Med skam å melde hadde jeg ikke hørt om forfatteren før jeg leste Åslaug sin omtale av boken og heldigvis hadde de den inne på ebokbib. Boken ble lest i mai så  det var på høy tid å få skrevet noen ord.

Av jord handler først og fremst om billedkunstneren Jan Paulsen, eller Jean Paulsen som han kalte seg. Romanen begynner med at søsteren kommer på besøk til den avsidesliggende  gården hans og finner han død. Han etterlater seg en blå notatbok, hvor han har skrevet ned erindringer helt tilbake fra barndommen og frem til like før han døde.

Som ung var han veldig populær og ikke minst berømt i kunstnermiljøet. Han var viden kjent for sine mange fargerike malerier. Han ble sett på som et geni men selv slet han mellom følelsen av å være en stor kunstner og sine tvil om egne evner. Dette var noe som tæret veldig på ham.

Men ved en utstilling  faller hele hans verden i grus når han ikke får solgt så mange malerier, og fikk dårlig kritikk. Dette fører til at han reiser tilbake til barndomshjemmet sitt, en liten fjellgård hvor det er langt til nærmeste nabo.  Han trekker seg tilbake og lever resten av livet sitt som en einstøing hvor han kun får besøk av søsteren et par ganger for året.

Fra ganske tidlig alder sliter han med depresjon og var flere ganger innlagt på asyl etter sammenbrudd, det var også slik han traff Ida som han en gang var gift med. Men når forholdet tok slutt valgte han å være alene.

 

Mens han levde, ønsket jeg ikke å komme min bror altfor nær, å oppholde seg innenfor den tette atmosfæren var klaustrofobisk, den evige sigarettrøyken, se han stirre ut av kjøkkenvinduene sine og samtidig unnvike sitt eget speilbilde, uten å skulle videre, noe sted.

S.4/5

 

Jean og søsteren har etter en hendelse i barndommen ikke noe særlig kontakt og hun følte hun ikke kjente broren noe særlig,men gjennom disse notatene får hun og oss lesere et godt innblikk i en ensom manns liv.  Her skriver han mye om kunsten sin og hva han vil med den men også mye om sitt eget liv der på gården og ikke minst om sitt forhold til andre mennesker. Han takler ikke sosiale sammenhenger, vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg. Han føler seg også misforstått som kunster.
Gjennom disse notatene får søsteren et mye tettere bånd til broren enn det hun fikk da han levde og hun følte at hun ble skikkelig kjent med ham.

 

Jeg krenket far ved å gråte for det minte, et strengt blikk etter et skarpt ord, jeg var en tårepese. Blek i ansiktet, blå under øynene.
Han forlangte at jeg skulle vokse det av meg.

S.89

 

Dette kan trygt betegnes som en kunstnerroman for her var det mye forklaringer om form og farge og lys. På slutten opplevde jeg å gå litt lei av dette men det er mest på grunn av min interesse for kunst. Jeg liker det altså men følte at her ble det litt for mye av det gode.

Samtidig tegner den et vàrt og sårt bilde av en gammel mann som levde det meste av sine dager i ensomhet hvor det eneste han ville var å male, utøve kunsten sin.
Han ble mer og mer skrantete, og han gikk lenge med en tannpine men nektet å gå til tannlege.

Forfatteren har et så nydelig og poetisk språk at det var en fryd å lese denne romanen. Den er stillferdig men selv om det ikke er særlig fremdrift i selve handlingen så har den en nerve her likevel og man ønsker å lese videre for å bli bedre kjent med denne sære gamle mannen, og ikke minst vite mer om forholdet hans til søsteren.

 

At jeg var i stand til, for en tid, å elske og bli elsket, er det største. Det er en fryd som overgår alt.

S. 65

 

TIL DERE SOM IKKE HAR LEST DENNE: LES OG NYT!

---

Forlag: Oktober
Tittel: Av jord
Forfatter: Kirsti Blom
Format: Ebok
Sideantall:116
Utgitt:2017
Kilde: Lånt på eBokbib

 

Forfatter

Kirsti Blom er født i 1953 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 1973 med romanen Bilde av et menneske og har siden den gang gitt ut en rekke bøker, både romaner, dikt, novellesamlinger og barnebøker.  I 2013 gav hun ut romanen Jeg så alt som hun ble langlistet for til P2-lytternes romanpris.
Hun er også kunstfortograf og har illustrert flere av barnebøkene sine selv. Bøkene hennes er oversatt til engelsk, arabisk, serbisk, makedonsk og spansk.

 

 

 

HILSEN BEATHE