Forlag: Silke ( Vigmostad og bjørke)
Original tittel: Kranvridarna
Norsk tittel: Kranvriderne
Forfatter: Karin Brunk Holmqvist
Oversetter: Elisabeth Haukeland, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 256
Utgitt:2014
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Karin Brunk Holmqvist er født i 1944 og er en Svensk forfatter. Ved siden av å være forfatter har hun jobbet som magiker,sosialarbeider og politiker.Tidligere har hun utgitt følgende bøker på norsk Potensgiverne, Rapsgubbene, Sirlige gentlemen ønskes, Rosa elefanter og Kaffe med musikk, Høyt henger de og søte er de og Steinhimmelen som kom ut tidligere i år. Bøkene hennes er veldig populære i Norge og har over 500 000 lesere.

 

 

 

 

 

 

 

Etter et heller nervepirrende møte med innbyggerne i Øystese i boken Kledd naken så ble det kjekt å kunne roe ned nervene i et møte med en annen bygd i Österlen i Sverige denne gangen og noen herlige eldre som jeg kaller de for, karakterene til Brunk Holmqvist.

 

Denne gangen tok jeg turen til den fiktive bygden Spjutstorp for å treffe  blant andre det eldre søskenparet Hjalmar og Edit som jeg regner som bokens to hovedpersoner. Hun er pensjonert og tar seg godt av broren sin, mens Hjalmar fremdeles er i gull jobb. De bor sammen i foreldrenes hus slik de har gjort hele livet.

Som alltid på slike steder går sladderen, og der det sladres aller mest er kanskje i damenes vinklubb. Det ryktes blant annet om at den skandalebefengte Rita har flyttet tilbake til hjembygden, og ikke minst at Artur Alfredsson har byttet ut konen sin – igjen!

 

---

Da de hadde hatt møtene sine en stund, bestemte de at klubben måtte få et navn. De hadde en mase tullete forslag, men ble til slutt enige om kranvriderne. Det var Gudrun som hadde klubben hemme hos seg den kvelden. Hun var i likhet med Edit ingen vinkjenner og hadde kjøpt billig pappvin i Tyskland, som de skulle smake den kvelden. Gudrun satte pappkartongen på bordet, og venninne fikk tappe vin i glassene selv. Dermed fikk vinklubben navnet sitt.

S. 10-11

---

 

Bygden er i ferd med å dø ut og da den siste nærbutikken gikk konkurs mobiliserte innbyggerne til innsats for å vekke bygden til live igjen.

Til bygden kommer også eiendomsmeglerne, Mats og Fredrik som er ute etter å selge de mange fraflyttede tomtene rundt  omkring…

---

 

Hjalmar satt ved kjøkkenbordet og trommet rastløst på en gammel avis. Det føltes alltid tomt når Edit ikke var hjemme. Han tenkte alltid tilbake på da de pleide å sitte her sammen med foreldrene sine i oppveksten. De gangene de ble hørt i lesker og fikk mor Bettys pannekaker med hjemmelagd bringebærsyltetøy. Og her sitter Edit og jeg fremdeles sammen og spiser måltidene våre. Ja, Gud velsigne Edit. Hun var hans klippe her i livet. De hadde alltid betrodd hverandre alt,men Rita hadde han ikke nevnt.

S. 131

---

 

 

En herlig bok som jeg storkoste meg med! Selv om dette ikke er «stor» litteratur, og det hele kan virke noe banalt og uskyldig så syntes jeg det er fint å titte innom disse menneskene og bli litt kjent med dem. Holmqvist er god på å lage disse herlige eldre karakterene som du blir mer eller mindre glad i underveis i lesingen. Aller best likte jeg kanskje Edit, Gudrun og deretter den godeste Hjalmar, og som alltid er karakterene låst fast i det gamle, tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, «Kvinner steller hjemme – mens mannen jobber ute».  Det skjer jo ikke all verden her, sånn egentlig, eller, jo, litt skjer det jo, men bare beskrivelsene av vanlige dagligdagse gjøremål er fin underholdning og når jeg leser disse bøkene blir jeg nesten tatt litt med tilbake til min egen barndom hvor jeg ofte satt på kjøkkenet til min kjære mormor og hun fortalte historier fra hun var liten eller ung dame. Noe av det kjekkeste jeg visste. ikke at min mormor minner så veldig om disse karakterene, de er nok flere hakk mer troskyldige enn det jeg mistenker at hun var i sin tid, men likevel.

Etter åtte bøker er jeg fremdeles ikke lei av disse herlige eldre, og selv om mesteparten av handlingen kanskje er forutsigbar så det holder så liker jeg det. Og av og til er det kjekt med slike bøker som bare gir deg lettbeint underholdning for du trenger det akkurat der og da, slik jeg gjorde denne gangen.
Jeg heier på Holmqvist og håper hun skriver noen bøker til!

 

HILSEN BEATHE