Datteren og vårflommen av Karin Härjegård

Original tittel:Dottern och vårfloden-Norsk tittel:Datteren og vårflommen-Forfatter:Karin Härjegård-Oversetter:Eli-Ann Tandberg,MNO-Format:Innbundet-Sideantall-359-Utgitt:2025-Min utgave:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Kagge forlag

LAVMÆLT OM Å BEGYNNE PÅ NYTT

Det er ikke mange ukene siden sist jeg tilbrakte en helg i vakre Fjällnäs i Härjedalen og i helgen var jeg tilbake for å møte Helena og vennene hennes for nest siste gang. Jeg trodde det var fire bøker i serien og at dette skulle bli mitt siste møte med denne nydelige plassen men så viser det seg at det er en femte bok i serien som kom ut i Sverige i år og da krysser jeg fingrene for at den er på Kagges liste for våren 2027.

I Datteren og vårflommen møter vi selvsagt hovedpersonen Helena som driver gården på utmerket vis og denne gangen har hun planer om å gjøre fjøset om til kulturhus. Restauranten som ble åpnet i forrige bok går veldig bra og hun har god hjelp i Emily som vi ble kjent med forrige gang. Helena kjenner på savnet etter Rikard men har mye å henge fingrene i med alt som skal gjøres og stelles i stand.

Vi møter også Fredrika på 51 år, hun driver med stemmeteknikk, er skilt og har den voksne sønnen Hugo. Han er gift med norske Matilde og sammen har de to små sønner. I begynnelsen av boken får Fredrika vite at de har planer om å flytte til oslo, noe hun ikke blir særlig begeistret for. Hun har et godt forhold til eksmannen Oskar og hans nye kone Christine.
Hun får det for seg at sønnen flytter langt vekk på grunn av henne, hun har slitt psykisk gjennom hele oppveksten hans og hun har et veldig mørke inne i seg. Perioder med depresjon som virker veldig lammende på henne har uten tvil påvirket livet deres som familie. Fredrika får en dag et brev av en kvinne som påstår at hun er den biologiske moren hennes, noe som setter Fredrika helt ut og en dag hun skal holde et foredrag på et universitet besvimer hun. Det blir klart at hun må ta en pause fra livet i storbyen og bestemmer seg for å reise på fjellet, nærmere bestemt til Härjedalen.

Karin Härjegård har gått litt utenom vanlig oppskrift denne gangen for der hvor det tidligere har vært vekselvis kapitler mellom to ulike hovedkarakterer har hun denne gangen flettet inn en tredje fortellerstemme som ikke får navngitt kapitlene sine på samme måte som de andre, for det står dato og når det er på døgnet i stedet.

I disse kapitlene treffer vi en dame på snart 70 år, som bor ute på en øy. Hun har solgt det store barndomshjemmet sitt og bor i en liten sjøstue som tidligere tilhørte eiendommen der barndomshjemmet ligger. Hun er alltid opptatt med å flette håret sitt og ta på litt make-up. Hun er ofte på graven til foreldrene sine. I huset som hun solgte har det nettopp flyttet inn en ny familie med fem barn og det sjette på vei. Etter hvert som handlingen skrider fremover får vi ta del i denne kvinnens liv og skjebne, og blir godt kjent med henne.

Jeg får si det samme som sist, for igjen har Härjegård skrevet en skjønn bok jeg ikke klarte å løsrive meg fra før den var ferdiglest. Hun har et nydelig og godt språk, og det er lettlest. Når det er sagt så er denne boken noe mer lavmælt enn de tidligere bøkene og Fredrika brukte lang tid på å komme seg til fjells. Det tok med andre ord litt tid før selve handlingen på fjellet tok til for alvor, hvor Fredrika selvsagt møtte på Helena og Emily og utviklet et vennskap. Helena måtte flere ganger nærmest opptre som terapeut for Fredrika og de sekvensene var litt såre.

Härjegård er veldig god på å bygge karakterer og ikke minst så får hun veldig godt frem de ulike aspektene med det å være menneske på godt og vondt. Forfatteren vever sammen eksistensielle spørsmål og refleksjoner om livets mening i en veldig innlevende fortellerstil.

Det er flere ulike skjebner her og det er til tider litt vond lesing om folk som sliter med et veldig mørke inne i seg og som i perioder må være innlagt for å få hjelp. Det er også flere fine sekvenser om vennskap som oppstår og da tenker jeg både på Helena og Fredrika, men også på den eldre kvinnen og Mia.

Selv om jeg ganske tidlig forstod hvem den tredje kvinnen i fortellingen var så forstår jeg på en måte forfatterens valg om ikke å navngi hennes kapitler, for det skaper en avstand til hovedplottet som selvsagt er om Helena og Fredrika, samtidig fikk jeg vel så mye medfølelse for henne som jeg fikk for Fredrika underveis. Og når jeg først nevner Fredrika,hvordan skal hun forholde seg til brevet hun fikk og den hun egentlig er? Det er bare et par av spørsmålene hun stiller seg underveis i denne boken.

Det begynner å bli kaldt ute og tidlig mørkt om dagene, da er det fint å krype under et teppe med en god kopp te og lese en herlig feelgood fra fjelltraktene i Sverige.

Helenas Vaffelkafè-serie:

Å isbade i fjellene
Syersken og friheten
Pianisten ved fjellvannet
Datteren og vårflommen
Neste bok ut i serien er:
Vandrerskan bland vidderna



ROMANEN OG SERIEN FOR ØVRIG ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!



Forfatter

Karin Härjegård er forfatter og fjellprest i Svenska Kyrkan i Åre. Hun debuterte som forfatter i 2012 med boken «Sorg, det mest gåtfulla i mitt liv» og har siden den gang gitt ut tilsammen åtte romaner. Romanen som på norsk fikk tittelen Å isbade blant fjellene(2022) er den første av fem bøker i serien «Vaffelbruket på fjellet», en roman hun fikk «Årets feelgood» pris for i Sverige i 2022. De andre bøkene i serien er,Syersken og friheten (2022), Pianisten ved fjellvannet (2024) Datteren og vårflommen (2025) og Vandrerskan bland vidderna (2026)



HILSEN BEATHE

Legg igjen en kommentar