Boken og forfatteren hørte jeg helt tilfeldig om inne på instagram og når jeg så at den var kommet ut på norsk var det bare å få sikret seg et eksemplar. Bare du er en ungdomsbok skrevet av en svensk debutant og kom ut i fjor.  Jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden.

Romanens fortellerstemme er 16 år gamle John,han og søsteren Caroline på 18 er hjemme alene noen uker denne sommeren. Han har søkt seg inn på fotballinjen på vidergående skole til høsten og på grunn av en kneskade løper han rolige turer for å holde seg i noenlunde form, ellers tar han det helt chill.

En dag får han melding fra Caroline som spør om han kan lage middag for hun skal ha den nye typen med seg hjem, noe John gladelig hjelper til med for han anser seg selv som en noe bedre kokk enn søsteren.

Møte med Carolines type ble ikke helt som John hadde forventet….

Frank, dette er John, lillebroren min.»
Han kikker opp og ser på meg.
Jeg holder pusten.
Øynene hans er eletriske. Svarte som et natlig hav der lynet har slått ned. Uten å slippe meg med blikket reiser han seg, smiler og rekker fram hånda. Jeg tar to skritt fram og tar den. Håndflaten hans er kjølig.
«Hei, John.»

S. 23

Ja, hva gjør man da liksom? Når man føler en dragning mot storesøsterens kjæreste og søsteren er kjent for å få viljen sin og ikke minst den hun vil ha når det gjelder kjærester…. det skulle  med andre ord være duket for draaaaaaama.

Vel, disse tre og Ellinor, bestevenninnen til John reiser på hyttetur og i løpet av denne turen finner John ut at Frank også føler noe for ham….. oh yeah……. you can feel the draaama is coming right?

 

I mørket blir alt så tydelig.
Jeg kan låne ham når jeg fantaserer, finne fram bilder av ham, tenke på leppene hans og smilet, men når alti blir mørkt og stille, kan jeg ikke komme fra det faktum at jeg ligger her, og at han ikke gjør det….(….)
Han er ikke min.

S.130

Dette var en nydelig kjærlighetsroman om to unge gutter som faller pladask for hverandre, og det var så befriende at det ikke et eneste sted stod noe som helst om legning. Ingen skulle «komme ut av skapet» eller hadde andre issues angående dette. Ikke  at det er noe galt med bøker hvor det forekommer altså for all del det er det så absolutt ikke, men jeg håper så inderlig at det en gang i fremtiden blir slik at dette ikke er noe issues i det hele tatt. At alle kan akseptere at noen blir glad i noen av samme kjønn og noen av det motsatte kjønn, og noen blir glad i en person uavhengig av kjønn. Derfor var dette så kjærkomment. Det var simpelt hen to mennesker som ble forelsket i hverandre. Sånn. Ferdig.

De to hovedpersonene hadde en slik herlig kjemi seg i mellom som var til å ta og føle på, og da tenker jeg ikke på de heftige sexscenene men den verbale kommunikasjonen dem i mellom. Jeg digget dialogene deres, og det er aldri et minus at man får kontakt gjennom felles interesse for bøker. De fikk umiddelbart «kontakt» og jeg er sikker på at de første kvelden kunne utviklet et slags hemmelig språk som kun de forstod – det er kjærlighet det.

Jeg kommer ikke helt utenom disse sexscenene altså, herlighet, man kunne bli svett av mindre.  De var heftige men ikke på en 50 shades  of grey kind of way og ikke minst så var de troverdige, så de scenene naila forfatteren som bare det. Personlig liker jeg beskrivelsene av øyeblikkene før selve sexen aller best, de som  får det til å krible… Han flytter seg nærmere, kjærtegner kinnene mine og stryker sakte over øyenbrynet mitt. Så bøyer han seg fram og presser leppene sine mot mine……(…..)…tungespissen er våt og varm når den stryker mot min, smaker på meg, kjærtegner meg.

Men nå må du ikke tro at alt var bare fryd og gammen gjennom over 300 sider, det var jo ikke det. Og det er heller ikke selvsagt at de får hverandre til slutt heller for han ene er en sånn sykt frem og tilbake type, og jeg fikk litt Evak ( Isak&Even fra Skam) assosiasjoner underveis.  Paret har sine problemer og de scenene som beskriver når det går dårlig med dem er like troverdige som de andre scenene gjennom boken. Jeg tror på karakterene og historien deres. Og selv om Frank blir godt beskrevet gjennom Johns øyne  så jeg for meg Even selv om han overhodet ikke har mørkt hår slik Frank har, men sånn er det når man er litt Skamskada, bær over med meg  for vi er inne i den aller siste uken av Skam  og jeg er på vei til å få kjærlighetssorg.  Men det er ikke bare kjærlighetsforholdet mellom disse to som blir beskrevet fordi vennskapet mellom John og Ellinor står nokså sentralt her og det blir også satt på prøve…

 

Romanen er lettlest med et godt språk og det er et godt driv hele veien. Det er korte kapitler og ved hvert kapittel er det tegnet en trane som har en spesiell betydning i boken. En japansk legende forteller at den som bretter 1000 origami-traner får oppfylt sitt ønske av en trane,og hvem husker vel ikke historien om japanske Sadako Sasaki? Digger romaner som får meg til å google og ikke minst bestille bøker i etterkant!

Dette var en vakker og til tider noe sår roman om kjærlighet mellom to mennesker, den beskriver ungdomslivet slik det vanligvis fortoner seg og er blant annet innom tema omkring usikkerhet rundt egen utdanning og hvilken vei man skal gå.

En sidevender uten like og akkurat den vitamininnsprøytningen jeg trengte, er endelig i gang med lesingen igjen etter mange  lesefrie uker.  Dette er perfekt sommerlesing!

 

 Pervoluto har også blogget om boken, hun likte den men kanskje ikke like godt som meg?

 

 

---

Forlag: Gyldendal
Originalt tittel: Du bara
Norsk tittel:  Bare du
Forfatter: Anna Ahlund
Oversetter: Kjell Jørgen Holbye
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Anna Ahlund er født i 1987 og er en svensk forfatter. Hun jobber som skolebibliotekar og er utdannet lærer i svensk og musikk. Ungdomsromanen Bare du er hennes debutbok.

 

 Fotografiet har jeg lånt her.

 

 

HILSEN BEATHE