Jenta med de gule gummistøvlene av Sølvi Hovden Eidheim

Tittel:Jenta med de gule gummistøvlene-Forfatter:Sølvi Hovden Eidheim-Format:Innbundet-Sideantall:276-Utgitt:2026-Forlag-Skriveakademiet-Kilde:Leseeksemplar fått direkte fra forfatter

LOVENDE FRA KORTREIST DEBUTANT

For noen uker siden fikk jeg forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese debutboken hennes, og etter å ha lest hva den handlet om samt at forfatter Gunn marit Nisja har vært redaktør for den, takket jeg ja, det angrer jeg ikke på for dette var svært lovende fra en ny lokal forfatterstemme.

Boken starter med en kort prolog med handling fra mars 2022 hvor en elev som er i arbeidsuke hos kommunegarteren finner noe gult nedgravd i jorden. Deretter blir vi med tilbake til sommeren 1982 hvor en liten jente, Silje, blir meldt savnet.

Vi møter Kristine som er gift med politimannen Bjørn og sammen har de tenåringsdatteren Frida. Etter flere år i Oslo og en stund hvor de bodde i Italia bestemmer de seg for å flytte tilbake til vestlandet og den lille bygden Kristine er fra. Slik gikk det til at de flyttet inn i barndomshjemmet hennes, noe hun hadde sterke kvaler med helt til å begynne med.

Kristine sliter i perioder veldig med helsen og plages blant annet av sterke bekkensmerter, mest sannsynlig etter fødselen. Hun virker som en veldig engstelig dame som har en tendens til å tenke worst case scenario for den minste lille ting. Etter hvert blir det klart at hun sliter også psykisk, og det blir egentlig bare verre etter at hun flyttet tilbake til barndomshjemmet. I tillegg sliter også datteren med sitt, fysiske og psykiske plager som gjør at hun ved en anledning kutter seg i håndleddet.

I tilbakeblikk får vi et innblikk i hvordan Kristine hadde det hjemme når hun vokste opp og det virker ikke som hun var et særlig ønsket barn og foreldrene var aldri der for henne. Det virket som de var mest opptatt av å feste. I en kursiv tekst kommer det frem at det mest sannsynlig har skjedd noe med henne som aldri skal skje med barn. Alt dette er ting som kommer mer og mer til overflaten jo lenger ut i romanen vi kommer.

Kristine var nabo med Silje som forsvant for 40 år siden, hun og venninnen Sofie lekte av og til med Silje men siden hun var fem og de var åtte på denne tiden var det ikke alltid de ville leke med henne. De var heller ikke alltid like snill med henne skulle det vise seg.

Romanen jobber seg fremover mot nåtid som er mars 2022 og hvor det blir gjort et makabert funn ute på en holme i forbindelse med at kommunen skulle rive et forfallent sauefjøs. I takt med at dette funnet blir gjort, kommer flere av Kristines traumer til overflaten. Ting som har vært nedgravd i hukommelsen hennes kommer plutselig opp til overflaten igjen.

Sølvi Hovden Eidheim har skrevet en veldig god bok, hun har et godt språk og hun er flink til å formidle hvordan gamle traumer setter seg fast i kroppen og blir værende der om man ikke bearbeider traumene på en skikkelig måte. Ofte blir det til at ting blir fortrengt for at man i det hele tatt skal overleve, men ubearbeidede traumer har en tendens til å komme opp på overflaten på et eller annet tidspunkt, slik det gjorde med Kristine. I disse sekvensene er forfatteren drivende god og jeg som leser kan nesten føle på kroppen hva Kristine gikk gjennom.

Nå er ikke dette en krimbok selv om den har «krim-ish» elementer ved seg, den er spennende på den måten at man hele tiden lurer på hva som skjedde med Kristine i barndommen og hvilke traumer hun egentlig bærer på, jeg lurte også på om hun kunne hatt noe med Silje sin forsvinning å gjøre, og selvsagt så er det mysteriet rundt det makabre funnet som ble gjort.
Dette er en bok om hvordan traumer i barndommen forfølger oss gjennom hele livet, om ting man fortrenger fordi man ikke orker å forholde oss til det, eller det blir fortengt for å overleve. Det er sårt å lese om barndommen til Kristine hvor foreldrene virket veldig fraværende, da er det godt å tenke på at hun i dag har et veldig godt forhold til venninnen Sofies mor, Aud, hun er en skikkelig støttespiller for Kristine og jeg er så glad for at hun har henne. Forfatteren får veldig godt frem det unike forholdet mellom disse to.
Dette er også en bok om noen som blir utsatt for seksuelle overgrep, et viktig tema som det må snakkes om. Forfatteren behandler temaene på en skikkelig god og troverdig måte.


Jeg brukte litt tid på å komme skikkelig inn i handlingen for helt til å begynne med var det korte kapitler hvor man hoppet fra høst til vår og plutselig var man tre år frem i tid. Det gjorde at den første delen av boken fremstod litt fragmentert og for meg virket noe av det litt unødvendig å ha med. Men det gikk seg heldigvis til og etter hvert ble boken så spennende at jeg ikke gikk til det lenger, og det ble heller ikke like hyppige skiftinger utover i romanen.
Jeg kjente meg veldig igjen i flere av de tingene Kristine gikk gjennom, både med traumene men også bekymringene vi har som mor eller forelder, for vi vil alltid det beste for barna våre og det er vondt å se når de av ulike grunner sliter.

Sølvi Hovden Eidheim har skrevet en veldig god bok som jeg mer enn gjerne anbefaler videre, den engasjerer og setter ord på viktige temaer. Jeg håper vi hører mer fra denne kanten i fremtiden. Forfatteren driver en blogg som heter ordsølv hvor hun legger ut litt skriblerier, noveller og dikt. Det er vel verd en titt.



EN LOVENDE DEBUT SOM ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Forfatter

Sølvi Hovden Eidheim er født i 1976 og er en norsk forfatter. Hun har bakgrunn som bioingeniør. Romanen Jenta med de gule gummistøvlene (2026) er hennes første utgivelse.



HILSEN BEATHE

Legg igjen en kommentar