Bokanmeldelse: Uventa Vendingar av Grete Kleppen

uventa vendinger
Denne boken har jeg lest som et ledd i forberedelsene til bokbloggerprisen 2015, og det er mitt aller første møte med forfatteren.

Jeg leste om boken for første gang på forlagets nettside og min første tanke var at dette virket som en grei historie.

DENNE OMTALEN INNEHOLDER SPOILERE!

Uventa vendingar handler om en forfatter som skal overvintre på et fraflyttet fiskevær på norskekysten et sted mellom Hustadvika og Ona fyr.

Hun blir imidlertid ganske raskt forstyrret i sin selvvalgte alenetilværelse når en russer blir skylt i land allerede på første side av romanen.  De første dagene lar hun ham være i huset der sammen med henne og deretter lar hun ham låne en av de andre husene  som står tomme på øya, tyskerhuset.

 

Boken er bygget opp slik at i begynnelsen av hvert kapittel får vi ta del i livet til forfatteren og russeren Igor der ute på øya men så plutselig får vi ta del i det som jeg omsider fant ut måtte være fortellingene hun skriver på, og der møtte vi mange mer eller mindre fargerike personer i både inn og utland, fra gammel til nyere tid. Alt fra en jente som rømte hjemmefra når moren døde til Greta Garbo i Paris.

Det går fint å lese bøker hvor man har flere parallelle historier men her syntes jeg det ble rett og slett for mange historier og for mange mennesker involvert som tilsynelatende ikke hadde noen forbindelse med hverandre men som alle til syvende og sist møttes på bedehuset på øya hvor det plutselig kom frem at russeren hadde skrevet på en samtidsroman i den tiden han hadde vært der.

En annen ting jeg reagerte på med denne romanen er at forfatteren innimellom «snakker direkte til leseren», for eksempel så nevner hun først at russeren er død, men så plutselig lever han likevel men forfatteren ville absolutt ha med et lik på første side i romanen og derfor ble det slik? På slutten når alle de ulike karakterene vi har møtt gjennom romanen ankommer bedehuset er det en liten gutt der som hun ikke drar kjensel på men hun forstår raskt at han er  karakter i en annen roman men hun lar ham være der likevel!
På meg ble dette bare helt merkelig og jeg forstår ikke hvor forfatteren vil med dette.

Jeg kom heller aldri inn under huden på fortelleren i boken eller Igor, eller noen av de andre for den saks skyld, til det var det for mange aktører med. Men rett skal være rett ,det var en karakter jeg følte jeg kom litt under huden på og det var Ane Marta som rømte hjemmefra når moren døde, historien om Ane Marta og grosserer Hans-Herlof koste jeg meg med og det kunne med fordel vært enda mer om dem.

 

Vi skal ikkje langt unna når det gjeld stad no, i alle fall ikkje i byrjinga. Det er berre å følge stien eit par – tre hundre meter på nordenden av øya her. Då kjem vi til eit smalt sund på åtte – ni meter der vi på fjøre kan gå tørrskodde over til ein høg grasholme.
No går vi ganske langt tilbake i tida og ho som fortel, heiter Ane Marta og er sytten år gammel.
Det er langt på svarte natta og eg er på veg til resten av livet mitt som skal bli noko helt anna enn det far min kommanderte meg til i ettermiddag då vi kom heim frå Vågøy-kyrkja. Det er langt å ro dit og heimvegen er endå lengre. Vi har fått mor mi i jorda samen med den like døde jentungen hennar og far min sa: «Heretter er det du som tek deg av hus og heim og dei fire småsøskena dine!»

S.73

 

 

Boken er skrevet på nynorsk og har et greit språk, tittelen på boken passer utmerket til innholdet for her vet du aldri hva som skjer på neste side og uventa vendingar er det hele tiden. Dessverre ble dette ingen god leseopplevelse for meg, til det var det for rotete og jeg klarte ikke å fange opp den røde tråden som sikkert er der en plass, så for meg ble det bare en rotete masse jeg ikke fikk helt taket på.

Åslaug med bok og palett har også lest boken og er mye mer positiv til denne er den jeg er, omtalen hennes kan du lese her.

 

 

Forlag: Samlaget
Forfatter: Grete kleppen
Format: Innbundet
Sideantall: 206
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

grete klappen

Grete Kleppen er født i 1953 og er en norsk forfatter og oversetter. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen Ada, deretter kom  H i 1999 og Blå fuge for far min i 2010.  Forfatteren er bosatt i Frankrike.

 

HILSEN BEATHE

9 kommentarer om “Bokanmeldelse: Uventa Vendingar av Grete Kleppen”

  2. Flott omtale Beathe! Jeg leste Åslaug sin omtale men mente å huske at du hadde snakket om denne, så jeg kjente den ikke helt igjen. Ser at forfatteren bruker virkemidler som jeg vet at jeg river meg i håret av, så jeg styrer nok unna denne 🙂

    Liker

    1. Takk for det,Tine 🙂 Slik jeg kjenner deg så går du ikke glipp av noe som helst om du velger å stå over denne, Ser Åslaug så på den nesten som et eventyr som forsåvidt er greit nok men jeg liker uansett å ha en viss rød tråd, dette ble bare veldig rotete for meg. Holdt på å kaste boken vegg i mellom og mistet rett og slett leselysten av hele boken. Gav den en 3 fordi jeg likte de få sekvensene med Ane Marta.

      Liker

  3. Bra omtale Beathe! Ikke alle bøker faller i smak hos alle, sånn er det bare, og denne hadde jeg planer om å lese, men nå står jeg over denne. Det er mange andre bøker jeg heller vil prioritere nå de to siste månedene av året 🙂

    Liker

    1. Takk for det, Gro 🙂 Det kan jo være at den faller i smak hos deg, men for meg ble det bare veldig mye rot. Men jeg ser den med å prioritere hvilke bøker en skal lese, man vil helt lese noe man tenker faller i smak.

      Liker

  4. För många parallella historier kan vara riktigt svårt, det funkar ibland, men ibland inte alls. Ska bli spännande att se vilka norska böcker som hamnar på min önskelista allt eftersom du läser böcker för bokbloggarpriset 🙂

    Liker

    1. Ja, det kan fungere om det er en slags rød tråd og noen sammenheng mellom historiene, her ble det ikke det med unntak av at de var samlet på dette bedehuset til slutt og det til tross for at de ulike historiene hadde en lang tidsperiode mellom seg. For meg det bare merkelig og rart.

      Liker

Kommentarer er stengt.