DET VAR I GRÅLYSNINGEN julekvelds morgen. Jens Brynstuen stod i svalen og støttet seg til dørkarmen. Han hadde nyss måkt opp igjen tien til vedskuret, men snøfnuggene dalte tett i tett, så snart var stien bare en tynn fure gjennom snøkavet. Store, hvite hatter hang på grindstolpene, og den gamle, gisne heggen fremme ved stuedøren stod pyntet med silkefint slør på sprikende grener. Det var stille og fredelig overalt. Jens så stolt på vedhaugen borte i skuret. Jammen var det heldig at han fant den tørrgranen i Olstadmarken. Nå skulle de da slippe å fryse i julehelgen i hvert fall. Og såpass som en vedpinne i peisen måtte vel Olstad`n unne dem.
«Du Jens!»Det var Sigrid,konen, som kom forsiktig ut gjennom døren. Hun snakket lavt for ikke å vekke barna som fortsatt sov. «Tror du det var mulig å få tak i litt rugmel så vi kunne få ovnsbrød til helgen? Vi har ikke annet enn havremel og flatbrød. Det ville vært så godt med ordentlig kakebrød i julen.»

Fra Julelys av Karl Tallhaug (1933)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

~ Inger Hagerup ~

JULEKLEM FRA BEATHE