NOEN FÅ DAGER FØR JUL SATT de i den lille hedegården lengst sør i landsbyen og våket over en hoppe som lenge hadde truet med å nedkomme. Det var over åtte dager siden gårdsgutten hadde sporet melk i spenene, men den lille svarte trakk tiden ut. Dette var tredje natten de satt oppe og ventet. Det vil si – de satt jo ikke akkurat ute i stallen, hva skulle de også sitte der og kope for. Nei, de fordrev tiden med å spille kort – skjervinsel og fettsmule – inne i stuen. Det var tre,fire fremmende foruten husets folk. De var nå også godt tjent med å holde seg inne. for trakteringen var den beste, det sørget husfruen, den unge, vakre Kirsten Mari for. Hun var enke nå, etter knapt to års ekteskap. De fremmede hadde slått seg ned ved den nederste enden av bordet, der de var nærmest varmen fra den ruvende, 200 år gamle bileggerovnen hvor Kirsten Mari nettopp nå ristet peppernøtter. Den søte kakeduften kilte kortspillerne deilig i nesen og gav dem stadig minnelser i ganen. Foran seg hadde hver mann i laget en kaffedokter, og bak deres brede rygger gikk Kirsten stille smilende og skjenket kaffe i koppene straks de var tomme, eller flyttet sukkerskålen og brennevinsflasken etter enhvers behov – og alt gjorde hun på en egen inderlig, lydløs måte, som skapte både trygghet og velvære.

Fra Juleføllet av Jeppe Aakjær ( 1957)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

HVA I ALL VERDEN GJØR MAN? Når man er så hektet på en tvserie for ungdom at man blir helt handlingslammet og slått ut når seriens hovedperson blir det?  Mamma ♥ mitt blør for både Isak og Even i disse dager, og jeg har lyst til at de skal ha det bra begge to. Fredagens episode var et stort slag midt i magen og jeg var overbevist om at jeg ikke orket å se mer, fordi jeg blir helt ødelagt av dette. Så til tross for den store klumpen i magen så fortsatte jeg å se på lørdagen, jeg må jo se hvordan det går med disse to unge guttene som har krøpet inn under huden både på meg og flere tusen andre voksne de siste månedene.

Prøver å si til meg selv hver eneste dag at dette er en tvserie med fiktive karakterer som ikke finnes i virkeligheten, jeg VET jo det, sånn innerst inne, men det hjelper lite når jeg blir så påvirket som jeg blir. Når hovedpersonen lider så lider jeg( og flere tusen med ham) så godt er det laget. Det som gjør det så sterkt er nok måten de har laget denne serien på, og vi som følger nettsiden hvor det oppdateres med både klipp (som blir vist på tv en gang pr uke) chat/sms + instagram, slik at man hele tiden går og venter på at noe skal skje, og har hovedpersonen behov for å trekke seg unna, så gjør vi det også siden det da ikke kommer noen oppdatering og dermed føler vi på kroppen det han måtte gå gjennom. Helt fantasktisk laget.
Både Jule Andem som er manusforfatter og regissør, samt de fantastiske skuespillerne Henrik Holm og Tarjei Sandvik Moe – fortjener alle priser som er mulige å opprive.

Vel, sånn går disse førjulsdagene og jeg som hadde store planer om å skrive mange omtaler i desember har foreløpig ikke kommet i gang med noe som helst, men jeg skal prøve å ta meg noenlunde sammen slik at denne julekalenderen består i litt annet enn kun noen smakebiter hver dag.

Når det gjelder lesing så har jeg ikke lest et eneste ord i desember med unntak av disse julefortellingene og det spørs om jeg klarer å lese noe særlig før etter 16 desember .Sånn kan det går når jeg ikke klarer å konse og all min ledige tid blir tilbragt med andre SKAM-tilhengere inne på ulike facebook-grupper, men det skal sies at vi har det veldig morsomt  og jeg har blitt kjent med mange fine folk der inne og det skal man ikke kimse av!

Ingen julesang i dag – men en av mine favorittsanger om dagen!

JULEKLEM FRA BEATHE