Det var en gang en skomaker som var blitt så fattig at han ikke eide mer enn lær til et eneste par sko. Om kvelden skar han læret til, og han tenkte at neste morgen ville han ta fatt og sy sitt siste par sko. Så gikk han og la seg. Om morgenen da han kom inn i stuen og skulle begynne på arbeidet, så han at skoene stod ferdige på bordet. Han ble så forundret at han ikke visste hva han skulle si. Han tok skoene opp og så på dem, og da oppdaget han at de var så fint sydd at det ikke var et eneste galt sting på dem,ja,de var rene mesterstykker. Med det samme kom det en mann inn og ville kjøpe skoene. Han syntes de var så fine, at han betalte mer for dem enn skomakeren forlangte. Nå hadde skomakeren råd til å kjøpe lær til to par sko. Han skar læret til om kvelden, og tenkte å gjøre skoene ferdig dagen etter. men denne gang gikk det akkurat som sist. Da han kom inn i stuen sin om morgenen, stod det to par sko fullt ferdige på bordet, og like fine var de som det første paret. Denne gangen kom det også inn en mann og kjøpte skoene, han betalte også mer for dem enn skomakeren forlangte, og nå kunne skomakeren kjøpe lær til fire par sko. Slik gikk det hver eneste gang, og skomakeren ble snart en velstående mann.
Så var det en kveld like før jul at skomakeren sa til konen sin: «Synes du som jeg,så sitter vi oppe i natt og ser etter hvem det er som hjelper oss så godt. » Ja, det ville konen gjerne. Så gjemte de seg bak klærne som hang i stuen. Da klokken var tolv om natten, fikk de se to bitte små nakne menn komme inn i stuen. De hoppet opp på bordet til skomakeren, tok læret som var skåret til, og så begynte de å arbeide så fort og lett. De stakk hull med sylen, de sydde, de banket som de flinkeste mestere; skomakeren trodde ikke sine egne øyne. De hvilte ikke før de hadde sydd opp alt som stod der, da hoppet de ned fra bordet og forsvant.

Fra Nissene av Brødrene Grimm

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det er 15 bøker igjen i «vente-bunken», dette er bøker som jeg har lest tidligere i år men som jeg av en eller annen grunn ikke har fått skrevet om ennå. Her  skal jeg med et par linjer gi et lite innblikk i hva jeg syntes om 3 av dem.

 

Gjenkommeren er den sjette og siste boken i serien om Villheks.
Om boken: I den siste om villheksa Clara har Blodsungen vendt tilbake til livet. Ho vil gjere alt for å bli der, om ho så må ete kvart einaste levande vesen på jorda!
Det er opp til Clara og heksekretsen hennar å stanse henne – sjølv om dei veit kva det krev: For å få atterkomaren ut av verda må éin i kretsen døy.
Atterkomaren er den spennande finalen i Villheks-serien, om Clara som må kjempe for å overleve som villheks, i ei verd der magi ikkje akkurat er barnemat.

Den forrige boken var jeg sånn passe fornøyd med og derfor var jeg spent på den store finalen, og det ble en spennende og god avslutning. Den innfridde med andre ord.

 

Andre bøker i serien:

Ildprøven
Viridians blod
Kimæras hevn
Blodsungen
Fiendeblod

 

 

Denne boken leste jeg februar/ mars en gang.
Om boken: Erling vender tilbake til det idylliske barndomshjemmet i Nordland. Det som skulle være et hyggelig sommerbesøk, blir imidlertid ikke som forventet. For i det lille lokalsamfunnet er hensynsløse krefter i sving, og Erling tvinges motvillig til å ta kampen opp mot dem.
I Helgelandskystens storslåtte kulisser blir han deltaker i et drama fylt med ondskap og vold, men også med lengsel og kjærlighet. Og mens livet hans snus på hodet, er det én motstander han ikke oppdager. En som helst vil se ham død.

Det er ikke ofte jeg leser krim, men de gangene jeg har gjort det har de veldig ofte falt i smak. Denne likte jeg blant annet på grunn av miljøskildringene og det fine språket forfatteren har. Dette var også forfatterens første bok, så vi får håpe at han skriver flere.

 

 

Denne leste jeg også i vinter, så det var på høy tid den ble skrevet om.
Om boken: En fortelling om kjærlighet, forelskelse og en forferdelig tragedie. Men hva er egentlig sant, og hva er løgn? Hver sommer møtes alle i den rike og perfekte Sinclair-familien på en privat øy. Romanen er fortellingen om de årlige treffene, og særlig hva som hendte den sommeren fortelleren ikke er helt i stand til å huske. Fordommer, grådighet og skiftende favorisering mellom de voksne, settes opp mot kameraderiet til ungdommene. Late sommerdager med lemonade på terrassen, tennis og Scrabble danner rammen rundt en fortelling om voldsom kjærlighet, og hvordan gode intensjoner kan få fatale konsekvenser.

Dette var en sterk roman til ettertanke, og ikke minst spennende til siste slutt, syntes jeg å erindre. Boken hadde et godt og tildels poetisk språk.Ikke full pott fra meg, men ikke langt unna heller.

 

Del 1 av samleinnlegget finner du her.

 

Alle bøkene er leseeksemplarer mottatt fra henholdsvis Samlaget,Fair og Font.

 

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE