Det er ikke ofte jeg leser erotiske romaner og de eneste bøkene jeg har lest foruten denne er tre bøker i serien «Crossfire» av  Sylvia Day og de har vært ikke vært så aller verst. Etter å ha lest denne boken ble jeg derimot påminnet om hvorfor det ikke blir lest så mange bøker av akkurat denne typen. Ikke at jeg er prippen på noe vis men det er en grense for hvor mange fantastiske orgasmer jeg orker å lese om før jeg går litt….tja….matlei?

 Et sted på grensen handler om Nora Adler- Ruud, en 24 år gammel student som nettopp har startet på sitt tredje studie. Hun er ikke kjent for å fullføre noe som helst og hun blir sett på som familiens «sorte får» på et vis. Hun er verdensvant til tusen og opptrer ganske så selvsikker og ikke minst søkende. Jeg glemte nesten å fortelle at Nora er vakker og har en veldreid kropp og pupper til å dø for, sånn omtrent.

Når hun endelig møter opp i klasserommet og får øye på læreren, kjekkasen Nicholas West, vet hun at hun bare MÅ ha ham. Helst med det samme.

Dette går som det må gjøre, han er selvfølgelig like seksuelt tiltrukket av henne som hun i ham og de innleder snart et seksuelt forhold til tross for at han er forlovet. Sa jeg at han har den perfekte kroppen og en diger penis?

Se på meg,se på meg, se på meg!
Han lar øynene gli over rommet mens han gestikulerer og forklarer. Så skjer det. Endelig. Blikkene våre møtes i en ladet eksplosjon.
Jeg holder pusten, så opphisset at lysten min gløder ut av meg, og jeg vipper ham da også ut av spill. Perfekt. Han mister tråden, slutter å snakke og holder blikket mitt i flere sekunder. Det lyner mellom oss i lange elektriske støt.Å, fy faen, han er vakker.

S.9

Mellom all denne fantastiske sexen, både oppetter og nedetter og sidelengs og jeg vet ikke hva, så bli man kjent med Nora og etter hvert kommer det frem at hun slett ikke har det så bra, egentlig. Jeg får litt sympati med henne. Det blir heller ikke bedre når hun som har så stålkontroll hele tiden faller for Nicholas. Det MÅTTE jo skje.

Han trekker meg inntil seg etterpå, stryker meg over håret og kysser meg ømt. Jeg klarer ikke slutte å se på ham, på kroppen hans.
«Det sykeste, Nora», mumler han, «er at det er akkurat like sterkt nå som første gang.»
«Jeg vet.»
«Når skal vi roe oss, liksom?»
«jeg vet ikke.»
«Nora, hvis du bare visste, hvor absolutt gal du gjør meg.»

S.146

I en erotisk roman følger det naturlig nok med noen sexscener og de er det mange av her. Så mange at jeg til slutt hoppet galant over dem fordi det ble kjedelig å lese om den samme fantastiske sexen for n`te gang på rad. Det er ikke akkurat realistisk at sexen er like god absolutt hele tiden, og at man får de orgasmene hver eneste fuckings gang. Det virker heller ikke særlig troverdig at ingen av dem gjør noe «feil», de vet uten å kjenne hverandre fra før akkurat hva den andre vil ha og mestrer det som om de ikke har gjort annet hele livet. For ikke å snakke om energien de begge må ha, de kan go on and on and on and…….

Det ble for mange gjentakelser til at dette ble veldig underholdene for jeg tok meg i å småkjede meg underveis.

Men jeg må trekke frem de sekvensene med Lars, de likte jeg veldig godt og de hadde et aldri så lite snev av virkelighet i seg. For slik som de scenene ble beskrevet kan minne mer om virkeligheten, det kan ofte bli litt keitete første gang en har sex med en ny, før man blir kjent med hverandre og vet hva man liker.

Må si jeg likte godt hvordan vennskapet mellom de to oppstod og ikke minst så var det morsomme sekvenser,særlig når hun skulle lære ham opp litt. I tillegg til disse så var øyeblikkene mellom Nora og mormoren de jeg likte aller best i hele boken.

I likhet med forfatteren bak sakprosa(?)boken «Chicks O`hoi» har også denne forfatteren valgt å være anonym og det virker rart, som om de ikke tør å stå frem. Men det skal hun ha, Emilie Edland, hun brakte ikke frem noe «unormale» eller ekle sexgreier slik den andre boken gjorde selv om mye av den sexen som foregikk her ikke fremstår som særlig realistisk. Så er jeg litt deeeeritlei av at alle skal være så perfekte hele tiden, går det ikke an å skrive en bok hvor det finnes helt vanlige mennesker og ikke bare greske guder og gudinner?

Forfatteren hadde visst lest Fifty shades bøkene og ikke likt dem og derfor bestemte hun seg like godt for å skrive en bok selv. Om denne er bedre enn 50 shades bøkene vet jeg ikke men jeg må si at Crossfire-serien er mye bedre enn denne. Jeg syntes ikke at forfatterens forsøk på å skape en viss dybde lyktes i det hele tatt, selv om jeg  fikk sympati for Nora underveis. Det blir også skrevet inn en masse karakterer som ikke fikk noe særlig kjøtt på beina og som fint kunne vært utelatt, eller i det minste jobbet litt mer med.
Boken er lettlest med muntlig språk, men kunne med fordel vært strammet inn litt.
Er du ute etter ren underholdning og liker å lese om dampende og perfekt sex så er dette boken for deg, krever du litt mer av en bok, styr unna.

 

 

Andre om boken:

 

Elise Cathrin
Julie Eilèn
Julie Karoline

Her finner du et intervju med forfatter Emilie Edland.

---

Forlag: Juritzen
Tittel: Et sted på grensen
Forfatter: Emilie Edland
Format: Innbundet
Sideantall: 349
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Emilie Edland er et pseudonym for en norsk kvinne født i 1985, hun har en master i litteratur. Et sted på grensen er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE