Jeg klarte rett og slett ikke holde meg lenger,nå måtte jeg bare se å få lest den eneste boken av Helle Helle jeg ikke hadde lest ennå. Dette er debutboken hennes og jeg har lest den i forbindelse med runde 5 av Heddas bokhyllelesing som går av stabelen 4-10 juli, jeg er ute i god tid for en gang skyld.

Jeg ble veldig overrasket over denne boken for jeg hadde innbilt meg at det var en roman, men jeg ser at den blir klassifisert som en krysning mellom novelle og roman.

Vi får mange kortprosa tekster og møter mange ulike mennesker, med det til felles at de er ensom og ute etter noen å snakke med, et sted å tilhøre. Noen er på nippen til å ta sitt eget liv, mens en gammel dame uten etterkommere lurer fælt på hvem som skal sette navnet hennes på gravstenen når det ikke kommer noen etter henne. Selv om hun kan syntes det virker trist angrer hun ikke på valget hun har tatt.

Aller først møter vi Marianne som blir en slags hovedfigur i boken for vi treffer henne mange ganger. Hun er syk første gangen vi treffer henne og hun kaster opp bokstaver, hun er i likhet med de andre perifere karakterene på leting etter å finne seg selv og finne et språk hun kan kommunisere med andre med.

For hvert bogstav lettes trykket i maven en smule, og til sidst er der kun en svag smerte om navlen, men den forsvinder, da hun spytter det sidste R ud og sætter seg på sengen.
Hun er for udmattet til at hente en spand, og en klud, ved heller ikke, om det passer sig at vride alfabetet op og spule efter, føler en underlig stolthed over sin præstation, selv om hun selvfølgelig stadig sveder og lægger sig ned i de kølige dyner, og det hjælper.

S.6

Det var mange triste skjebner i disse små tekstene og noen av dem gjorde mer inntrykk enn andre igjen. Jeg har lyst til å dele et av utdragene med dere.

To gader længere væk dør en kvinde af grin. De bærer hende væk på et uldent tæppe og standser med få meters mellemrum, dels for at samle kræfter, dels for at dække deres ansigter med hver sit hvide halstørklæde. De er flove over at smile, mens de bærer på et lig, men latteren hænger stadig i luften.
Senere vil nogen begynde at græde, og de vil optage gråden på kasettebånd og afspille den for hindanden igen og igen, og de vil male stjerner på håndfladerne for at mindes hendes dødsdag og for at huske at købe nye kassettebånd. Hun ler i sin himmel, vil de sige til hinanden og kigge derop.

S.51

 

Et par steder i boken finnes det en annen type tekst som ikke går på de ulike karakterene og deres liv men som har med navn, alder, ord, mennsker generelt å gjøre og jeg fikk lyst til å sitere fra det kapitlet som heter Ord, eller hvad de siger.

Verdens samlede antal af ord fordeler sig i stumme ordskyer, svævende over hvert enkelt menneske. Ordene tildeles en lyd, så snart mennesket under skyen rækker armen op og fanger et ord og putter det i munden og spytter det ut.
Ikke to ordskyer er ens. Ethvert menneske har sin egen, de er som fingeraftryk og håndskrift på en gang:nogle ord er medfødte, andre er tillærte og placeres i ordskyen, efterhånden som mennesket udvikles.

S.36

Dette er ikke en typisk Helle Helle bok for det kan virke som hun leker mer med språket i sin første bok enn det hun gjør i sine senere bøker. Likevel er det noe som er typisk for Helle her også, det er hverdagsliv på godt og vondt, det foregår her og nå, sist men ikke minst så er stilen er minimalistisk slik vi kjenner igjen fra de andre bøkene hennes.

Jeg valgte å se på denne som det den var, en samling korte tekster hvor vi i et øyeblikk fikk innblikk i menneskers liv og for det meste var de i en trist og ensom periode av livet sitt. Og Helle Helle forbandt dem sammen geografisk ved å bruke fraser som, to gater lenger nede, eller, fire etasjer opp, på denne måten følte jeg at alle de ulike karakterene på en eller annen måte var knyttet sammen.

Sånn sett så passet jo tittelen på boken veldig godt, for det var  nettopp det vi fikk, mange eksempler på liv. Dette ble ingen favoritt hos meg, men likevel syntes jeg at den var vel verd å få med seg og  det er en god debut – hun skriver jo godt.

Da er det å vente med lengsel og smerte til neste bok av Helle Helle – og den kommer jeg til å lese på dansk for jeg tviler på at jeg kommer til å klare å vente på den norske oversettelsen. Ikke det, jeg kunne jo prøvd meg på hennes nyeste, og se om jeg ser den litt annerledes nå.

 

---

Forlag:Rosinante&Co
Tittel:Eksempel på liv
Forfatter: Helle Helle
Format:Heftet
Sideantall:77
Utgitt:1993
Min utgave: 2011
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var nettopp med denne romanen,Eksempler på liv som kom ut i 1993 hun brukte  Helle Helle  for første gang.Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

HILSEN BEATHE