Det var Rose – Marie som gjorde meg oppmerksom på denne boken med dette innlegget i helgen som var. Og de som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at jeg interesserer meg veldig for tema som har med slaveri og raseskillet å gjøre, denne boken ble rett og slett et «must» for meg å lese!

Boken som heter A Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave på originalspråket kom ut for første gang i 1845, for 170 år siden, og er en førstehåndsberetning  som gir et direkte innblikk i sørstatenes slaveri.

Frederick Douglass ble født på en plantasje i Maryland i 1818 og het opprinnelig Frederick Augustus Washington Bailey. Før han var et år ble han tatt i fra sin biologiske mor og en eldre kvinne ble satt til å passe på ham. Kun få ganger i løpet av livet sitt fikk han møte sin mor før hun døde når han var syv år gammel. Faren hans var hvit og noen har antydet for ham at det var husherren som var faren hans. Dette har aldri blitt bekreftet men  etter det jeg har forstått så var det veldig vanlig at husherrene satte barn på de kvinnelige slavene sine og ofte var det for å sikre seg enda mer arbeidskraft som de kunne eie. Ofte levde disse slavene  under mye verre forhold enn sine medslaver fordi husfruen ofte hadde et vondt øye til disse barna.

Vi får ta del i hans barneår hvor han levde under meget fattige kår, slaveeierne gav ikke barna sko eller mye klær, kun to nye skjorter pr år og ble de for liten eller utslitt  før neste rasjon ble delt ut så måtte man klare seg uten til i mellomtiden. Ikke alle slaveeierne gav slavene sine nok mat og av og til måtte de stjele mat enten av plantasjeeieren eller hos naboer, med den vissheten om at de ble straffet på en grusom måte om det ble oppdaget.

Den som er ukjent med slaveeiertilværelsen ville blitt forbauset over å se hvor lett slaveeieren kan finne motiver for å piske en slave. Bare et blikk, en uttalelse, en bevegelse- en feiltakelse, et uhell eller svikt i krefter – alt kan når som helst føre til at en slave blir pisket!

S.95

Etter noen år ble han forflyttet til Baltimore og der fikk han det noe bedre enn i Maryland, den nye husfruen lærte han å lese, noe som tok slutt når dette ble oppdaget av husherren. Seinere lærte han seg å skrive ved hjelp av sønnen deres Thomas som han var satt til å passe på.

Mye av det Frederick Douglass forteller har jeg hørt før gjennom flere romaner jeg har lest om temaet, likevel ble det veldig spesielt å lese denne boken siden den er ført i pennen av en som selv har kjent slaveriets brutaliteter på kroppen. Han klarte å rømme og ble senere en fri mann. Han er den kanskje fremste pioneren og grunnleggeren av afroamerikaneres borgerrettsarbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter (Wikipedia)

Engasjementet hans stammer nok fra hans egen tilværelse som slave hvor han kjente på denne urettferdigheten  gjennom hele oppveksten og som han hatet så intens, og kanskje det er nettopp dette som gjorde at han engasjerte seg i kvinnerettigheter også,for i barndommen fikk han flere ganger se hvordan også kvinnene ble behandlet av sine eiere. Selv om jeg visste mye fra før fant jeg boken veldig lærerik likevel for en god del visste jeg ikke,som for eksempel  at «slavefortellinger» er en egen sjanger. Og nettopp denne boken er en av de tidligste bøkene i denne sjangeren som bidro til opphevelsen av slaveriet. Abraham Lincoln skal ha sagt til Harriet Beecher Stowe  når han møtte henne noen år etter at Onkels Toms hytte kom ut, «Så dette er den vesle kvinnen som startet denne store krigen.» ( Borgerkrigen) mens sannheten er at  En amerikansk slaves liv kom ut hele syv år før den mye mer kjente Onkel Toms hytte.

Jeg merker at jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette temaet og denne boken, for jeg blir mektig provosert over hvordan slaveeierne behandlet slavene sine, og ikke minst fordi de på den tiden trodde det var deres rett å eie andre mennesker, bestemme over livet deres. Behandler dem på de grusomste måter bare fordi de kunne og fant det for godt akkurat der og da.

Jeg ble imponert, i likhet med andre som har lest boken hans, over det gode språket, og dette er noe oversetteren tar opp i sitt etterord også. På den tiden den ble utgitt for aller første gang av Massachuttes anti-slavery society ble folk overgitt over at dette var en tidligere slave som ikke hadde noe skolegang bak seg men  som likevel snakket som en velutdannet mann. Oversetteren mener at Frederick Douglass har to stemmer han bruker i boken sin og jeg siterer: En enkel og likefrem stemme med rot i det unge sinnet som kjenner slaveriet på kroppen, og en deklamatorisk stemme med rot i visjonene til den ambisiøse politiske filosofen og oratoren som har lest sin Bibel og sin Shakespeare. 

Med skam å melde så har ikke jeg lest Onkel Toms hytte men det har jeg tenkt å gjøre noe med, og som det står i etterordet og på Wikipedia så har F Douglass skrevet hele tre biografier hvor denne da blir regnet som den viktigste. Jeg kjenner likevel at jeg kunne tenke meg å lese de to andre bøkene også, og håper at forlaget sitter med planer om at de også skal oversettes.

Jeg anbefaler boken til alle som er interessert i historie, og kanskje spesielt de som er interessert i tematikken som ble tatt opp i denne biografien. Og for de av dere som ikke har lest Rose-Marie sin omtale av boken så anbefaler jeg deg til å gjøre nettopp det, og der finnes også link til den norske og amerikanske Wikipedia for de som vil finne ut enda mer om Frederick Douglass.

Forlag: Vidarforlaget
Original tittel: A Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave
Norsk tittel: En amerikansk slaves liv
Forfatter: Frederick Douglass
Oversetter: Frode J Riopelle
Format:Innbundet
Sideantall: 165
Utgitt: For første gang i 1845
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Frederick Douglass (1818–95) var en afroamerikansk borgerrettighets­aktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann. Han ble født som slave, men rømte og ble senere en fri mann. Han er kanskje den fremste pioneren og grunnleggeren av afro­amerikanernes borgerretts­arbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter. Douglass var ikke bare den mest berømte afro­ameri­kaneren i det nittende århundret; ved livets slutt var han en av de mest berømte amerikanerne uansett etnisk bakgrunn. Han regnes av mange som en av USAs «Founding Fathers»(  Fra forlagets nettside)

HILSEN BEATHE