Ebokbib er fint å bruke, men for meg som enkelte ganger  ligger etter med omtalene av bøkene jeg leser, så er det kjedelig når de plutselig er borte fra brettet når jeg endelig finner ut at nå skal jeg skrive omtale!
På to av bøkene finner jeg ikke igjen notatene mine så her blir det synsing ut i fra hva jeg husker, og eventuelt lenke til en mer utfyllende omtale fra en annen blogger.

Glassjenta hørte jeg på lydbok i begynnelsen av april og det er en dokumentar om «Ida», en 15 år gammel jente som i 2 år er under omsorg av barnevernet. Dette er en utrolig rystende fortelling som jeg anbefaler deg å høre, og dessverre så er det ikke en enestående sak. Jeg vil tro at de aller fleste i barnevernet og på institusjoner gjør en viktig og bra jobb, men der som andre steder vil jeg tro at det blir gjort feil.
Det er grusomt å lese om barn og unge som ikke har det bra og som på en eller annen måte trenger litt ekstra hjelp. Men hva da når den hjelpen de får, eller skal ha ikke føles som det? Dette er et tung og vanskelig tema å snakke om, og jeg vil tro at de som jobber med dette slett ikke har noen enkel jobb.

Med bok og palett har skrevet en noe mer utfyllende omtale av denne og ikke minst så anbefales dette blogginnlegget.

Kvit katt i snøen – består av Haikudikt, som er en japansk diktform som skal følge et spesielt mønster. Jeg syntes at dette var en helt grei og tilgjengelig diktsamling hvor vi følger mennesker og det norske landskapet gjennom alle de fire årstidene. Lattermild har mye mer kunnskap når det gjelder denne diktformen enn det jeg har og hennes innlegg kan du lese her.

Diktsamlingen er utgitt på Cappelen Damm og kom ut nå i år.

Alt som teller- er forfatterens debutbok  og er en ungdomsroman. Vi treffer 12 år gamle Petra som nettopp har begynt i syvendeklasse. Hun bor sammen med moren sin som hun velger å kalle Malin i stedet for mamma.

Petra lider av tvangstanker og må utføre visse ritualer for at alt skal bli «riktig», og for det meste klarer hun å takle hverdagen.  Hun hater for eksempel primtall, og hun fordrar ikke vann, eller at sko rører hverandre når de står oppstilt.
Hun må etter hvert gå til en psykolog i PP-tjenesten for disse utfordringene sine, og han hjelper henne å møte frykten sin.

Det går fint helt til hun møter Thomas på 13 og blir forelsket, eller får «bruspulver i hjertet» som hun sier.

Jeg syntes forfatteren har en særegen stemme og hun skriver godt. Jeg ble glad i Petra og jeg tror på henne. Det er en kort og fin bok om vennskap og kjærlighet.

Boken anbefales!

Særlig to av bøkene hadde «fortjent» å få et eget innlegg og det er det jeg liker aller best selv, samtidig må det være lov og helt greit å ty til denne type nødløsning også.

HILSEN BEATHE