Den romerske dikteren Ovid, eller Publius Ovidius Naso  som han egentlig het skrev  «Metamorfoser» som er hans hovedverk hvor  blant annet myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt fortelles. Før Iphis ble født ble det klart at om det ble en jente så måtte barnet avlives da familien ikke hadde råd til  å ha et barn det bare fulgte utgifter med. For å spare jentebarnets liv lyver moren om hennes kjønn og lar henne vokse opp som en gutt. Dette går helt fint helt til den dagen hun skal gifte seg med en annen kvinne. Iphis må reddes av gudene og forvandles dermed fra kvinne til mann for å kunne gifte seg. Myten om Iphis går som en rød tråd gjennom denne romanen men den er så absolutt ikke en slags moderne gjenfortelling da den setter mytens tema i et helt annet lys. Jeg ble såpass nysgjerrig på denne myten og ikke minst annet Ovid har skrevet at jeg skal lage meg et aldri så lite leseprosjekt om litt.

I Ali Smits fortolkning møter vi to søstre, Imogen og Anthea, og det hele starter med et tilbakeblikk til barndommen hvor de er på besøk hos besteforeldrene hjemme i Skottland og bestefaren forteller historier som vanlig. Nå skal dere få høre om den gangen jeg var jente begynner han, og så er vi i gang.

Boken er delt inn i fire kapitler og søstrene bytter på å være fortellerstemme. Første del handler mye om barndommen deres og ikke minst får vi høre om deres mange besøk hos besteforeldrene som betydde veldig mye for dem begge. Det er Anthea som er fortellerstemme her og vi blir også kjent med henne som voksen hvor hun etter beste evne prøver å passe inn i den verden den eldre søsteren vil at hun skal passe inn i..

 

Antikvariatet var kirke før. Nå var det en kirke for bøker. Men det er grenser for hvor mange bøker som har tilhørt andre mennesker, man kan bla igjennom uten å bli litt kvalm. Som i det diktet jeg kunne, om hvordan man sitter og pløyer seg gjennom en bok, og så lukker boka og sette den i hylla, og kanskje, siden livet er så kort, så dør man før man rekker å åpne den boka igjen, og sidene i den, de enkelte sidene, innelukket i boka i hylla, ser kanskje aldri dagslys igjen, og derfor måtte jeg gå ut av butikken, fordi innehaveren så rart på meg, fordi jeg gjorde det jeg har begynt å gjøre i alle bokhandler på grunn av det avsindige diktet — ta en bok ut av hylla og blafre med sidene sånn at alle sammen får litt lys, og så sette den tilbake igjen, før jeg tar ut den neste og gjør det samme, noe som er svært tidkrevende, selv om de ikke later til å ha så mye imot det i antikvariatene som i Borders og Waterstones osv. der de har en tendens til å mislike det hvis man bøyer eller brekker ryggen på nye bøker.

s.34/35

Anthea og Imogen jobber for samme firma, Pur, som blant annet skal markedsføre et eget kildevann og ikke alle er fornøyde med metodene de bruker for å skulle selge dette. En dag blir en aktivist  tatt på fersken i å tagge skiltet deres og blir anmeldt. Når Anthea skal ta denne aktivisten i nærmere øyesyn….

Hodet mitt. Noe skjedde på innsiden av det. Det var som om en storm til havs, men bare et øyeblikk, og bare inne i hodet mitt. Brystkassen. Der skjedde det definitivt noe. Det var som om den knyter seg opp, som om et skipsskrog traff et skjær og ga etter, og skipet, som var meg, åpnet seg på vid vegg inni meg, og havet strømmet inn.
Han var den vakreste gutten jeg hadde sett i hele mitt liv.
Men han så egentlig ut som en jente.
Hun var den vakreste gutten jeg hadde sett i mitt liv.

S.49

 

Så viser det seg å være Robin, en jente med guttenavn som hadde gått på samme skole som henne selv. En jente blant andre søsteren hadde plaget når de var mindre fordi hun  kledde seg og så ut som en gutt. Vi er nå over i et kapittel hvor det er Imogen som er fortellerstemme og denne delen av boken er ganske morsom fortalt. Imogen kan ikke tro at søsteren er lesbisk og skylder først på foreldrene, deretter er det Spice girls som får skylden. Spice girls faktisk! Hun sammenligner søsteren med skuespiller Judi Dench fra filmen Notes on a Scandal og er sikker på at hun kommer til å få et trist liv.
Når Robin og Anthea kysser på åpen gate i nabolaget er Imogen helt sikker på at de må flytte.

(Lillesøsteren min kommer til å få et forferdelig trist liv.)
(Men jeg så Robin Goodman skyve søsteren min inn mot hekken så varsomt, det er ikke noe annet ord for det, og kysse henne, og så så jeg Robin Goodman, ikke fullt så varsomt, skyve ett av beina til søsteren min mens hun kysset henne, og jeg så søsteren min, det var ikke bare ensidig, hun besvarte kysset til Robin Goodman, og så lo de begge to.)
(De lo en vanvittig lykkelig latter.)
(Naboene må ha sett det. Det var midt på lyse dagen.)
( Kanskje jeg blir nødt til å flytte.)

S.60

Nå er det ikke morsomt i seg selv at Imogen er homofob men det er måten fordommene hennes er skrevet på som gjør det morsomt, og kanskje dette er et bevisst grep fra forfatterens side for det er jo egentlig ikke morsomt at noen ikke helt aksepterer at andre elsker en av samme kjønn. Det er ikke bare søsterens valg av kjæreste Imogen sliter med hun har noen kolleger som er veldig kvinnediskriminerende og det er forhold på jobben hun ikke er helt fornøyd med men samtidig er hun opptatt av å være en god ansatt, en som følger dens regler. Hun er også håpløs forelsket i en kollega hun mistenker må være homofil…

I likhet med flere andre av Smiths fortellinger handler denne om identitet, om mennesker som velger å leve litt på siden av det som blir ansett som normen. Kvinners seksualitet og kjærlighet er også tema.

I de sekvensene hvor Imogen var fortellerstemmene brukte forfatteren mye parantes for å gjøre teksten mer kompleks, men samtidig er det en lettlest bok. Hun har også gitt mye kjøtt på beina til de aller fleste bikarakterene i boken, og det er godt gjort med tanke på at boken er så kort som den er. At boken er kort er vel også det eneste lille aberet med denne skjønne boken, for meg kunne den vært dobbelt så lang – minst. Likte veldig godt de sekvensene som tok for seg det fine forholdet mellom Anthea og Robin, det er også her store deler av myten boken er spunnet opp  rundt blir fortalt, og det gav skikkelig mersmak. Liker så godt bøker som får meg til å oppdage andre bøker eller filmer som jeg kanskje ikke hadde fått med meg på andre måter.

Har veldig sansen for Ali Smiths litterære stemme og om du  ikke har lest noe av henne så anbefaler jeg deg å gjøre nettopp det. Boken anbefales!

 

 

---

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Girl meets boy
Norsk tittel: Jente møter gutt
Forfatter: Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Pocket
Sideantall:159
Utgitt:2007
Min utgave: 2009
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut fem romaner og fire novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental.

 

 

HILSEN BEATHE