Tittel:Øyeblikksevighet-Forfatter:Kristin Fragell Lillevold-Format:Innbundet-Sideantall:64-Utgitt:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Lyrikkforlaget

FINE DIKT OM Å VÆRE MENNESKE

Det er alltid spennende å lese helt nye litterære stemmer og når jeg fikk forespørsel fra forlaget om jeg ville lese diktboken, Øyeblikksevighet, debutboken til Kristin fragell Lillevold takket jeg ja, noe jeg er veldig glad for for dette likte jeg.

Diktboken inneholder 51 dikt av ulik lengde fordelt over 5 bolker og hver bolk har et bilde og en tittel. Jeg legger ved et litt lenger ned i innlegget.

Jeg likte tittelen veldig godt og det er nettopp det som starter ballet. Jeg skal ikke ta det med i dette innlegget for jeg vil gjerne sitere noe som står på baksiden av boken som jeg syntes var fint og som denne diktboken bærer preg av.
Media Vita in morte sumus. Midt i livet er vi i døden. Det middelalderske uttrykket minner oss om menneskets skjørhet, og om at livets erfaringer som regel har flere dimensjoner. Gleden bærer sorgen i seg, over å kunne miste det man elsker. Og i tapet ligger spirene til ny begynnelse. Øyeblikket og evigheten er ikke ytterpunkter. De faller sammen, plutselig og uventet, midt i det levde livet.

Jeg skal selvsagt dele et par av diktene med deg som leser dette, slik at du kan få en liten følelse av hvordan disse diktene er.

Til stede

våg å si høyt
det du ser
våg å spørre
hva er det som skjer?

våg å holde blikket
uten å la det vike

la blikket hvile
på det som skjer
vær i det
til du gjenkjenner
hva det gjør med deg

det du ser

Et fint dikt som jeg likte godt og som handler om å være til stede, til stede i nuet for en selv men også for andre. Om å våge å være der for en annen.

Nær jorda

sorgen tvinger
dytter
spenner fot
slår
vrenger
klorer
river deg
helt ned
i samme retning som graven
du kjenner etter
om du er over eller under
du kjenner jorda på kroppen
må forsone deg med
at du er over

Dette diktet var både sterkt og vemodig, og minner oss om menneskets skjørhet.

Oktober

alle disse søndagene
som kom etter
den vakre,triste solnedgangen
i oktober

da livet gikk i fritt fall

og sola aldri egentlig sto opp
igjen

slik den gjorde

før du falt

Et fint dikt om naturen og kanskje også menneskets og livets syklus.

Rå med rørelsen

orke å gå
litt lenger
og enda lenger
slik jeg gjorde før

ikke stikke av
hjem til
stillstanden
tryggheten
skjulestedet
pusterommet

der livet ikke krever
annet
enn å kunne sees
urørlig
på avstand

Dette diktet likte jeg veldig godt og jeg tenker det handler om å orke litt mer, kanskje utfordre seg selv litt mer. Ikke bare søke den tryggheten som finnes innenfor hjemmets fire vegger, men heller å se forbi det som føltes veldig trygt og utforske verden utenfor.

Jeg vil dele et siste dikt før jeg avslutter og det har tittelen Avgang og er en av de siste diktene i samlingen.

Avgang

dekket av frost
blir alt vakkert

i krystallkonturers vrimmel
opphøyses høsten i
et siste farvel

varmen fra kulden
hyller dens avgang

Kristin Fragell Lillevold har skrevet en fin diktsamling som spenner seg fra det helt hverdagslige og til det mer eksistensielle. De tar med andre ord for seg det å være et menneske og det er tilgjengelige dikt. Jeg har som alltid lest samlingen flere ganger ved et par dagers mellomrom og har delt et tilfeldig utvalg av disse med dere i dette innlegget. Det var ikke alle diktene som talte like mye til meg, men det er heller ikke et «must» tenker jeg. Stort sett hadde alle diktene noe ved seg som berørte meg på en eller annen måte. Jeg ser frem til å plukke denne opp igjen ved en senere anledning og håper at Lillevold har mer å by på i fremtiden.

DIKTSAMLINGEN ANBEFALES!

Forfatter

Kristin Fragell Lillevold er født i 1965 og er en norsk poet. Hun er cand.sociol. fra Universitetet i Oslo og arbeider til vanlig somforvaltningsrevisor i kommunal sektor. Gjennom år med menneskemøter og livshistorier har hun fattet stadig dypere interesse for aldringens erfaringer. Diktboken Øyeblikksevighet (2026) er hennes første diktsamling og er skrevet i et livsløp preget av mange overganger(Kilde: Lyrikkforlaget.no)

HILSEN BEATHE