Forfatteren har en rekke bøker bak seg og er etter det jeg har fått med meg en populær forfatter blant flere bloggere. Jeg hadde ikke lest noe av ham før jeg leste denne og jeg må si at jeg var en smule skeptisk med tanke på at det var et barn i mors liv som  var hovedpersonen. Vel, jeg kan si såpass at jeg ikke hadde trengt å «bekymre» meg – for det går faktisk an!  Og forfatteren har fått seg en ny fan for jeg skal definitivt få med meg flere av bøkene hans, og heldigvis har jeg to liggende på vent.

I Nøtteskall overværer vi fosterets betraktninger omkring det som skjer rundt ham på utsiden, hvor moren Trudy er utro mot barnets far John, og det er ikke med hvem som helst heller. For mens faren iherdig prøver å vinne sin kone tilbake ved blant annet å lese dikt for henne, så tilbringer hun dagene til køys med sin svoger Claude.

Sammen legger Trudy og Claude en plan for hvordan de kan bli kvitt John en gang for alle.
Trudy har allerede kastet John ut fra sitt eget barndomshjem med det påskuddet av hun ville være alene den siste tiden før fødselen.Sannheten er at Trudy ikke orket mer av sin manns overvektige kropp og de ekle hendene som er rammet av psoriasis.  Dessuten er han ikke noe flink til å tjene penger heller.

En hang til selvskading driver meg til å lytte nøye til analyse og meningsbrytning. Det gjentas hver hele time, og jevnlige oppsummeringer hver halv time kjeder meg ikke. Jeg tolerer til og med BBC World service med de barnslige syntetiske trompetstøtene og Xylofonene mellom hver nyhetssak. Midt i en lang,rolig natt kan jeg gi moren mitt et solid spark. Hun pleier å våkne da, ligge søvnløs, strekke seg etter radioen. Det er en slem sport, jeg vet det, men når morgenen kommer , er vi begge bedre informert.

S.12

Selv om hun er gravid nyter Trudy gjerne et glass vin eller flere hver eneste dag og noen ganger mer, vel vitende om at dette er skadelig for barnet hun bærer. Han på sin side er godt fornøyd med mors inntak av alkohol og har allerede funnet seg  noen favoritter blant vinmerkene. Selv er jeg stygt redd for at han blir  alkoholiker før han blir født.

Når han ikke er rusa på rødvin så har han ganske mange andre betraktninger han gjør seg der han ligger å skvulper i mors mage for han har fått med seg en god del om både politikk og andre ting som han har meninger om, og han er klok som få må vite.

Han må også hele tiden konkurrere med Claude om morens oppmerksomhet og syntes det er plagsomt med Claudes hyppige besøk hos for ikke å si i moren. Ved et tilfelle prøver han faktisk å ta selvmord midt i akten deres. For med alt som skjer rundt ham angående moren og onkelens planer om å kvitte seg med faren og annet han hører om verden så er han høyst usikker på om han i det hele tatt ønsker å bli født.

Vi rykker frem mot den slumrende Claude, en pukkel, en gausskurve av lyd som hemmes av sengetøy. Ved utpust et langt, forstoppet stønn, endepunktet nærmer seg og er frynsete av elektriske hvislelyder. Så kommer en langvarig pause som, hvis man elsker ham, kunne være skremmende. Har han trukket sitt siste pust? Hvis man ikke elsker ham, er det et håp om at han har det.

S.119

 Helt foran i boken står følgende sitat Herregud, jeg kunne vært låst inn i et nøtteskall og sett meg selv som konge over uendelige tider, hvis jeg bare ikke hadde vonde drømmer. – Shakespeare, Hamlet.
Romanen er altså en slags hyllest til den godeste Shakespeare. Selv har jeg ikke lest så mye om Hamlet og hadde glemt hva det handlet om så jeg tok ikke disse referansene som kanskje andre gjorde, men jeg tror ikke det hadde noe å si for mitt inntrykk av boken.

Dette var virkelig en fornøyelse fra start til slutt og med fordel kunne romanen vært noe lenger, ikke fordi jeg føler det mangler noe men fordi det var så bra.
Mine «bekymringer» før start ble fort gjort til skamme når jeg begynte å lese. At en roman med dette perspektive,sett fra fosteret i mors liv, skulle fremstå som så troverdig  som det gjorde er meget beundringsverdig og ikke minst fabelaktig gjort av forfatteren. Jeg måtte le av det ufødte barnet når han lekser av seg enkelte ganger, så full av sarkasme.

Jeg følte vi ble relativt godt kjent med både moren og Claude selv om fosteret var den av karakterene som gjorde mest inntrykk på meg.Og selv om man selvfølgelig vet at dette ikke hadde gått  i virkeligheten så fremstod det utrolig nok som troverdig.

Jeg lot meg fascinere av forfatterens skrivestil og ikke minst det plottet han har pønsket ut her, og ikke minst vinklingen han valgte. Mesterlig gjennomført, og jeg ser frem til neste bok jeg skal lese av ham. Jeg har «Barneloven» og «Serena»liggende så en av de blir sikkert min neste McEwan bok, men hvilken av hans bøker er DIN favoritt?

Disse bloggerne har skrevet om boken:Tine, Randi og Rose-Marie

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel: Nutshell
Norsk tittel:Nøtteskall
Forfatter:Ian McEwan
Oversetter:Einar Blomgren
Format:Innbundet
Sideantall: 205
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Ian McEwan er født i 1948 og er en engelsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen First Love,Last Rites og har siden skrevet en rekke romaner,noveller,barnebøker og skuespill. Han har vært nominert til Bookerprisen for flere av sine romaner.

 

HILSEN BEATHE