikapp enn han selv og som han regner med er død.
Det står ikke noe om når dette bruddet skjedde eller når denne mailen ble skrevet men masseskytingen i en kinosal i Colorado gir oss en pekepinn på at det skjedde en eller annen gang etter 2012.
Han snakker ikke bare om sitt fysiske handikapp men han sier også noe om at det å være alene, bli forlatt også føles litt som et handikapp. Og det kan han jo ha rett i, en kjærlighetssorg kan sette oss litt tilbake, hemme oss litt. I hvert fall for en liten stund.
jeg er så lei av
å være en idiot
og enda mer av å ikke
ha lov til å være det
som om jeg skylder noe
og du har rett det kan godt
hende at jeg aldri finner en
som er så fin
og god som du var
og som aksepterer meg
selv om jeg er handikappet
noe det å være alene
virkelig også føles som
akkurat nå
en katastrofe
hvor færre og færre steder
er utholdelig
å oppholde seg
som å forlate
leiligheten din for
siste gang
S.1
Jeg har lest boken to ganger og jeg fulgte Tines råd om å lese etterordet av Dan Andersen først. Det gir en god pekepinn på hva forfatteren vil med denne diktsamlingen, og det kommer da frem at den slett ikke bare er personlig slik den kan virke ved første øyekast.
Forfatteren er ute etter normalitet, for som han sier i intervjuet under her så ER han ikke handikappet sitt, han ER Caspar og har en funksjonshemming. Ved andre gangs lesing klarte jeg bedre å se forbi handikappet hans, han er en helt vanlig ung mann som har de samme interessene som andre funksjonsfriske menn har, det være seg Tv-spill,pizza, drikking, sex og alt dette andre som gjør oss til mennesker.
Dette blir litt som med de som er homofile, det blir fort satt merkelapper på folk, og hvorfor er det egentlig slik og hvorfor tror vi at det er så viktig? Med det samme noen er litt utenfor det som betegnes som «normen» så er det frem med disse merkelappene/båsene. På samme måte som disse utdaterte «skapene» som de homofile skal komme ut av så er det på tide å fjerne disse merkelappene/båsene man setter på folk generelt. Og dette er litt av den utfordringen Caspar Eric forteller oss om i dette langdiktet for man har to muligheter slik han ser det, enten å være et offer, eller en som klarer seg bra på tross av sitt handikapp.
det er lenge siden sist
jeg prøvde meg på et dikt
ikke siden Hassan i tjuefjorten
har det falt meg inn at
skrive på en sådan måte
du må ikke tro
at det faller meg så lett
å forme noen ord
på denne måten her
men jeg vil at du skal vite
med stor sikkerhet
at jeg likte det jeg leste
og det skulle ikke
forundre meg det minste
at jeg en vakker dag
like vakker som den greske
statue må du vite
at jeg plukker opp
den seven elleven
boken til Caspar
i Nike forteller han
at han er veldig frustrert
over at folk ser på ham
som en handikappet
mann men han er da
så meget mer enn det
Erics langdikt er
både rått og ærlig
og de skapte
debatt
Men før jeg slutter av
vil jeg at du skal
vite at også Tine
om denne bok har skrevet
Har du derimot ikke
ennå hatt tid til å
lese så vil jeg
anbefale deg
om å gjøre nettopp det
det kunne vært artig å se
om noen andre ble smittet
Mennesker trenger mennesker – sitat Noora Amalie Sætre, 17 år.
Forlag:Tiden
Original tittel:Nike
Norsk tittel:Nike
Forfatter:Caspar Eric
Oversetter: Dan Andersen
Format: Innbundet
Sideantall: 88 + etterord av Dan Andersen
Utgitt: 2015
Min utgave:2017
Kilde: Leseeks
Forfatter

Foto: Fryd Frydendal
Caspar Eric er født i 1987 og er en dansk poet og forfatter. Han debuterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen «7/11», og har siden skrevet flere diktsamlinger.
HILSEN BEATHE
Artig skrevet Beathe. Boka skal leses, den ligger jo her.
Viktig tema. Et menneske er ikke sin funksjonshemming, diagnose, legning etc. Viktig å huske.
LikerLiker
Hehe….jeg gikk jo inn på den Hassanboken og der var jeg jo kraftig inspirert av deg den gangen og fikk lyst til å prøve meg igjen! Ja, det er viktig å huske på og derfor så fint at folk skriver og kan minne oss andre på dette av og til.
LikerLiker
Hehe, gøy.:) Ja, husker det nå, faktisk.
Enig ang påminnelser.
LikerLikt av 1 person
For en flott omtale du har laget, og inspirert ble du også. Jeg er stolt av å være med i langdiktet ditt 🙂
LikerLiker
Takk for det,Tine 🙂 Klart du må være med i diktet,ikke så ofte jeg skriver dikt liksom 😀
LikerLiker
[…] Nike av Caspar Eric – dikt-oversatt- Leseeks […]
LikerLiker