Tittel:Husdraumar-Forlatne heimar og folka som levde der-Forfatter:Marit Eikemo-Fotograf:Marita Aarekol-Format:Innbundet-Sideantall:175-Utgitt:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Samlaget forlag

PERFEKT JULEGAVE!

Når jeg fikk øye på denne boken inne på forlagets nettside for en god stund siden så tenkte jeg at denne måtte jeg bare lese. For noen år siden leste jeg diktboken Hus med sjel og soge av islandske Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson som er litt i samme gate som denne og den boken likte jeg veldig godt. Her er det selvsagt ikke skrevet dikt om de forlatte husene men i stedet får vi høre om de mange skjebnene til folkene som en gang bodde der og for meg som liker å høre om folk som levde før og deres hitsorie så var dette midt i blinken!

En fersk undersøkelse viser at hele 200 000 hus står tomme i Norge og i boken til Eikemo og Aarekol får vi besøke noen av disse husene. Aarekol har reist vestlandet på kryss og tvers for å fotografere noen av disse husene og førti av dem blir portrettert i denne boken. Jeg skal på ingen måte gå gjennom alle i dette innlegget men jeg vil gjerne fortelle dere noen av de mange historiene som gjemmer seg bak disse forlatte husene. Noen av husene som er med i boken finnes ikke lenger, noen har falt helt sammen av seg selv mens andre har blitt revet. Som blant annet Oscarsborg, et herskapshus i Kalfaret her i Bergen, som det er bilde av under her.

Den siste eieren av huset var Herman Münter og var visst litt av en original.Etter en brann i 1997 ble praktvillaen stående i forfall med omfattende råte og soppskader. Mye krangling mellom eieren og kommunen gjennom mange år gjorde at huset ble begjært tvangsrevet og skulle settes opp igjen for eiers regning da de mente at huset ikke lenger var beboelig. Men det gikk ikke akkurat fremover med oppussingsprosjektet. Herman Münter sovnet inn på Kalfaret sykehjem 89 år gammel i 2023. Nå i 2026 ble huset revet og konflikten med eiendommen er fremdeles ikke løst.

På Tysnes ligger det et hus helt alene inne i en skog og på våningshuset er det risset inn årstallet 1907. Plassen er nærmest umulig å finne om du ikke vet om det. Det er bratt ned til viken og overgrodd alle plasser. På tunet står det en gammel traktor og over setet henger det biter av en skjorte, kanskje etter den siste som kjørte traktoren på 60-tallet en gang, før gården ble forlatt.
Her vokste Else opp sammen med foreldrene og to brødre. På et tidpunkt fikk faren jobb i Os og familien bestemte seg for å flytte. Else på femten år tok dette veldig tungt og nektet å flytte med noe foreldrene godtok og lot henne bli igjen hjemme og der bodde hun alene, stelte med sauene og hadde selskap av en rotte. Etter et år kom foreldrene og hentet henne.

Huset over her står (eller stod?) på Haukeland her i Bergen. Her bodde han Odd Søilen. Barnebarnet forteller om en bestefar som alltid hadde middagen klar til barnebarna. Han Odd var så flink til å lage mat at han kunne like godt ha vært kokk, men Odd var snekker. Han gjorde de fineste arbeid for andre men aldri hjemme hos seg selv. Han ville ikke ha nye vinduer eller nye møbler i hus, å male huset kom heller ikke på tale. I 2008 ble Odd beordret ut av huset siden siden hjemmehjelpen ikke kunne stelle han på en fosvarlig måte siden han ikke hadde innlagt vann og det ble bestemt at han skulle på pleiehjem. Der så de at han var full av brokk og utposninger som han holdt på plass med lommebøker han hadde tapet fast på kroppen. Odd var livredd leger og ved en anledning måtte sønnen slå han i svime for å få ham til legen. Odd døde kort tid etter at han kom til pleiehjemmet. Han hadde hatt en vanskelig liv og mistet flere nære familiemedlemmer, ting han aldri snakket om til andre.

I dette huset i Kvinneherad ble 65 år gamle Sigmund Gravdal funnet drept i juni 2013 med over sytti stikksår og slag mot kropp og hode. Sigmund bodde hele livet sitt i dette huset etter at familien flyttet inn der i 1948. Sigmund hadde hatt sine utfordringer i livet men han levde et stille og rolig liv de siste årene han levde. To kvinner ble pågrepet og siktet for drapet, begge er tidligere domfelt og med tilhørighet til et rusmiljø.
Sigmunds bror Håkon bor like ovenfor barndomshjemmet men orker omtrent ikke å gå inn der lenger, og huset forfaller mer for hver dag som går.

For en fantastisk nydelig bok dette var! Jeg har storkost meg gjennom boken de siste dagene og det var nesten litt trist når jeg hadde kommet til siste side, og det ikke var flere hus og historier igjen.
Jeg har bare tatt med en liten brøkdel av det denne boken byr på og selvsagt ikke hele historien til de jeg valgte å ha med i innlegget. Jeg har tatt med et tilfeldig utvalg og ikke nødvendigvis den mest triste eller hjerteskjærende historien.

Mange nydelige bilder av hus som omtrent ikke klarer å stå oppreist lenger og jeg likte veldig godt kombinasjonen av bilder og utfyllende tekst. Fascinerende å lese om de som en gang bodde der og levde livene sine der. Og hvordan det kom til at huset ble forlatt og ble stående alene tilbake. Innimellom kan det være at man ikke er interessert mens andre ganger kan det være uenigheter om arv som gjør at hus blir stående og forfaller. Uansett grunn så er det ofte svært så mørke fortellinger husene har å by oss lesere på.

Det er mange fortellinger jeg har lyst til å skrive om og mange bilder jeg har lyst til å vise, men da er det strengt tatt bedre at du leser og nyter bildene selv. Med 200 000 tomme hus å ta av så kunne det vært rom for å lage flere slike bøker, det er lov å drømme ikke sant?
Noen av husene er ikke veldig langt unna der jeg bor og jeg fikk skikkelig lyst til å ta et par av disse husene i øyesyn.

Denne boken er en skikkelig gavepakke, med nydelige bilder av forlatte og falleferdige hus og en godt skrevet tekst om fortellingen til de som bodde der, innpakket i en nydelig innbundet utgave i solid kvalitet.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE OG ER EN PERFEKT JULEGAVE!

Forfattere

Marit Eikemo er født i 1971 og er fra Odda, men bosatt i Bergen.
Hun har tidligere jobbet som tidsskriftredaktør og festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, forlagsredaktør og leder for Cornerteatret i Bergen.
Hun debuterte som forfatter i 1999 med intervjuboken Her. No. Møte med unge menneske. Hennes første roman, Mellom oss sagt kom ut i 2006 og siden har det blitt tilsammen syv romaner,en essaysamling og en novellesamling, Hardanger (2019)
Eikemo har fått en del priser for sitt forfatterskap, blant annet Amalie Skram-prisen i 2017 og Samlagprisen i 2019 for å nevne noen. Hun var også festspilldikter for de nynorske festspillene i 2018.

Marita Aakerol er født i 1959 og erfotograf. I ei årrekke har ho arbeidd som fotograf i Bergens Tidende. Ho er særleg kjend for bilete som dokumenterer kvardagsliv og menneske.(Kilde:Samlaget.no)

HILSEN BEATHE